Velferdspolitikken kan ikke være halvveis

Skrevet av Cathrine S. Amundsen, nestleder, For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Vårt Land 30.03.22

Dagens stortingsflertall ønsker å stoppe kommersialisering av velferden og ideelle organisasjoner ønsker å levere velferdstjenester. Dessverre holder det ikke med ønsketenkning i et marked.

Velferdsstaten ble bygd ut av det offentlige i samarbeid med ideelle organisasjoner uten profittmotiv, som fagbevegelsen, kirkelige organisasjoner, sanitetsforeninger, husmorlag, og avholdsbevegelse. Aksjeselskap med profittmotiv bygde aldri velferdsstaten. De siste tiårenes bruk av anbud, konkurranse og markedsmodeller har derimot åpnet for at kommersielle konsern, ofte med internasjonalt eierskap, har gjort et kraftig innhogg i norsk skattefinansiert velferd. Tradisjonen for offentlig-ideelt samarbeid er samtidig satt under alvorlig press, og med det de ideelles merverdi for samfunnet.

Unngå halvveis politikk
I Hurdalsplattformen vil regjeringen redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten. Den vil sikre bedre rammevilkår for de ideelle attføringsbedriftene, barnehagene, sykehusene og de ideelle innenfor spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgsektoren. I barnevernet vil de fase ut de store kommersielle selskapene og avvikle anbudssystemet. I dag er det gunstige betingelser for kommersiell drift, mens både de ideelle og det offentlige har blitt satt under press. Gråsonene mellom ideell og kommersiell drift har blitt flere. Skal regjeringen nå sine mål må de derfor raskt iverksette Stortingets vedtak om å innføre en egen juridisk definisjon for ideelle driftsformer. Det må inngås langsiktige samarbeid. Politikken kan ikke være halvveis. Når Solberg-regjeringenes privatiseringsreform «fritt behandlingsvalg» avvikles, så kan ikke helseforetakene få fortsette anbudsrundene sine som før. Byråkrati- og embetsverk er vant til markedsadministrasjon, og må instrueres til å iverksette flertallets politikk. Vil møte motstand Stortingsflertallet vil møte hard motstand.

«De kommersielle aktørene har allerede møtt det politiske skiftet med å ta av seg silkehanskene – også overfor de ideelle aktørene»
Et eksempel er rapporten NHO bestilte fra analysebyrået Menon Economics høsten 2021. NHO hevder rapporten beviser at de ideelle, særlig i distriktene, ikke har evne til å bidra mer enn de gjør i dag. NHO Service og Handels direktør sa i Dagsnytt 18: «Ap-Sp-regjeringen vil utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut fra skattefinansierte velferdstjenester. Dette vil først og fremst ramme folk i distriktene. Man kan ikke bare vedta at distriktskommuner skal samarbeide med ideelle istedenfor kommersielle, fordi ideelle er ikke til stede på alle disse plassene». Lenge usynliggjorde NHO de ideelle under fellesbetegnelsen «private» eller omtalte de som et innslag som «supplerer» kommersiell og offentlig drift. Nå er budskapet altså hardere. Det sies oftere at de ideelle ikke kan gjøre jobben. De ideelle organisasjonene må derfor rope langt høyere og vise hva de kan bidra med, om de får mulighet. De ideelle organisasjonene kan stille opp om de får forutsigbarhet og levelige rammevilkår.

Politikerne avgjør
I motsetning til NHOs påstand kan de folkevalgte vedta dette. I en velferdsstat må det offentlige sikre befolkningen velferdstjenester de har krav på. Politikerne avgjør hvem som skal drive den skattefinansierte velferden. At de lenge har latt markedet ta avgjørelsene for seg, betyr ikke at dette er eneste mulighet. Det er tross alt vi, felleskapet, som eier og finansierer velferdstjenestene. Skal ideelle organisasjoner ha en fremtid i velferden, må det utformes nye samarbeidsmodeller mellom det offentlige og ideelle organisasjoner – utenfor markedet. Da må både de ideelle organisasjonene og regjeringen kjenne sin besøkelsestid før markedsmekanismene har utradert de ideelle alternativene.

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.