Innholdsfortegnelse
- For velferdsstatens barnevernsrapport omtalt i Fagbladet
- Nytt lovforslag: Eldreomsorg, ikke marked
- [Webinar] Tilgang på medisin – veien fremover for legemiddelindustrien
- [Videoopptak] Politisk Pub: NAV – fra mistillitsstyring til velferd og arbeid
- Da dugnad ble klassekamp
- Busstreiken
- NPM-konferanse i november
|
|
1. For velferdsstatens barnevernsrapport omtalt i Fagbladet
I et intervju med Fagbladet om For velferdsstatens rapport Barnevern i markedsliberalismens tidsalder, sier Cathrine S. Amundsen at barnevernet har utvikla seg til et markedsbarnevern. Den delen av systemet som er knytta til kjøp, salg og konkurranse er så fremtredende og stor at det påvirker hele barnevernets arbeid.
– Rammene rundt førstelinjas arbeid legges der. I systemene, i finansiering, i ledelse, i organisering. Summen av det blir mindre faglig tillit til førstelinjen. Det blir mindre handlingsrom. Samtidig som barns og familiers medvirkning holdes fram som viktig i alle politiske dokumenter, har vi et system som nærmest strider mot tankegangen om at ungenes egen stemme skal bli hørt.
– Vi trenger et system og et barnevern som understøtter kjerneoppdraget, som faktisk er å hjelpe unger og familier, ofte med sammensatte problemer. Da må det være mulig å tenke mer helhetlig og å samarbeide. Systemet nå ligger langt bedre til rette for sammenlikning enn samhandling. I konkurranse skal det sammenliknes, og man skal vinne.
|
2. Nytt lovforslag: Eldreomsorg, ikke marked
Regjeringen sendte 08.09.20 på høring en godkjenningsmodell for fritt brukervalg for hjemmetjenester. Omtalt som «fast track til privatisering». Forbildet er Sveriges Lag om valfrihet (LOV). I Stockholm ble 62,3% av alle hjemmetjenestetimer utført av private og 50,7% av sykehjemmene var drevet av private (2016).
Resultatet av kommersialiseringen av velferden i Sverige er større geografiske og sosiale forskjeller i tilgangen til helse- og omsorgstjenester. I en kamp for en bedre norsk eldreomsorg bør vi ikke se til Sverige, for annet enn å unngå å innføre mer av det vi vet fungerer dårligst. Før kommunevalget ga For velferdsstaten ut rapporten «Hva bør vi lære av Sverige?». Rapporten beskriver svenske erfaringer med kommersiell velferd og markedsretting, med særlig vekt på eldreomsorg. Høyreregjeringen gjør at den er like aktuell foran høstens stortingsvalg.
|
|
3. [Webinar] Tilgang på medisin – veien fremover for legemiddelindustrien
Vi står midt i en global pandemi og utvikling av en vaksine er essensielt for å redde liv og få samfunnet og økonomien på beina igjen. Når en vaksine er laget, må den gjøres tilgjengelig. Det skjer ikke automatisk.
Patenter gir monopol for et legemiddel i 20 år, kostnader og prising holdes hemmelig. WHO har laget et forslag til hvordan rettigheter kan deles og tilgang sikres. Hvem kommer til å «eie» vaksinen når den er utviklet? Hvordan skal vi sikre at alle får tilgang på vaksinen til en rimelig pris? Hvordan sikre at offentlig støtte som gis til utvikling av vaksine, fører til teknologi og medisin som er tilgjengelig for alle?
For velferdsstatens Helene Bank er med i panelsamtalen når Handelskampanjen arrangerer webinar 6. oktober, kl 13-14.30 (program her, og påmelding her). Leger Uten Grenser og Kirsten Myhr, farmasøyt spesialist i sykehusfarmasi med Master i folkehelse, deltar også. Tidligere innlegg fra For velferdsstaten i debatt om priser, patenter og medisinmonopoler er «Pengene eller livet», og «Dødelig helsepolitikk».
|
|
4. [Videoopptak] Politisk Pub: NAV – fra mistillitsstyring til velferd og arbeid
NAV-skandaler og økende fattigdom – hva har skjedd med velferdsordningene, retten til arbeid og verdighet for de som ikke kan jobbe? Den statlige Arbeidsmarkedsetaten (A-etat) og Trygdeetaten ble i 2006 slått sammen med de kommunale sosiale tjenestene, til det som ble dagens NAV. Løftet til brukerne var at de nå skulle få en dør og en saksbehandler og dermed enklere tilgang og oppfølging. De ansatte støttet formålet, men ikke det som fulgte: Målekort, tellekanter, arbeidslinja med økende fattigdom og mistillit til ansatte og de innbyggere som trenger fellesskapets bistand.
Hvordan kan vi komme fra konsulentstyre og tellekanter til skjønn og medbestemmelse? Hva skal til for at vi i framtiden har velferdstjenester basert på tillit til oss som innbyggere og ansatte, slik at fellesskapet fungerer fra førstelinja til de som legger til rette i kommune og stat?
15. september arrangerte For velferdsstaten Politisk Pub i samarbeid med LO i Oslo og DeFacto kunnskapssenter for fagorganiserte. I panelet satt Ebba Wergeland – spesialist i arbeidsmedisin, Stine Westrum, fagforeningsleder Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo, Steinar Halvorsen, FO-tillitsvalgt bydel Frogner, Torstein Brechan, tillitsvalgt NTL NAV og Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen. Se videoen her og bli klokere.
|
5. Da dugnad ble klassekamp
Dugnad ble det kalt, da helsepersonell fikk svekket sin rett til hviletid over natta; da lærerne plutselig måtte jobbe døgndrift for å ivareta undervisning til barn under stadige rop om at de «sårbare» ikke ble ivaretatt. Dugnad het det når ufrivillig deltidsarbeidende og ringevikarer mistet halve lønna og de permitterte og ledige møtte et NAV-system like ridd av mistillit til dem, som regjeringen møtte bedriftenes kontantstøtte med tillit. I denne utgaven av Sentralposten (nr. 3 2020), medlemsbladet til Norsk tjenestemannslag Sentralforvaltningen, skriver For velferdsstatens Helene Bank om hvordan krisetiltak og dugnadsbegrepet misbrukes.
Finansinstitusjonene fikk økt frihet og negativ styringsrente, flyselskapene fikk lånegarantier med sikkerhet i fellesskapet, oljefondet ble tappet for å gi kontantstøtte til småbedrifter så de kunne betale faste utgifter til huseiere, mens krisehjelp til kommunene ikke er i nærheten av å dekke de faktiske kostnadene. Kommunal velferd, kommunale koronatiltak til helse, omsorg og undervisning, rammes nå av dette. Lokaldemokratiet strupes mens regjeringen og toppen av næringslivsaktørene stråler av handlekraft og velstand.
– Vi må ta tilbake bit for bit – men ikke tenke smått skriver Bank, det trengs opprydding og ny kurs, og folkebevegelser som velger partier som tørr å styre. Vi må fordele arbeidet, støtte hverandre og gjøre hverandre sterke. Les artikkelen her.
|
|
6. Busstreiken
Søndag 20. september tok en samlet allianse av bussjåfører fra Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet, Fellesforbundet og Norsk Jernbaneforbund sine medlemmer ut i streik. I 2006 inngikk arbeidsgiverne og bussjåførene en avtale om at busslønna skal opp på linje med industriarbeiderne, men de siste årene er avstanden til industriarbeiderlønnen blitt stadig større og arbeidsbetingelsene presses stadig. I år gikk NHO—Transport med henvisning til koronapandemien fra det som står i tariffavtalen. Bussjåførene har også fått en stadig mer stressende og presset arbeidshverdag, som går på sikkerheten løs.
– Anbudsregimet i bussbransjen gjør at arbeidstiden presses, lønna holdes nede og fører til uverdige arbeidstidsordninger, sier forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund Jane Brekkhus Sæthre til NTB. Stadige anbud fører både til press på arbeidsvilkår, slik at bussjåførene ikke en gang får tid til å gå på toalettet i arbeidstiden (Klassekampen 22.9.20), og at sikkerhetssjekken av bussene må foregå på fritiden. Alternativet til anbud er offentlig egenregi. Det er ikke et forhandlingstema, men et politisk spørsmål.
|
|
7. NPM-konferanse i november
11. november arrangeres det en konferanse om konsekvensene av økonomiske styringsprinsipper og New Public Management i de offentlige tjenestene på Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Drammen.
Initiativtakere, som blant annet inkluderer For velferdsstaten, har ulike fag-, forsknings- og erfaringsforankringer innenfor helse-, sosial- og velferdssektorene i Norge. De ønsker å kaste lys over ulike problemstillinger knyttet til NPM og inviterer til diskusjon om andre og bedre måter å organisere velferdsstatens tilbud på. Bidragsytere inkluderer Arne Johan Vetlesen, NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og RIO-leder Kenneth Arctander.
I tillegg til fysisk deltakelse i Drammen vil det også være mulig å overvære konferansen via skjerm. Arrangementet vil også videostrømmes. For mer informasjon om program og påmelding, se her.
|
|
|
|
For velferdsstatens personvernspolicy for nyhetsbrev og annen informasjon kan leses på våre hjemmesider. |
|
|