Kommersielle gjøkunger i redet

Skrevet av Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 02.04.22

Lærer i Oslo by steinerskole, Steingrimur Njálsson, skriver (22. mars og 28. mars) om venstresidas sviktende ideologiske grunnlag i møte med friskolene. I sin kritikk gjør han selv et ideologisk valg. Ved ikke å skille ideelle skoler og skoler med kommersielle eiere og i stedet kalle alle for friskoler, går han de kommersielle skoleeieres ærend. Han overser hvorfor Støre-regjeringen ser det nødvendig å stanse utviklingen og å øke tilsyn med de private skolene. Endringer i friskoleloven/privatskoleloven er helt nødvendig.

«Private skoler» er begrepet som i Privatskoleloven har vært brukt om ikke-offentlige skoler. Det var under Kristin Clemet (H) i 2003 og under Solberg-regjeringen at Friskoleloven ble introdusert, samtidig med at de slapp til skoler med kommersielle eiere. Skoler som ikke får statsstøtte, kalles av Utdanningsdirektoratet for «Andre private skoler». At Njálsson påstår at private skoler er skoler som ikke får statsstøtte, bidrar til å tilsløre forskjellen på nettopp ideelle skoler med alternativ pedagogikk og livssynsgrunnlag, og skoleeiere med formål om å tjene penger. Det er uheldig.

Det er skepsis i deler av venstresida mot alle private skoler. Samtidig oppfatter jeg at spørsmålet om skoler med alternativ pedagogikk og livssynsskoler ble avrundet med skolekompromisset i Stortinget i 2007: «Flertallet er enig med departementet i at dersom det skal være en reell mulighet for alle som ønsker det, å velge skoler som er etablerte på religiøst eller filosofisk grunnlag, må staten gi tilskudd til denne typen skoler». Det er høyresidas regjeringer som har brutt kompromisset og sluppet fri kapitalkreftene i Skole-Norge.

Solberg-regjeringens frislipp har økt antallet privatskoler og elever på private skoler dramatisk. Ifølge SSB har antall private grunnskoler i Norge økt med 57 prosent fra 2011–2021. I samme periode har antall elever i offentlige skoler økt med 3,2 prosent, mens økningen i private skoler er hele 74 prosent. Jeg tviler på at brorparten av denne økningen har skjedd i skoler med alternativ pedagogikk.

Ny politikk rammer ikke steinerskoler, montessoriskoler og livssynsskoler. Regjeringen skriver konkret om stans av godkjenninger (15. november 2021), og forslag til lovendring (17. desember 2021), at «regjeringen foreslår å videreføre muligheten til å få godkjent skoler som representerer et pedagogisk alternativ, for eksempel steinerskoler, livssynsskoler og internasjonale skoler. Kunnskapsministeren understreker at disse er supplementer til den offentlige fellesskolen».

Å styrke tilsynet med de private skolene er helt nødvendig. I boka «Privatskoleparadokset – kunsten å tjene penger i et marked som forbyr profitt» (Manifest forlag, 2019) skriver to tidligere Westerdals-elever om hvordan kommersielle aktører henter ut store penger på skoledrift – i en sektor som altså ikke tillater profitt. Både Finanstilsynet og Utdanningsdirektoratet har advart mot utviklingen.

Da Solberg-regjeringen la fram ny friskolelov i 2015, skrev Utdanningsdirektoratet i sitt høringssvar: «I vår tilsynspraksis har vi strukket oss langt for å komme skolene imøte og la tvilen komme skolene til gode. En slik praksis har vært en del av det tillitsklimaet som råder i vår sektor. Vi har altså gått ut fra at skolene ikke bryter med regelverket, og bevisbyrden har i praksis i stor grad ligget hos oss». Men tillitsklima er mye enklere å ivareta med ideelle eiere. «Som tilsynsmyndighet behøver vi mulighet til å supplere og etterprøve opplysningene vi har fått fra skolen. For et kontrollorgan er det ufornuftig gjennomgående å stole på at selverklæring er tilstrekkelig til å gi et fullstendig og alltid riktig bilde av pliktsubjektenes aktivitet. Erfaringer fra våre tilsyn viser at en så stor grad av tillit ikke er berettiget.»

Dette tillitsregimet ble endret med kommersielle skoleeieres inntog. Her ligger kilden til det som er vanskelig for skolene som driver innafor loven: De private skolene må behandles likt. Da rammer økende rapporteringsregime også Steinerskolene og andre skoler med alternativ pedagogikk og livssyn.

Økonomiske kutt til skolene på grunn av pandemien er lite lurt, det er jeg enig i. Men kampen for bedre betingelser og mindre byråkrati for reelt ideelle skoler med alternativ pedagogikk, livssynsskoler og truede håndverksfag, begynner med å stoppe den kommersielle veksten. Det Bjørneboe kalte «Handelsskoler», altså med kommersielt formål, er gjøkunger i redet til ny styring av skoler med eleven i sentrum. Her trengs det å ta stilling, ikke å stå i felles front med de kommersielle.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.