Blir 30.000 barnehagebarn ofre for velferdskriminalitet?
Ny virkelighet fordrer ny politikk. Det må også gjelde på velferdsfeltet. Sist i en lang rekke saker innen kommersiell velferd som har eller burde ha endt i rettsvesenet, som omhandler mulig storstilt finansiell kriminalitet.
Saken, som ble grundig forklart av journalist Ida Wangberg i Fagbladet i går, handler om en påstand om svindel ved salg av barnehagebyggene i Læringsverkstedet og FUS/Trygge barnehager. Disse kjedene driver nesten 30.000 barnehageplasser, og bygningene barna leker i, ble solgt for henholdsvis 4,25 og 4,58 milliarder kroner. Svindelpåstanden er framsatt av det internasjonale finansselskapet Viceroy, et såkalt shorting-selskap som investerer i finansielle instrumenter som gir gevinst ved fallende aksjekurser. Viceroy har kastet seg over det svenske Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB), som de siste årene kjøpt opp eiendommer med drift av offentlig tjenester i Norge.
SBB er nå blant de største eiendomsbesitterne i landet og eier politistasjoner, domstoler, tinghus, trafikkstasjoner, offentlige kontorbygg, barnevernsboliger – og barnehagebygg. Beskyldningene mot SBB går på innsidehandel og finansiell svindel, og særlig er Viceroy kritisk til avtalene om salg og tilbakeleie av norske barnehageeiendommer.
LO-økonom Gøril Bjerkan skrev om saken i DN forrige fredag: «Uten å ta stilling til hvem som har rett om de faktiske forhold, må det for de som har vært i tvil nå være klinkende klart; narrativet om en barnehagesektor med kvinnelige gründere som driver et par tre enkeltstående barnehager, er utdatert. Dette er for lengst blitt hardcore finans, noe som også illustreres av at Finansavisen har dekket saken. På vegne av fellesskapet er det bare å håpe at den selsomme brevvekslingen til departementet utløser politisk vilje til å endre reguleringen av sektoren, samt til å undersøke lovligheten av tidligere transaksjoner.»
«Det som tidligere var ulovlig, ble lovlig»
Likevel går barnehagedebatten i sine vante avsporinger. Det klages over bruken av ordet velferdsprofitør. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) lobber beinhardt mot enhver regulering. Mest aktuelt er kravet om at private barnehager, på lik linje med private skoler, må organiseres som et selvstendig rettssubjekt for å sikre et minimum av innsyn og kontroll med offentlige midler. Det nye nasjonale barnehagetilsynet som skulle kunne ta de store sakene, ser i sin første tilsynsrunde ut til å fokusere på korrekt innrapportering av statistikk.
Problembeskrivelsene i velferdsdebatten må oppdateres til dagens situasjon. I dypet av arbeidslivet har utviklingen gått fra sosial dumping til arbeidslivskriminalitet, og nye tiltak har kommet til. Solbergregjeringen opprettet sju sentre for arbeidslivskriminalitet, såkalte A-krimsentre, der Nav, Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten samarbeider på tvers for å forebygge og bekjempe kriminalitet i arbeidsmarkedet. Det er på tide at politikken kommer med tilsvarende tiltak ovenfor det kommersielle velferdsmarkedet. Hvis ikke disse eiendomsavtalene granskes, må kanskje også «Too big to fail» bli en del av velferdsdebatten. Foreløpig er det kun fagforeningene som har hatt kraft og mot til å ta de store sakene, slik som Fagforbundets rettssak mot Aleris/Stendi, men dette kan ikke overlates til fagforeningene alene.
Som på arbeidsmarkedet er virkeligheten i velferdsmarkedet en helt annen i dag enn for 20 år siden. Velferdskriminalitet må dessverre inn i ordforrådet på lik linje med arbeidslivskriminalitet og lønnstyveri. Men det er verdt å minne om at det er politikerne som vedtar hva som er kriminelt. Samtidig som Solberg-regjeringen økte innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, svekket de arbeidsmiljøloven på flere punkter. Det som tidligere var ulovlig, ble lovlig.
Hvordan offentlig finansierte velferdstjenester skal drives, hvem som skal få drive dem, og under hvilket kontrollregime, er et politisk spørsmål. Fellesfinansierte velferdstjenester trenger ikke overlates til kommersielle konsern og finansmarkedenes herjinger.
Fordi vi står i den virkeligheten vi gjør, der 30.000 barnehagebarn vikles inn i et mulig finansielt shorting-angrep eller er indirekte utsatt for finansiell storsvindel, må det kjøres parallelle løp. Politikerne må finne effektive tiltak for å forebygge og bekjempe den arbeidslivs- og velferdsmarkedskriminaliteten som faktisk eksisterer. Samtidig må et rødgrønt stortingsflertall flytte grensene for hva som er lovlig.
…
Skrevet av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget sto på trykk i Klassekampen 22.03.2022