Skrevet av Helene Bank, fungerende daglig leder i For velferdsstaten
Opprinnelig publisert i Klassekampen 28.7.20
Under kriser roper kapitalen på staten. Gang på gang opplever vi at stater reagerer ved å nasjonalisere gjeld og gi omfattende lånegarantier, kontantstøtte til selskapene, lempe på kravene til å ivareta ansatte, og å gi bort fellesressurser. De samme politikerne har uendelig og naiv tillit til at næringsaktørene leverer på de politiske ønskene som framsettes i festtalene.
Det skjedde etter finanskollapsen i 2008. Det skjer i utvidet form nå under koronakrisa, som er samtidig med krisene i realøkonomi og klima.
At Solberg-regjeringen bruker masse penger, og at bedriftseierne roper på staten, betyr ikke at de er enige i statens rolle i sosialdemokratisk forstand.
Det er ingen sosialdemokratisk dyd å bruke mange penger! Tvert imot. Om vi skal snakke om en sosialdemokratisk stat må vi snakke om å styre markeder og stille krav til aktørene til gode for fellesskapet, ansatte og framtida. Dette har ikke skjedd under koronakrisa.
Krisetiltak og hastevedtak vår 2020 har vært helt i tråd med markedsreformer, som de siste 50 årene har skeivfordelt makt i samfunnet: mellom arbeid og kapital, fellesskapet og kapital, og senter-periferi. Finanskapitalens interesser for å øke avkastning favoriseres. Denne interessekampen retter seg inn mot å utvide markeder, la markedene styre og å liberalisere økonomier nasjonalt og globalt.
Markedsrettingen har fulgt seks hovedstrategier:
- Geografisk – gjennom frikonkurransepolitikk og markedsadgang i utviklingsland, og det som i EU kalles «de fire frihetene». I Frihandelsavtalene og WTO råder bestevilkårsprinsippet, og begrenser muligheter for konsesjonsregler for utenlandsk kapital, for arbeidslivspolitikk og arbeiderkamp
- Gjøre alt til marked – inkludert offentlige tjenester og naturlige monopoler som strømnett, drikkevann, telenett og jernbane
- Privatisere allmenningene – som vannressurser, omsettelige fiskekvoter, klimakvoter, felles natur og ressurser, patentmonopoler på medisin, gener, digital- og klimateknologi
- Deregulere finansmarkedene slik at ugjennomsiktige, spekulative finansprodukter og eiendomsspekulasjon fortsatt kan øke i en stadig større finansboble
- Presse lønninger og arbeiderrettigheter både gjennom å svekke arbeidsmiljølovgivning, liberalisere kapitalflyt, og arbeidsmigrasjon
- Digital økonomi og datainnsamling – ved å hindre at stater regulerer og utøver digital sjølvråderett (siden 1998)
Våren 2020 har gitt omfattende frislipp innen alle seks, fulgt av statlige milliarder.
Artikler og debatter innen alle disse felt har vist oss hvor det finnes engasjerte og kunnskapsrike mennesker og miljøer som kan være del av en ny alliansebygging.
Vi må ta tilbake forvaltning over naturen og naturressurser. Vi må bygge kriseberedskap og produksjonskapasitet basert på våre behov og fortrinn og framtidas behov. Utvikling av medisin skal tilhøre et globalt fellesskap. Velferd må løses i førstelinja uten profittaktører, og med tillit til at ansatte rapporterer avvik så tjenestene blir så gode som ressurser og kunnskap gir rom for. Vi må dele arbeid. Det trengs politikk for digital sjølvråderett uten overvåkingsregimer. Finansnæringen, skatteparadis og eiendomsmarkedet må reguleres og skattlegges, blant annet slik at boliger og offentlige bygg og tjenester ikke skal være spekulasjonsobjekt. Dette er eksempel på tiltak for fellesskap, fordeling, arbeid og fremtid.
Det trengs opprydding og ny kurs, og folkebevegelser som velger partier som tørr å styre. Vi må ta tilbake bit for bit – men ikke tenke smått. Vi må fordele arbeidet, støtte hverandre og gjøre hverandre sterke.
Det opprinnelige innlegget kan leses her.