Innlegg: Kampen om nullprofitten

Regjeringspartiene og SV ble enige i budsjettavtalen om et nullprofittutvalg, som også skal foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer. Målet er en velferdsmodell med offentlig drift og langsiktige samarbeid med ideelle aktører uten profittmotiv. NHOs oppgave er å sørge for at medlemsbedriftene fortsatt kan tjene gode penger på offentlig finansierte velferdstjenester. I møte med stortingsflertallets nye politikk tas derfor alle midler i bruk og et av dem er forsøk på å fylle regjeringspartienes slagord med NHOs innhold.

Fordi distriktene har stått høyt på den politiske agendaen, kommer NHO Service og Handels direktør med uttalelser som: «Ap-Sp-regjeringen vil utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut fra skattefinansierte velferdstjenester. Dette vil først og fremst ramme folk i distriktene. Man kan ikke bare vedta at distriktskommuner skal samarbeide med ideelle istedenfor kommersielle, fordi ideelle er ikke til stede på alle disse plassene.» (sagt i Dagsnytt 18 og lagt ut på organisasjonens nettsider 30. november 2021).

Uttalelsen baserer seg på en rapport NHO har bestilt av Menon Economics. For velferdsstaten har i et notat gjort en gjennomgang av NHOs rapport, og denne viser at Menon Economics verken beviser at distriktene er avhengige av kommersielle velferdsbedrifter eller at de ideelle ikke kan bidra mer i velferden. Rapporten sier kun noe om fordelingen innenfor dagens private marked mellom kommersielle og ideelle aktører, men ikke noe om omfanget eller kommunenes egen drift av velferdstjenester.

«Regjeringen må ikke la seg avlede av høyresidens skremsler.»

Halmstrået NHO griper er at når private tjenester kjøpes, så er det noen flere distriktskommuner enn sentrale kommuner som bare kjøper fra kommersielle og ikke fra ideelle aktører. Kjøper en kommune en kommersiell velferdstjeneste, ingen ideelle velferdstjenester og driver resten i egenregi, er det i prinsippet nok til at NHO sier de vil rammes om kommersiell drift utfases.

Det NHO roper mindre høyt om er at det også står i rapporten at kommuner som ikke benytter private leverandører er klart høyere blant de minst sentrale kommunene, enn blant de mer sentrale. Det er altså mer vanlig i distriktene enn i byene å ikke kjøpe private velferdstjenester i det hele tatt. Dårlig politisk håndverk over år har tvunget ideelle organisasjoner inn i anbud og konkurranse der mange har tapt eller forlatt en markedstenkning de ikke kan stå inne for. Det har ført til færre ideelle aktører i velferden. Politikk som gjør at drift av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for kommersielle konserner, vil øke de ideelles mulighet til å bidra mer enn i dag.

Det er økonomien, organiseringen og finansiering av tjenestene som avgjør velferdstilbudet i hele landet.

Velgerne har valgt et nytt stortingsflertall og en politikk for å få velferden ut av markedet. Nå blir oppgaven å gjennomføre den nye politikken. Regjeringen må ikke la seg avlede av høyresidens skremsler med lite rot i virkeligheten, men avsløre vikarierende argumenter som kommer fordi velferdsselskapene har forstått at den demokratiske risikoen har økt.

Skrevet av Cathrine S. Amundsen, nestleder For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 30.03.2022

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.