Nyhetsbrev 4/2021

av | mai 11, 2021 | Nyhetsbrev

Innholdsfortegnelse

  1. Ny privatiseringsiver setter velferdstjenestene i spill
  2. Tillitsreform: Endring som monner
  3. Hullene i NAV-systemet
  4. Fortsatt høy temperatur i barnehagedebatten
  5. Handelspolitisk redegjørelse
1. Ny privatiseringsiver setter velferdstjenestene i spill

8. juni behandler Stortinget regjeringens lovforslag om fritt brukervalg i hjemmetjenestene. Forslaget er en snarvei til privatisering, etter modell fra Sverige. For velferdsstaten har skrevet et notat (FV notat 2 2021) om konsekvensene av regjeringens lovforslag, og hvorfor kommunene bør avvise det.

I kronikken Eldreomsorgen står på spill, skriver Siri Follerås, leder Fagforbundet Pleie og Omsorg i Oslo, og For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen, at økt valgfrihet for eldre, pårørende og ansatte går gjennom økt grunnbemanning og hele stillinger. Norge kan ikke gjøre eldre til kunder i et marked, fordi regjeringen synes og tror det vil gi valgfrihet for de sterkeste av dem. Kronikken stod i Dagbladet 21.04.

I politisk lunsj, «Lær av Sverige- ikke privatiser eldreomsorgen», deltok blant andre Follerås og Amundsen, hvor de snakket om regjeringens lovforslag og konsekvensene samme lov har i Sverige. Podcasten er et samarbeid mellom LO i Oslo, De Facto og For velferdsstaten og kan høres her.

NHO Service og Handel driver en kampanje kalt Velferdsmiks. NHOs mål er å åpne nye markeder i de fellesfinansierte velferdstjenestene for sine medlemsbedrifter. I et innlegg sendt lokal- og regionalaviser over hele landet skriver NHO at «Er du ikke fornøyd med tjenestene fra det offentlige, så bør du kunne velge en privat leverandør (…) uten at dette koster deg noe ekstra». I svaret Fellesskapet er veien til frihet, skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen at når noe høres for godt ut til å være sant, så er det ofte det. Valgfrihet oppnås ikke gjennom privatisering. Innlegget stod blant annet i Trønderdebatt 04.05.

Kampanjen Velferdsmiks hevder at kommersialisering av velferdstjenestene er en velprøvd norsk suksess. I svaret Velferdsmiks er historietriks, skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen blant annet at aksjeselskap i skole, barnevern, rus- og eldreomsorg, aldri bygde velferdsstaten. Velferdsstaten ble bygd ut av det offentlige, i langsiktige samarbeid med ideelle organisasjoner uten profittmotiv, som fagbevegelsen, sanitetsforeninger, husmorlag, og avholdsbevegelse. Innlegget stod blant annet i Trønderdebatt 10.05.

 

 

2. Tillitsreform: Endring som monner

«Skal tillitsreform lykkes er det helt avgjørende at de rødgrønne politikerne ikke lar seg vippe av pinnen dersom de gamle måltallene peker nedover. De må stå for sin politikk, selv om det skulle storme. Og stormen vil komme. Dette er et lengelevende system med en forlokkende indre logikk og sterke forsvarere. Vi må heller ikke glemme at forenklede målesystemer passer som hånd i hanske med en overeffektivisert journalistikk der en av paradegrenene er å konfrontere politikere med målinger som går opp og ned. Men et nytt system kan ikke forsvares på det gamle systemets premisser. Større tillit til faglige vurderinger i førstelinja avhenger av et oppgjør med målesystemets banalisering av det førstelinja «produserer».» Les hele Linn Hernings tekst om det nødvendige oppgjøret med New Public Management og kravene til en tillitsreform som monner her.

 

 

3. Hullene i NAV-systemet

-Det er billigere for Nav hvis brukerne bare fikser ting selv. Dermed får ikke folk hjelpen de trenger, mener Linn Herning, som selv ble Nav-bruker. Hør Linn Herning i podkasten Røsla sin episode om NAV. Linn forteller om sitt møte med NAV og hvordan dagens system fungerer dårlig for de som trenger det mest. Du får også høre hvorfor varahovedtillitsvalgt i NTL Nav, Lars Eide, mener NAV-ansatte er moderne fabrikkarbeidere.

Frifagbevegelse, som lager podkasten Røsla, har i tillegg til podkasten laget intervjuer som du kan lese på deres sider. Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker og Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere.

 

 

4. Fortsatt høy temperatur i barnehagedebatten

Debatten rundt Private Barnehagers Landsforbund (PBL) fortsetter. Vårt notat, om hvordan de kommersielle storaktørene styrer interessepolitikken i organisasjonen, har ført til en rekke oppsiktsvekkende utspill fra PBL ved direktør Anne Lindboe. Til tross for at direktøren avviser alt innholdet i notatet, har hun ennå ikke kunnet vise til noe konkret som er feil.

Hovedinnholdet i notatet ble 20. april lagt fram av For velferdsstatens Elin Skrede og Linn Herning i en lanseringssending. I samtalen deltok også Bente Seierstad, daglig leder i en tidligere PBL-barnehage, og Lina Aas-Eng, tidligere barnehagevarsler, som delte sine erfaringer med organisasjonen. Samtalen sneiet også innom PBL og Lindboes reaksjoner på notatet. Det ble bemerket at PBLs reaksjoner på vårt notat, er vanlig i PBLs møte med kritikk av kommersiell barnehagesektor. Dette er altså langt fra første gang PBL møter kritikk med karakteristikker og angrep, istedenfor å gå inn i en saklig debatt om innholdet.

Direktør Lindboe påstår at barna kommer først for PBL. PBL er imidlertid en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for private barnehageeiere. De står dermed i en spagat, der hensynet til barna ofte viker for hensynet til barnehageeierne.  I vårt notat viser vi til en rekke slike saker, og at PBLs interessepolitikk systematisk favoriserer de kommersielle barnehagenes mulighet til å oppnå profitt. PBL-direktøren hevder at organisasjonsform er uvesentlig for kvaliteten i barnehagen, men som Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten, påpeker i et svarinnlegg i Klassekampen, er det en rekke forhold ved kommersialiseringen som påvirker kvaliteten og sektoren negativt.

 

 

5. Handelspolitisk redegjørelse

Handelspolitikk handler om mer enn kun næringslivets interesser og handel med varer. Handelspolitikk handler om miljø og klima, menneskerettigheter, demokrati, matsikkerhet, helse, sosiale rettigheter og samfunnsutvikling fra lokalt til globalt nivå. Handelskampanjen, der For velferdsstaten er aktivt medlem, har i flere år oppfordret våre folkevalgte på Stortinget til å innføre årlige handelspolitiske redegjørelser. Ettersom dette ikke skjer, har Handelskampanjen nå utarbeidet en egen handelspolitisk redegjørelse til norske folkevalgte og den politiske debatten. Formålet er en mer åpen og konkret diskusjon rundt konsekvensene av norsk handelspolitikk for utenrikspolitikk, innenrikspolitikk, miljøpolitikk, arbeidsrett, og velferdspolitikk. Se Handelskampanjens egen Handelspolitisk redegjørelse 2021.

 

 

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.