Nyhetsbrev 7/2021

1. Privatisering: kampen om fakta
2. Privatiseringsfrieri til distriktene
3. Triksing med spørreundersøkelse
4. Barnehage: Vi har nok fakta, nå må det handles
5. Flyanbud – nytt smutthull for statsfinansiert sosial dumping

Etter åtte år med ulike høyreregjeringer ledet av Erna Solberg, håper For velferdsstaten valget mandag 13. september vil gi et nytt stortingsflertall. Valgseier for de rødgrønne er en forutsetning for å utvikle en sterk offentlig sektor.

Høyres regjeringer har de siste åtte årene gjennomført markedsretting, privatisering og konkurranseutsetting av de offentlige tjenestene, samt årlige ressurskutt i form av ABE-reformen. I motsetning til høyrepolitikken har alle de rødgrønne partiene programfestet et oppgjør med New Public Management, markedsretting og kommersialisering av velferdstjenestene. De har lovet mer ressurser både til statlige og kommunale tjenester. Alle de rødgrønne partiene har lovet mer tillit i styringen av offentlig sektor, og LO har tatt til orde for en tillitsreform. En tillitsmodell vil fungere dårlig sammen med privatisering, anbud og konkurranseutsetting, skriver LO. Det er vi helt enige i.

Vinner de rødgrønne valget, starter jobben med å sette politikken ut i livet. Å snu tiår med markedsstyring og privatisering krever stor vilje, modig handling og evne til å stå imot sterke finansielle krefter. Fagbevegelsen blir helt sentral for at det skal skje. For velferdsstaten har i dette siste nyhetsbrevet før valget, samlet noen saker som viser noe av det som står på spill og hvordan debatten foregår.

Godt valg!

De siste årene har det kommet stadig flere rapporter som bekrefter at det foregår en kommersialisering av de offentlig finansierte velferdstjenestene. Innenfor den private delen av offentlig finansiert velferd mister de ideelle «markedsandeler» og de kommersielles andel øker. Innslaget av internasjonale oppkjøpsfond på eiersidene er økende. Dette er fakta som burde vært ubestridelige, blant annet fordi de dokumenteres i Velferdstjenesteutredningen (NOU 2020:13).

Årets valgkamp har imidlertid vist at de som forsvarer kommersiell velferd på høyresiden, i NHO og PBL, ikke ønsker debatt basert på fakta. Hele valgkampen har de isteden bidratt med desinformasjon og å tildekke faktaene om velferdsprofitt. For velferdsstaten har derfor oppsummert ti fakta om privatisering, skrevet for de som vil forholde seg til hva som faktisk står i Velferdstjenesteutredningen. Høyresiden har oppsiktsvekkende nok fått med seg lederen av Velferdstjenesteutvalget, professor Kåre Hagen, på laget, som For velferdsstaten har beskrevet i FV notat 3/2021 og i flere avisinnlegg som kan leses på våre nettsider.

Både Kåre Hagen selv og NHO Service og Handel har reagert kraftig på For velferdsstatens arbeid, men har så langt ikke påpekt feil eller kommet med nye opplysninger som rokker ved analysen. Isteden har responsen vært som Kåre Hagens svar «Velferdsdebatt og demagogi» (Klassekampen 26.08). Svaret forholder seg ikke til hva For velferdsstaten har skrevet eller hva som står i Velferdstjenesteutredningen, men forsøker isteden å delegitimere For velferdsstaten som deltagere i det offentlige ordskiftet. Kåre Hagens innlegg ble delt på NHO Service og Handel sine nettsider og i PBLs egen nettavis Barnehage.no.

I tilsvaret «Fritenkeren Kåre Hagen?» (Klassekampen 28.08) spurte For velferdsstatens Linn Herning og Cathrine S. Amundsen: Når skal Velferdstjenesteutvalgets leder begynne å forholde seg til innholdet i utredningen han selv ledet? Hagens innlegg førte også til svarinnlegg fra tillitsvalgte i Fagforbundet (+), forskere ved Frisch-senteret og folkehelseinstituttet (+), to medlemmer fra Velferdstjenesteutvalget (+) og professor em. Bjarne Jensen (+). Alle disse stiller spørsmål ved sannhetsgehalten i Hagens fremstilling, som har blitt brukt av høyresiden i hele valgkampen. Hagens fremstilling stemmer hverken med de tillitsvalgtes erfaring eller med forskernes egne funn og tolkning av hva som står i Velferdstjenesteutredningen.

I et tidligere innlegg (Klassekampen 27.08) skrev siviløkonom Odd E. Rambøl (+) om hvordan NHO kommenterte utvalget før det ble offentliggjort, og da med påstanden om at utredningen «en gang for alle» slår fast at her er det ikke superprofitt. Rambøll skriver: «Noe som er sludder, siden utvalget starter med å fortelle at datagrunnlaget er svakt, slik at det ikke er mulig å trekke endelige konklusjoner. Men NHOs tidlige inntreden tyder på særdeles god kontakt med utvalget, og også et betydelig behov for å tilkjennegi hvordan NHO mente utredningen burde fortolkes.»

2. Privatiseringsfrieri til distriktene

NHO driver en privatiseringskampanje der et av målene er at kommunene i langt større grad enn i dag skal åpne sine helse- og omsorgstjenester for kommersielle aktører på en måte som kan være vanskelig å reversere. Under Arendalsuka presenterte NHO flere «solskinnshistorier» med kommersielle bedrifter og kommuner. En av kommunene var Kvæfjord og det kommersielle selskapet Humana. Etter Arendalsuka har NHO Service og Handel brukt eksemplene i en rekke avisinnlegg. I et innlegg i Nordnorsk debatt (30.08) svarte For Velferdsstatens Cathrine S. Amundsen og skrev blant annet: «Det er staten som har forlatt Kvæfjord og gitt de kommersielle selskapene et marked. Neste gang noen banker på døra i Kvæfjord, bør det være en offentlig eller ideell virksomhet som kommer for å drive gode tjenester uten mål om privat fortjeneste.»

3. Triksing med spørreundersøkelse

NHO har også fått utført en spørreundersøkelse om privatisering av velferdstjenestene. I mediene har NHO hevdet at konklusjonen er at de rødgrønne velgerne, og da særlig Arbeiderpartiets og Senterpartiets, er positive til privatisering av offentlig finansierte velferdstjenester. I en leder i Velferd.no påpekes det imidlertid at NHOs tolkning av egne resultater skjuler noen svært viktige nyanser. Velferd.no skriver at en gjennomgang av hele undersøkelsen viser at velgerne i de to partiene mener at private aktører på velferdsfeltet er helt ok, men svært mange mener at de ikke bør få anledning til å tjene penger på dette. En mulig tolkning av undersøkelsen er at Ap- og Sp-velgere er positive til ideelle aktører, men skeptiske til de kommersielle, konkluderer Velferd.no.

I en kommentar skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen: «Dermed har både Ap og Sp sine velgere med på laget når Arbeiderpartiet i sitt program vil «Stanse utviklingen mot et todelt helsevesen i Norge og si nei til økt privatisering». Og Senterpartiet i sitt mener «Markedstenkning og privatisering svekker det offentlige tilbudet og gir økte sosiale og geografiske forskjeller i tilgang på helsetjenester». Det er NHO som er i utakt med Ap og Sps velgere.» (Nationen 29.08)

4. Barnehage: Vi har nok fakta, nå må det handles

I barnehagepolitikken er nå faktaene politikerne har fått på bordet utvetydige. De store kommersielle kjedene blir stadig større, og de oppnår svært gode fortjenester på offentlig finansiert barnehagedrift. Samtidig får vi jevnlige eksempler (+) på at også mindre kommersielle barnehageeiere benytter seg av utallige måter for å hente ut profitt i dagens system. Det må det bli en slutt på. Storberget-utvalget la i sommer fram helt konkrete forslag til hva en ny regjering må ta fatt på umiddelbart skal denne trenden snus.

I debatten rundt finansiering av de private barnehagene, blir kommunene ofte kritisert for å gi for lave tilskudd, men det er lett å glemme at de private barnehageeierne har et vel så stort ansvar for rammebetingelsene i sine barnehager. Høye tilskudd fra kommunen har ingenting å si dersom ikke midlene går til formålet i barnehagen. I innlegget «Men hva med FUS sitt ansvar?» (Varingen 03.09) skriver Elin Skrede om dette, og påpeker også at kommunenes begrensede muligheter til å stille krav til de private barnehagene, skaper negative ringvirkninger for både kommunale og private barnehager mange steder.

Skrede har også selv erfart hvilke konsekvenser det kan få for barna når eier prioriterer egen fortjeneste framfor barnas beste, da hun måtte varsle om misbruk av offentlige midler i sin datters barnehage i 2017. Hør henne fortelle om varslingen i en episode av webinar-serien Barnets beste først og fremst, der hun også snakker om hvilke muligheter foreldre har til å sjekke hva pengene går til i sin barnehage og hvilke forhold som er viktig for kvaliteten og for barna.

5. Flyanbud – nytt smutthull for statsfinansiert sosial dumping

Før sommeren vant det danske flyselskapet Danish Air Transport (DAT) anbudet på en flyrute på kortbanenettet mellom Florø og Oslo. Flyruten skal imidlertid ikke flys av selskapet selv, men av et litauisk datterselskap som trafikkerer ruten med sin besetning og tilhørende litauiske lønns- og arbeidsvilkår. Anbudet var i utgangspunktet en tidsbegrenset kontrakt som skulle vare til 1. oktober, men Samferdselsdepartementet har lukket ørene for den prinsipielle kritikken og forlenget kontrakten til 2024. Samferdselsminister Knut Arild Hareide har tidligere forsøkt å svare på kritikken som har kommet fra blant annet LO.

For Velferdsstatens Julie-Isabell Løvdal har skrevet denne kronikken i Fri Fagbevegelse om de prinsipielle utfordringene dette anbudet har. Hun mener dette er en døråpner for statsfinansiert sosial dumping innen hele det offentlige anbudssystemet.