Nyhetsbrev 05/2020

Svensk eldreomsorg er særlig hardt rammet under koronaepidemien. Nå pågår en svensk debatt om hvilke konsekvenser kommersialisering, markedsretting og innsparing har for smittevernet. Eldreomsorgens lave status åpner for smitten, konkluderte tre svenske forskere fra Stockholms Universitet.

Mange spørsmål er ubesvart, men forskere som har fulgt eldreomsorgen tett, mener at ressursknappheten har bidratt til det sørgelige omfanget smitten har fått blant de skrøpeligste eldre. Fagorganisasjoner i Sverige peker på press på lønns- og arbeidsvilkår og fragmentering. Lars Lindberg, tidligere sjef med mange års erfaring i hjemmetjenesten i Stockholm, har uttalt til Aktuellt: «Jeg kan ikke helt forstå overraskelsen over at det sprer seg. Vi har så dårlig utdannet personale uten smittevernutstyr, som dessuten er timeansatte. De har ingen sykelønn, de kan ikke være hjemme om de hoster, da har de ikke råd til å betale husleien.» Forskerne ser paralleller i flere europeiske land, også Norge.

Problemene i svensk eldreomsorg var dokumentert lenge før korona-epidemien. Den norske regjeringen vil likevel i regjeringserklæringen Granavolden-plattformen, innføre svensk modell for norsk eldreomsorg. Med de erfaringene Sverige nå gjør seg, fremstår den norske regjeringens politikk som mer uklok enn noen gang. Dette skrev For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen om i Agenda Magasin og en versjon av artikkelen kan leses her.

Den helhetlige gjennomgangen og endringen av barnehageloven er utsatt for tredje gang. For velferdsstatens Elin Skrede kommenterte i Utdanningsnytt (7.5.20) at regjeringen mangler handlekraft i møte med barnehagelobbyistene, og at et allerede svakt lovforslag nå står i fare for å bli helt utvannet. Samtidig har regjeringen sendt flere viktige endringer i Barnehageloven til Stortinget i en samleproposisjon for hastebehandling (30.4.20), til overraskelse for mange.

Her foreslår regjeringen noe de omtaler som en «språklig presisering» i kapitlet om krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager: De foreslår å fjerne formuleringen om at barnehagen kan ha et «rimelig årsresultat”, og erstatte den med at barnehagen kan “disponere et eventuelt årsresultat fritt». En liten endring som potensielt vil ha store konsekvenser for muligheten til å fjerne eller redusere de kommersielle barnehagenes mulighet for spekulasjon med offentlige midler. Det er verdt å huske på at da «rimelig årsresultat» ble innført i 2012, så var det et svar på kravet om å følge Friskolelovens profittforbud.

Flere opposisjonspolitikere reagerer på samleproposisjonen, både med tanke på innhold og prosess, og mener det er knyttet for stor usikkerhet til hva disse endringene vil medføre. Les gjennomgang av saken og mer om hvilke endringer det er snakk om her.

Jernbanepakke IV ble i begynnelsen av mai oversendt Stortingets Transport– og kommunikasjonskomité for behandling. Det ble lagt opp til et tidsrace på linje med det vi så i forbindelse med hasteinnføringen av jernbanereformen i 2015. Stortinget ble gitt litt over en måned fra oversendelse til votering. Komiteen har besluttet at behandlingen skal utsettes til oktober, med begrunnelse i jernbanepakkens mulige konflikter med Grunnloven.

Mange venter fortsatt på å få utbetalt dagpengene de har hatt krav på siden mars. Om lag 440.000 er permittert i Norge (per juni 2020), og regjeringens raske og tillitsbaserte «kontantstøtte» til bedriftene står i sterk kontrast til hva som ikke er gjort for de permitterte og de som nå står uten jobb.

Midt i krisa der hundretusener ikke har fått rettmessige utbetalinger, melder Frifagbevegelse (3.6.20) at dagpengesatsen på 80%, som skulle sikre lavlønte permitterte, vil fases ut allerede fra november 2020. Regjeringen mener det er «viktig at permitteringsordningen er utformet slik at omfanget av permitteringer ikke blir unødig høyt eller langvarig», og at «høy kompensasjonsgrad kan gi permitterte svake insentiver til å søke annet arbeid».

I mai ble det i klart at permitterte kan komme til å stå uten lønn eller dagpenger i sommer. Samtidig melder 40% av NHOs bedrifter at de sliter med å betale ut feriepenger til sine ansatte, ifølge en artikkel i Børsen 21.mai. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterer tre umulige valg for de ansatte, uten å gi politisk drahjelp. Han velger å fremheve en unntaksregel i ferieloven, og oppfordrer de som trenger penger i påvente av dagpenger om å søke sosialhjelp. Her avsløres en manglende vilje til å bistå hundretusener av arbeidere i en håpløs situasjon. Les mer om saken her.

Øystein Søreide, direktør i Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter) tilslører debatten om kontroll og regulering med data (Klassekampen 9.5.20). I innlegget En redelig datadebatt kritiserer For velferdsstatens Helene Bank, og medlem i Attacs styre Håkon Edøy Hanssen, debattmetoden til Søreide. Gang på gang gjentar Søreide at forslagene som er tatt fram av Bank i artikkelen Ber om offentlig datakontroll vil føre til en «låsing av dataene slik at de aldri blir nyttiggjort». Dette er det ingen som har sagt eller ment i ovennevnte serie. Vil Søreide diskutere digital økonomi, er det lurt å forholde seg til det som er sagt, skriver Bank og Hanssen.

Samme dag som Søreides innlegg slapp NRK en serie oppslag om Sporing av mobiler. Oppslagene viser hva politisk unnfallenhet kan føre til; i dette tilfellet at folk kan spores overalt (hjemme, på sykehus og krisesentre, til og med forsvarets eget personell på forsvarets egne anlegg).

Etter kronikken Smittestopp, datasporing som Helene Bank skrev i Klassekampen (16.4.20), startet avisa en lengre serie om databruk og datakontroll, hvor også Abelia-direktør Søreide ble intervjuet. Her kommer det frem at han er skeptisk til en digital selvråderett. «Norge er et lite land med relativt små datasett på helseområdet. Vi ønsker å legge til rette for å kople helsedata fra flere land i en felles database», uttaler han. Det er å håpe på en redelig datadebatt, der kommersielle interesser sier hva de egentlig ønsker, framfor å sette merkelapper på folk som ikke er enige.

Gjennom tre videoer tar Handelskampanjen opp de store spørsmålene i den digitale økonomien: data og eierskap, sikkerhet og beredskap og arbeid. Hvorfor er data en viktig ressurs for selskaper som Facebook og Google? Hva skjer med personvernet vårt om denne dataen skal flyte fritt over landegrenser?

Fri flyt av data, forbud mot lokal datalagring og teknologioverføring er noen av forslagene som foreslås i en internasjonal e-handelsavtale i Verdens handelsorganisasjon (WTO). I disse tre korte videoene er sentrale spørsmål rundt digital økonomi tatt opp:

• Hvor går samfunnsutviklingen og hvem har eierskap til data?
• Ivaretas sikkerhet og beredskap når offentlig data lagres i Microsoft-skyen eller sendes ut av landet?
• Hvordan påvirker denne utviklingen ansatte? Hvilke krav kan stilles til innsamling og bruk av data på arbeidsplassen?

Videoene kan ses på handelsekampanjens temaside Digital økonomi, Facebook og YouTube.

7. Solidaritetens grenser?

Koronakrisa har gjort samfunnets skjevheter og sårbarheter åpenbare, skriver Jonas Bals i Dagsavisen (27.5.20). Korona-pandemien tvinger fram en diskusjon om hvordan vi har organisert viktige samfunnsfunksjoner. «Er det et uttrykk for tvilsom nasjonalisme å se kritisk på hvordan vi har ordnet arbeidslivet, samfunnsberedskapen og matproduksjonen vår?», spør han.

Bals minner oss på hvordan fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen historisk sett er global, men også hvor lett det er å hindre en slik internasjonal solidaritet: «Spørsmål som matforsyning, samfunnsberedskap, arbeidskraftbehov og miljømessig bærekraft blir enklere dersom det ikke kastes ut beskyldninger om nasjonalisme og proteksjonisme i tide og utide», skriver han.

Dette innlegget bidrar til å skape en ramme for kritikk og nye forslag innen både handelspolitikk, beredskap og arbeidslivet, samtidig som det skapes et helt nødvendig skille til høyrenasjonalisme og fremmedfrykt.