Nyhetsbrev 6/2021

1. Kan vi avlyse debatten om velferdsprofitt?
2. Arendalsuka: privatiseringstilhengernes lekegrind
3. Kommentar: Politisk risiko
4. Barnehage: Profittmål truer kvalitet
5. Privatisering av eldreomsorgen i valgkampen

De kommersielle aktørene, høyresida og PR- bransjen forsøker nå å avlyse debatten om velferdsprofitt ved å henvise til Velferdstjenesteutredningen, men For velferdsstaten har gjennomgått denne og mener utredningen tvert imot høyresidens budskap bekrefter våre bekymringer.

Etter mange år med debatt om velferdsprofitt, markedsretting og kommersialisering av velferden, vedtok Stortinget enstemmig i 2018 at et offentlig utvalg skulle granske private aktører i velferdsstaten. Jobben som utvalgsleder ble gitt til statsviter, og leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, professor Kåre Hagen. Utvalgets utredning (NOU 2020:13) ble lagt frem 1. desember 2020.

Velferdstjenesteutvalget inneholder flere viktige funn og analyser alle som ønsker en sterk offentlig velferdsstat bør sette seg inn i. Utvalget slår fast at det har skjedd en betydelig kommersialisering innenfor privat drevne offentlig finansierte velferdstjenester de siste årene. I kronikken Velferdsdebatten er ikke død (Klassekampen 14.08.21) skriver For velferdsstatens Linn Herning og Cathrine S. Amundsen om noen av funnene.

I kronikken beskrives også de kommersielle aktørenes, høyresidas og PR- bransjens desinformasjonskampanje om Velferdstjenesteutvalgets funn og analyser. Og det mest oppsiktsvekkende; at Velferdstjenesteutvalgets leder, professor Kåre Hagen, har gitt kampanjen faglig legitimering i strid med eget utvalgs konklusjoner. Derfor har For velferdsstaten skrevet notatet: Avlyser Velferdstjenesteutredningen debatten om velferdsprofitt? En gjennomgang av utvalgsleder Kåre Hagens fordreining av Velferdstjenesteutredningen slik at det tjener kommersielle interesser i velferden.

I notatet sammenlignes Kåre Hagens påstander i offentlige møter, med hva som faktisk står i utredningen han ledet. I intervjuet Mener velferdsutvalg-leder underslår egne funn (khrono.no)  svarer Kåre Hagen på kritikken. I innlegget Velferdsdebattens bunnivå (17.08 i Klassekampen) kommer direktør i NHO Service og Handel, Torbjørn Furulund, Kåre Hagen til unnsetning. Furulunds forsvar bygger på de uriktige påstandene om Velferdstjenesteutvalget Hagen selv fremmer.

I svarinnlegget Seriøs velferdsprofittdebatt? skriver Herning og Amundsen at vi trenger en redelig debatt om kommersialiseringen av de offentlig finansierte velferdstjenestene. De ideelle organisasjonenes betydning er svekket og innenfor kommersielle drivere blir det flere utenlandske konsern. Av 17 utenlandske aktører var fem Private Equity-fond, flere hvilket er registrert i lavskatteland.

2. Arendalsuka: privatiseringstilhengernes lekegrind

Under årets Arendalsuke hadde Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og kommersielle velferdsselskaper, godt hjulpet av PR- byrået Kruse Larsen, inviterte til mange møter for å fremme privatisering av offentlig finansierte velferdstjenester. Felles for møtene var en stram regi, der få motstemmer fikk komme til orde.

Velferdspromotøren. Velferdstjenesteutvalgets leder, professor Kåre Hagen, deltok i fire av disse møtene. Fredag 20. august oppsummerte journalist Simen Tallaksen i en kommentar i Klassekampen Velferdstjenesteutvalgets leder Kåre Hagens rolle «I Høyresidas ærend» som «hovedattraksjon i NHOs Arendalkampanje», under overskriften «Velferdspromotøren». Tallaksen konkluderte med: «Det blir stadig vanskeligere å slå fast hvor Kåre Hagen slutter og NHO begynner». Tallaksen skriver blant annet om Hagens innlegg for NHO og PBL:

« – Fortjenesten til de private ligger ved og til dels under det du kan finne ved sammenliknbar personlig tjenesteyting. Det har ikke vært noen hjemme alene-fest for velferdsaktører, sa Hagen til applaus fra forsamlingen.

Det finnes bare én veldig stor hake med denne framstillingen: Velferdstjenesteutvalget kom aldri fram til et klart svar på hvor stor avkastningen innen privat velferd er. Til tross for at 30 mennesker gravde i dette i over to år, fikk utvalget store utfordringer med å få innsyn i pengeflyten til de private velferdsselskapene. Utvalget var også delt i spørsmålet om såkalt superprofitt – et begrep som brukes om avkastning utover det man kan forvente av andre investeringer med tilsvarende risiko. Mindretallet anslår at den private velferdssektoren hadde en superprofitt på 1,1 milliarder kroner bare i 2018. Ingenting av dette kom med i versjonen Kåre Hagen la fram i Arendal. I stedet fikk tilhørerne høre at private og offentlige har samarbeidet godt «i hundrevis av år».

Om Velferdstjenesteutvalgets leder sin reaksjon på For velferdsstatens kritikk, skriver Tallaksen at Hagen virket overrasket:

« – Når man konkluderer med at verdens beste velferdsstat fungerer greit, så får man altså bøtte på bøtte med kjeft, sa Hagen.

Lørdag utfordret tenketanken For velferdsstaten Hagen i et innlegg i Klassekampen. I innlegget spør Linn Herning og Cathrine Strindin Amundsen om Hagen ville bruke foredragene på Arendalsuka til å legge fram Velferdsutvalgets funn, eller om han vil fortsette å spre sin egen versjon av utvalgets funn, i tråd med NHOs interesser. Hagen valgte det siste. Han benyttet også Arendalsuka til å beskylde motdebattantene sine for løgn. I et lengre resonnement om Donald Trump, venstresida og begrepet «velferdsprofitører» slo Hagen fast at de sterkeste kritikerne av privat velferd forsøpler debatten.

– Det er en forurensing av den offentlige debatten å karakterisere ærlig økonomisk virksomhet for velferdsprofitører, sa Hagen. Det er harde ord fra en forsker som ønsker å bli oppfattet som en uhildet ekspert.»

For de som vil se Hagens opptreden ligger den her. Hagen starter etter ca 27 minutter. De øvrige møtene er det lenket til her: «Velferdsmiks i helse og omsorg: Hvordan kan private styrke distriktene?», «Ny regulering av barnehager- en ulykke for barna og ansatte eller nødvendige endringer», og «Verdien av private tilbydere».

3. Kommentar: Politisk risiko

Heller enn å henge seg opp i de retoriske motpolene «velferdsmiks» og «velferdsprofitører», kan det være vel så nyttig å lytte til andre enn politikere med spissede valgkampslagord, skriver For velferdsstatens Linn Herning i Klassekampen (10.8.21). For bak all retorikken ligger viktige samfunnsvalg. Rene ord for pengene får man for eksempel i analysene til investeringsbanken ABG Sundal Collier, som tipser sine kunder om å investere i den svenske privatskolesektoren, blant annet fordi mulighetene til å «optimalisere antallet lærere per elev» er større i grunnskolen enn i barnehagen, og gir muligheter for høyere gevinstmarginer. Banken påpeker også at den politiske risikoen synker i takt med at privatiseringsgraden øker. Desto større den private sektoren er, desto vanskeligere blir det rett og slett for politikerne å innføre reformer som kan påvirke de private utdanningsfirmaene.

Politisk retorikk er en naturlig del av en valgkamp, men vi må ikke glemme sakens realiteter. Uansett om politikerne kaller det «valgfrihet» eller «velferdsprofitt», så er privatisering av velferdsmarkeder i dagens Europa det samme som å gi skattepenger og ansvar til finansielle investorer som har helt andre motiver enn å skape gode og trygge velferdstjenester til den norske befolkningen. Les hele innlegget her.

4. Barnehage: Profittmål truer kvalitet

Debatten rundt kommersielle barnehager har rast videre etter at Barnehage-utvalget (også kalt Storberget- utvalget) lanserte sin rapport før sommeren. Sentralt i debatten står det såkalte likebehandlingsprinsippet, eller stykkprisfinansiering. Flertallsforslaget i utvalget foreslår blant annet økt handlingsrom for kommunene, både til å differensiere tilskuddene til barnehagene etter behov, og til å stille flere krav til hvordan pengene brukes i de private barnehagene.

Som Linn Herning skriver i Klassekampen, tar dagens system med markedsorganisering ikke hensyn til politiske formål som sosial, økonomisk eller geografisk utjevning. I markedet får man ikke etter behov, men etter pris. Og når prisen er per stykk i et skattefinansiert og politisk konstruert «marked», så er det ikke rom for politiske prioriteringer som ekstra støtte til områder som trenger det eller mer penger for å opprettholde distriktsbarnehager. Det må vi endre på, hvis målet er å skape best mulig kvalitet for brukerne av barnehagene – nemlig barna.

Kvalitet er noe mange snakker om i debatter om barnehage. Ikke minst de store kommersielle kjedene, som alle har skrevet engasjerte kronikker om temaet denne sommeren. Men som Elin Skrede påpeker i både Aftenposten og Dagsavisen, så nevnes ikke bemanningstetthet med ett ord i disse innleggene. Dette på tross av at bemanningstetthet er selve nøkkelen til kvalitet i barnehagen. Årsaken er nok at de store kjedene tjener gode penger på å redusere personalkostnadene, og derfor retter fokuset et annet sted. Tematikken nevnes også i notatet om Private Barnehagers Landsforbund, som For velferdsstaten publiserte i april. Der kan du lese mer om hvordan de kommersielle kjedene opererer, og hvordan de kontrollerer den største lobbyorganisasjonen for private barnehager.

5. Privatisering av eldreomsorgen i valgkampen

Næringslivet og høyreregjeringen lokker med «valgfrihet», i sin kamp for å gjøre velferdstjenestene til markeder. Men veien til mer frihet i velferdstjenestene går gjennom felleskapet, ikke privatisering. Før sommeren vedtok Stortinget lov om fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De rødgrønne partiene stemte imot, og kommunene bør ikke innføre ordningen. Argumentene mot ordningen finner du i For velferdsstatens notat om godkjenningsmodellen «fritt brukervalg», som ble skrevet i forkant av behandlingen av lovforslaget. Hele modellen er bygd på hvordan Sverige har organisert disse tjenestene, og tar ikke hensyn til den omfattende dokumentasjonen i Sverige på at hjemmetjenestemarked ikke gir bedre tjenester eller mer valgfrihet for eldre. Høyresidens og næringslivets forsøk på å åpne større markeder for privatisert omsorg, vil først og fremst tjene de sterkeste og mest kjøpesterke eldre. Eldreomsorgen skal imidlertid nå alle og de svakeste skal ha hjelp først.

I For velferdsstatens tidligere rapport Hva bør vi lære av Sverige? beskrives erfaringene fra Sverige med ordningen som høyresiden nå vil at skal rulles ut i norske kommuner. Eldreomsorgen i Sverige var i krise før koronaepidemien. Epidemien har forsterket denne krisen og satt flomlys på hvordan markedsorganisering gjør systemene svært sårbare i krise. Oppsplitting, deltid og gjennomtrekk i arbeidsstyrken kommer særdeles dårlig ut. Problemene er størst der det er privatisert mest.

Næringslivets Handelsorganisasjon (NHO) kaller alle over 60 år, deres private kjøpekraft og bruk av velferdsstatens tjenester, for det «grå gullet» (26.10.2020). Fordi vi har en offentlig velferdsstat, er de store pengene innen omsorg i Norge å finne i de offentlig finansierte tjenestene. Skal næringslivet få tak i det grå gullet, må eldreomsorgen privatiseres, skrev For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen i innlegget Det grå gullet (Dagbladet 25.11.20). Får næringslivet gjennomslag risikerer vi at den offentlig finansierte hjemmetjenesten blir en minimumstjeneste, som de som har råd supplerer med private skattesubsidierte kjøp.

I kronikken Eldreomsorgen står på spill (Dagbladet 21.04.21), beskrev Amundsen og Siri Follerås, leder Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, konsekvensene av privatisert eldreomsorg. Eldreomsorgen trenger økt grunnbemanning og hele stillinger, ikke privatisering. De folkevalgte må sikre nok ressurser og rammer som kan gi eldre, pårørende og ansatte valgfrihet og tillit til å påvirke innholdet i tjenestene.