Av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten, publisert i Dagens Næringsliv 8.12.20.
NHO-direktørene Almlid og Kaltenborn sier de vil ta et oppgjør med stråmannsargumentasjon og usaklig retorikk i velferdsdebatten, men baserer hele sitt innlegg på en stråmann (DN 1.12.20). Ifølge Almlid og Kaltenborn ønsker deres motstandere offentlig monopol på velferdstjenester.
Så vidt meg bekjent, og jeg har deltatt i denne debatten i et tiår, er de sentrale uenighetene knyttet til kommersielle aktører og medfølgende bruk av markedsmekanismer. NHO forholder seg altså ikke til at vi skiller mellom ulike private aktører, og at dette er et helt sentralt poeng i debatten. Et slikt skille ligger også i både mandatet til og utredningen fra Velferdsutvalget som NHO omtalte i sitt innlegg. En utredning vi ser fram til å lese og debattere.
Kommersielle bedrifter har og skal ha et profittmotiv og de opererer i markeder. Vi mener at disse mekanismene er ødeleggende i offentlig finansierte velferdstjenester. Åpning for kommersielle aktører i velferden har naturlig nok den effekten at offentlige velferdskroner overføres til private lommer. Dette opprører mange fordi man mener at skattefinansierte velferdstjenester skiller seg andre tjenester og markeder. Derfor at privat fortjeneste vært en sentral del av denne debatten. Men mer alvorlig for velferdstjenestene er at markeds- og konkurranselogikken dreier fokus fra tjenestenes samfunnsmessige formål over til økonomiske effektivitet og kvantifiserbare størrelser. Det trengs bare én kommersiell aktør, og den trenger ikke gå med overskudd en gang, for at en velferdssektor endres fra velferdslogikk til markedslogikk.
Når NHO med stor patos etterlyser fakta og seriøs debatt fremfor polariserende påstander og usaklig stråmannsretorikk, bør det være et minimum at de gjengir sine mot meddebattanter noenlunde korrekt. Ønsker NHO en saklig debatt om fremtidens organisering av offentlig finansiert velferd, må de starte med å forholde seg til sine motstanderes faktiske argumenter.