Av Linn Herning og Cathrine Strindin Amundsen, For velferdsstaten
Trykt i Klassekampen 14.8.2021
Hvorfor driver Velferdstjenesteutvalgets leder kampanje for høyresidas politikk – i strid med Utvalgets egne konklusjoner?
I forkant av valgkampen har de kommersielle aktørene, høyresida og PR- bransjen gjort iherdige forsøk på å avlyse debatten om velferdsprofitt. Helt sentralt i deres kampanje er uriktige påstander om Velferdstjenesteutvalgets analyser og funn. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid at Velferdstjenesteutvalgets leder, professor Kåre Hagen, har gitt desinformasjonskampanjen faglig legitimering.
Etter mange år med debatt om velferdsprofitt, markedsretting og kommersialisering av velferden, vedtok Stortinget enstemmig i 2018 at et offentlig utvalg skulle granske private aktører i velferdsstaten. Jobben som utvalgsleder ble gitt til statsviter og leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, professor Kåre Hagen. Utvalgets utredning (NOU 2020:13) ble lagt fram 1. desember 2020.
Ved fremleggelsen slo Næringsminister Iselin Nybø fast at det «er godt å se at utvalget ikke har funnet utstrakt «superprofitt» i velferdstjenestesektorene». Dagen etter arrangerte tenketanken Civita frokostseminar. Der sa Hagen at han og 11 ekspertkolleger fikk i oppdrag å «gjennomanalysere de norske velferdstjenestene» og i resten av møtet ga han inntrykk av at de langt på vei har lykkes med det. Velferdstjenesteutvalget er imidlertid tydelig på at utvalget ikke lyktes med å gjennomanalysere økonomien fordi de mangler innsyn og tallgrunnlag. De mener det er «åpenbart uheldig at det er så vidt ressurskrevende og utfordrende å få oversikt over den reelle økonomien hos private leverandører av velferdstjenester».
Videre skriver de at høy oppkjøpsaktivitet, interesse fra utenlandske investorer og store salgsgevinster og goodwillbeløp indikerer at investeringer i velferdssektorene i Norge er lønnsomme. Flertallet utelukker derfor ikke at det realiseres meravkastning utover normalavkastning (superprofitt), men mener det ikke er mulig å anslå størrelsen på denne presist nok. Mindretallet gjør et anslag på 1,1 milliard i superprofitt kun i 2018. Hele utvalget er enige i at det på grunn av det mangelfulle tallgrunnlaget er vanskelig å konkludere om offentlige midler blir brukt effektiv og i tråd med formålet. Velferdstjenesteutvalget sier dermed at vi ikke kan vite om felleskapets midler går til barnehage, eldreomsorg, barnevern, eller om det forsvinner som profitt til kommersielle eiere.
Utvalget vurderer også at dersom en ser alle styringskostandene ved bruk av private leverandører under ett, så kan dette tilsi at samlede kostnader ikke blir redusert, men i verste fall øker, ved bruk av private leverandører. Høyre og NHO har likevel påstått ting som at «Velferdstjenesteutvalget slår fast at skattepenger som settes inn i privat velferd effektivt blir til velferd.» «I motsetning til hva Rødt, SV og Ap har påstått gang på gang, er det ikke utbyttefest og dårlige arbeidsvilkår i privat velferd. Dette bør firerbanden Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken, Trygve Slagsvold Vedum og Bjørnar Moxnes merke seg», sa Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.
Disse påstandene om velferdstjenesteutredningen kan altså ikke gjenfinnes i utredningen, så hvor kommer de ifra?
Svaret er Kåre Hagen. Vi har i et notat som lanseres i dag gjennomgått (og transkribert) utvalgsleder Hagens fremstillinger av utvalgets arbeid i opptredener hos det kommersielle barnevernsselskapet Humana, hos PR- Byrået Kruse Larsen, arbeidsgiverforeningen Spekter og hos Civita. Her har han kommet med uttalelser som at Velferdstjenesteutredningen viser at vi får mer velferd for pengene med «velferdsmiks», at kommersielle bedrifter ikke fortrenger ideelle organisasjoner, at utvalget har gjennomanalysert de private aktørenes økonomi og penger bevilget til velferdsproduksjon kommer fram til velferdsproduksjon, og at utvalget har gjennomanalysert lønns- og arbeidsforhold og finner ikke sosial dumping strategier.
Vi gjennomgår seks påstander fra Hagen som nå altså til stadighet gjentas av privatiseringstilhengere. Her er noen eksempler på Hagens uttalelser:
«sånn rundt 2015, med voldsom kraft så kommer det en påstand i offentligheten om velferdsprofitører, som i sin kjerne er en påstand om tre ting: det første er at offentlige midler som er bevilget til private velferdsleverandører, på en måte lekker ut, ikke sant; profitører. Det andre var en påstand om at det skjer en voldsom strukturendring mellom de private. Altså at de store konsernene fortrenger de ideelle og små leverandører. Og det tredje er at disse store driver en sånn type finansakrobatikk, at man skjuler store fortjenester. (…) for å gjøre en lang historie og seks hundre sider med NOU kort; påstanden stemmer ikke. Påstanden stemmer ikke. (…)
«Et element i denne påstanden om velferdsprofitt er at man tar utgangspunkt i at velferdstjenestene er arbeidsintensive tjenester, og så sier man at dersom en eier skal generere eller få til en svær profitt av dette så må det skje gjennom press på lønns- og arbeidsvilkår. At det presses nedover med en sosial dumping strategi. Da må jeg få lov til å si, i all beskjedenhet, at utvalget vårt har klart å få til, ved hjelp av statistisk sentralbyrå, en gjennomlysning av lønns- og arbeidsforhold så langt det overhode er mulig. Og vi har tittet på det under ulike arbeidsgiverkonstellasjoner (offentlig, kommersiell og ideell). Det vi
kan si med ganske stor strek under svaret er at vi finner INGEN indikasjon på at sosiale dumpingstrategier er en vesentlig forklaring på måten fortjeneste generes på blant private velferdsleverandører. (…) Det er jo ingen arbeidsgiver her som vil markedsføre seg med at man presser ned lønns- og arbeidsvilkår. Så vi håper at den debatten kan legges død, og at vi kan ha andre debatter.»
Disse resonnementene kan ikke gjenfinnes i utredningen, snarere trekker utredningen i motsatt retning. Utvalget dokumenterer blant annet at ideelle organisasjoner uten profittmotiv, de siste tiårene har tapt i konkurransen med kommersielle velferdskonsern med profittmotiv. Utvalget skriver at de ideelle har svekket sin relative betydning de senere årene. På alle tjenesteområdene, bortsett fra for friskolene, har konsernorganiserte, kommersielle aktører økt sin andel av de totale tjenesteleveransene.
Utvalget viser at det i gjennomsnitt er 9% lavere lønnsnivå hos kommersielle aktører. I noen sektorer er det betydelig lavere lønnsnivå. Utvalget mangler gode nok tall til å gi en fullgod oversikt over lønns-, arbeids og pensjonsvilkår, men viser til sektorvise sparingsstrategier på personalutgifter hos kommersielle aktører. Utvalget forventer at sterkere konkurranse og press på avkastning fra eiere, vil kunne gi ytterligere innsparing. Økt innslag av finansielle oppkjøpsfond på eiersiden øker dette presset ytterligere.
At man ikke har fått til å dokumentere noe, er ikke det samme som at problemet ikke eksisterer. Når det kommer til pengestrømmer, kvalitetsdebatt og konsekvenser i arbeidslivet, tar også denne utredningen forbehold på grunn av manglende tallgrunnlag. Pengestrømmene er vanskelig å granske fordi det er manglende innsyn i kommersielle bedrifters økonomi. Det er også umulig å objektivt måle kvalitet i velferdstjenester, noe utvalget beskriver godt med henvisning til forskning. Generell statistikk er heller ikke tilstrekkelig for å avdekke sosial dumping som utføres av selskaper som opererer i lovens gråsoner.
På mandag braker Arendalsuka løs. Den siste uka har det stadig poppet opp nye privatiseringsvennlige møter der Kåre Hagen skal delta. På mandag skal han til kampanjen Velferdsmiks der Bjarne Håkon Hanssen fra PR – byrået Kruse Larsen er møteleder. Hanssen var med å lansere kampanjen Velferdsmiks før forrige valgkamp for arbeidsgiver – og interesseorganisasjonene Spekter og NHO Handel og Service. Målet med kampanjen er økt privatisering av velferdstjenester. Spekter har trukket seg fra kampanjen, mens NHO fortsetter å bruke denne plattformen som om ingenting har skjedd.
Onsdag deltar Kåre Hagen i NHO og Private Barnehagers Landsforbunds (PBL) møte om «Verdien av private tilbydere», for deretter å delta i et møte hvor PBL er arrangør alene. Deretter går ferden til den kommersielle velferdsgiganten Aleris Helse der kontaktperson for møtet er PR- byrået Kruse Larens Mette Nilstad. De samme aktørene deltok i podcasten «Helsedebatten» 30. april, arrangert av PR- byrået Kruse Larsen. Terje Svabø leder Arendals-debatten, slik han for øvrig også ledet Spekterhalvtimen 8.april. Det er altså aktører som kjenner hverandre godt, og som alle er kunder av PR- byrået Kruse Larsen. Vi har ikke kunnet finne offentlige møter Kåre Hagen har deltatt i, eller skal delta i, som leder av Velferdstjenesteutvalget, der arrangørene ikke representerer kommersielle interesser i velferden. Hva blir så Hagens budskap i Arendal? Vil han legge frem eget utvalgs funn, analyser og forbehold, eller vil han fortsette med sine egne «spin-offs» og frie påstander i tråd med vertskapets interesser?
Uavhengig av Kåre Hagens intensjon fungerer budskapet hans nå som faglig legitimering av høyresidas privatiseringspolitikk og tjener de kommersielle interessene i velferden. Hagens påstander, og privatiseringstilhengernes spinn på disse, hindrer et redelig demokratisk ordskifte om utvikling av velferdstjenestene.
De folkevalgte kontrollerer tilgangen til felleskapets midler. Kommersielle velferdskonsern har kun et marked når politikerne inviterer dem inn. Dette gjør temaet høyaktuelt i stortingsvalgkampen. Velferdstjenesteutredningen gir ikke grunnlag for å avlyse debatten om velferdsprofitt og kommersialisering av velferdstjenestene. Den gir tvert imot grunnlag for videre kritikk og viser behovet for politisk handling. Rødgrønn side må se forbi PR- bransjen-, de kommersielle aktørene- og høyresidens desinformasjonskampanje og sette seg inn i Velferdstjenesteutvalgets funn. Om de vinner valget, må de føre en radikalt ny politikk som verner velferdstjenestene mot ødeleggende kommersialisering.
