Nyhetsbrev 5/2021

av | jul 2, 2021 | Nyhetsbrev

Innholdsfortegnelse

  1. Barnehageutvalget – PBL marginalisert i eget utvalg
  2. «Velferdsmiks»? Vi må tenke sjæl!
  3. Kommentar: Kokt, norsk frosk
  4. Ofrer sikkerhet på jernbanen for konkurranse
1. Barnehageutvalget – PBL marginalisert i eget utvalg

Barnehageutvalget, ledet av statsforvalter Knut Storberget, la fram sin rapport 16. juni. Mot regjeringens ønske fikk Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i november 2020 gjennomslag for nedsettelsen av utvalget, gjennom sin politiske samarbeidspartner FrP. På PBLs nettsider kunne man lese at direktør Anne Lindboe og PBL takket FrP og gledet seg til at utvalget skulle sette i gang en helhetlig gjennomgang av finansieringen av private barnehager, en gjennomgang de lenge har etterspurt.

Det partssammensatte utvalget har bestått av medlemmer fra Virke, KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet, i tillegg til PBL. Men PBL endte med å bli marginalisert i sitt eget utvalg. Da valgte de å lansere en egen modell for finansiering, flere uker før utvalget offisielt publiserte sin rapport. Siden har debatten rast mellom PBL og deres støttespillere, og resten av utvalget. Som For velferdsstaten nylig har dokumentert, fører PBL en politikk som først og fremst tjener de store kommersielle aktørene i barnehagesektoren, og det er lite å finne i PBLs modell som vil begrense kjedenes fortjenestemuligheter.

Vi har nå tusenvis med utredningssider som, selv under borgerlig regjering, viser at barnehage egner seg dårlig som et kommersielt marked. Samtidig er de kommersielle barnehageselskapene og deres interesseorganisasjon PBL så klart uenige, og villige til å ta de fleste midler i bruk i sin kamp for fortsatt kommersialisering. Det er nå opp til politikerne å ta grep om barnehagesektoren. Vi trenger ikke flere utredninger. Vi trenger politisk handlekraft.

 

 

2. «Velferdsmiks»? Vi må tenke sjæl!

I lederen Myten om fritt brukervalg skrev Nationen 22. mai om lovforslaget Stortinget vedtok med to stemmers overvekt i juni om brukervalg i eldreomsorgen. Ap, Sp, SV, R og Mdg stemte imot. Nationen skrev blant annet: «Regjeringa vil ha «svenske tilstander» i norsk eldreomsorg. Men i Sverige har ikke privatiseringen medført noen valgfrihet. Tvert imot.» Bransjedirektør Torbjørn Furulund i NHO Service og Handel svarte Nationen i Skivebom om fritt brukervalg. Han skrev blant annet: «At ytterste venstrefløy i politikken ønsker å frata brukere valgfriheten og satse på kommunalt monopol er ikke noe nytt. Men det er bekymringsverdig at en ellers pragmatisk avis som Nationen vikler seg inn i en diskusjon der de ukritisk kjøper argumentene til For Velferdsstaten uten den minste antydning til refleksjon eller kritisk sans», og hevdet privatisering vil gi mindre ulikhet.

For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen svarte Vi må tenke sjæl og spurte: «Tror vi at direktøren i interesseorganisasjonen for kommersielle velferdskonsern vil åpne nye markeder for sine medlemmer når han ber om mer privatisering av offentlige velferdstjenester, eller tror vi at hans fremste mål er mer fellesskap og mindre ulikhet?» I svaret Jo, vi bidrar til fellesskapet, gjentok direktøren påstanden om at alle private aktører i velferdstjenestene motarbeides. Dette er del av NHO Service og handel sin kampanje velferdsmiks, der de likestiller kommersielle og ideelle aktører både historisk og i dag. I sitt svar Velferdstjenester nær folk, skriver Amundsen blant annet:

«I velferdstjenestenes barndom sikret ideelle organisasjoner uten fortjenestemotiv, tjenester som det offentlige ikke betalte for. Da velferdsstaten ble bygget ut tok fellesskapet over finansieringen og det offentlige drev tjenestene selv eller i samarbeid med de ideelle. At det offentlige i nyere tid kjøper tjenester av kommersielle bedrifter er noe annet. Bedriftene er ikke «et viktig supplement», fordi de ikke driver i tillegg til det offentlige, men istedenfor. Det finnes bare en finansieringskilde, den offentlige fellespotten, og de leverer tjenester Stortinget har bestemt at befolkningen har krav på. Når kommersielle bedrifter driver offentlig finansierte tjenester skaper de dermed ikke «arbeidsplasser både i byer, tettsteder og distrikter». Dersom de ikke var der, ville pengene blitt brukt i en offentlig tjeneste eller en ideell. Arbeidsplassene er betalt over den norske befolkningens skattesedler.»

 

 

3. Kommentar: Kokt, norsk frosk

Etter å ha lest boka «Det mørke Tyskland – ei reise blant høyreekstreme» sitter jeg med en sterk følelse av å være en kokt, norsk frosk. For det sies at frosker som legges i kaldt vann og kokes sakte tilpasser seg situasjonen til det er for seint, skrev Linn Herning i Klassekampen. Kommentaren Kokt, norsk frosk handler om hvordan høyrepopulistisk tankegods (og høyreekstremistiske handlinger) har preget det norske samfunnet uten at det har ført til et politisk oppgjør med dette. Og hvor nyttig det kan være å lese om politisk utvikling i andre land for å forstå gradvise endringer i sitt eget samfunn.

Etter kommentaren ble Linn invitert til Kulturytring Drammen for å diskutere Populisme og den norske kulturpolitikken. Diskusjonen ble tatt opp og sendt i Debatt i P2 den 21.juni. Opptaket kan for eksempel høres her: Kulturytring Drammen – Debatt i P2 – NRK Radio

 

 

4. Ofrer sikkerhet på jernbanen for konkurranse

«Sunn og god konkurranse viser seg å virke», uttalte samferdselsminister Knut Arild Hareide under stortingsdebatten 31. mai. Han snakket om jernbanereformen. Men vi har verken sett flere tog, flere eller mer fornøyde passasjerer, mer penger inn i statskassa eller billigere togbilletter. Hva er det som har virket?

Det vi har fått er flere jernbaneselskaper, mer byråkrati og mindre oversikt.
Regjeringen valgte å tvinge gjennom behandlingen av EUs jernbanepakke IV i slutten av mai. Pakken forsegler Jernbanereformen, som er regjeringens prestisjeprosjekt, og pålegger Norge en obligatorisk konkurranse. Konsekvensen er at store deler av den jernbanepolitikken sittende regjering har innført, ikke kan endres av et nytt politisk flertall.

I jernbanepakken gis EU myndighet til å bestemme hvilke togselskaper som skal få lisens til å drive person- eller godstogtrafikk i Norge. Vi risikerer dermed at selskaper norske jernbanemyndigheter har kastet ut tidligere, blir ønsket velkommen igjen på norske spor. Stortinget har overlatt til EU å bestemme hvem som skal kunne kjøre tog i Norge, hvor de skal kjøre og med hvilke tog. EU vil også avgjøre hvilke infrastrukturelle systemer vi skal ha og reglene rundt dem. Jernbanen er aldri sikrere enn sitt eget sikkerhetsregime. Nivået på det regimet er ikke Norge lengre herre over. For velferdsstatens Julie-Isabell Løvdal skriver om jernbanereformen og EU-pakka på våre nettsider her.

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.