Innlegg: Byråkrati på villspor i barnevernet

Aftenposten har i en lang rekke saker avdekket systemsvikten i barnevernet. Det er en alvorlig ansvarsfraskrivelse når samfunnets mest sårbare barn settes ut på anbud. Dette er også bakgrunnen for at Regjeringen har varslet et oppgjør med markedstankegang og kommersialisering i barnevernet. Det bør derfor vekke oppsikt at regjeringen nå møter hard og kunnskapsløs motstand fra sitt eget byråkrati.

For velferdsstaten har fått innsyn i korrespondanse mellom Barne- og familiedepartementet (BFD) og Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) om regjeringens arbeid med å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet. Dokumentene gir grunn til kraftig bekymring. Til sammen er det en fortelling om barn på anbud og et byråkrati på villspor med direkte uvilje mot å rette seg etter politiske føringer.

Svakt beslutningsgrunnlag
Bufdir virker ute av stand til å tenke om barnevern som noe annet enn et marked som skal styres gjennom anbudskonkurranser og innkjøpsstrategier. Hovedpåstanden er at alt annet blir for dyrt. Bufdirs påstand om at det er svært vanskelig for det offentlige å sikre den kompetansen og beredskapen som er nødvendig for å gi sårbare barn hjelp, er svakt begrunnet. Blant annet skiller ikke Bufdir mellom økte kostnader som skyldes økte kompetanse- og kvalitetskrav som stilles til alle institusjoner, og kostnader som vil følge med en omlegging til offentlig og ideell drift. I tillegg ser det ut som de stiller så høye krav til fremtidige offentlige barnevernsbygg at de priser de statlige institusjonene ut av barnevernet. Det fremgår derimot ikke av dokumentene om de samme kravene skal stilles til kommersielle institusjoner, eller om Bufdir i dag har kontroll på standarden i de kommersielle selskapenes bygg. Det gjør det svært vanskelig å si noe om kostnadsbildet og hvor dyrt en omlegging vil bli. Bufdir ser barnevernet gjennom en konkurranselogikk der ansatte er aktører som vil utnytte en ny markedsmakt. Derfor ender Bufdir opp med urealistiske og overdrevne beregninger på hva utfasing av kommersielle aktører vil presse frem av økte lønnskostnader.

Svak kunnskap
Byråkratiet avslører en urovekkende svak kunnskap om de kommersielle konsernene de handler med. Det gir grunn til å tvile på soliditeten i beslutningsgrunnlagene de legger frem for politikerne. Et konkret eksempel finner vi der Bufdir er bedt om å redegjøre for hvilke selskaper det statlige barnevernet kjøper institusjonsplasser ifra. Selskapsoversikten viser et Bufdir som ikke ser ut til å vite hvem de overlater samfunnets mest sårbare barn til.

I en tabell over store kommersielle aktører og eierskapet i disse, er det graverende feil på tre av de fire største aktørene.

  1. Bufdir har ført opp et selskap kalt Humana AS. Dette selskapet er slettes ikke det nest største kommersielle barnevernsselskapet som operer i Norge, Human Care AS som inngår i det svenske storkonsernet Humana Group. Isteden har de funnet frem til et selskap som huser fastleger og legespesialister, blant annet en ikke ukjent legemiddeldirektør, Steinar Madsen. Selskapet Bufdir faktisk handler med er imidlertid børsnotert i Sverige og  de største eierne er Impilo Care AB, UBS AG London Branch, Alcur Select, Verdipapirfondet Nordea Norge og SEB AB Luxembourg branch.
  2. Heller ikke eierskapet i det svenske storkonsernet Team Olivia Group har Bufdir funnet frem til. I oversikten ender eierskapet i Norge, men i det Team Olivia som Bufdir handler med er hovedeieren det finansielle oppkjøpsfondet Procuritas som opererer via Sveits og Guernsey, to velkjente skatteparadis.
  3. Den største barnevernsaktøren i Norge, Stendi AS, har Bufdir valgt å fremstille med et eierskap som ender hos svenske Vardaga og Nytida Care AB. Det ville vært mer informativt om Bufdir hadde oppgitt at Stendi inngår i Ambea- konsernet som er børsnotert i Sverige og at de største eierne er ACTR Holding Ab, Actor S.C.A, Forsta AP-Fonden, Didner & Gerge Fonder Aktiebolag og JP Morgan Chase Bank NA.

Omdannet til ideell aktør
Det siste store selskapet Bufdir handler institusjonsplasser med er Aberia. Selskapet er norskeid av de Adolfsen- brødrene fra Andøya. Brødrene har de siste tiårene bygd et stort velferdsimperium baserte på skattefinansierte velferdstjenester som har brakt dem inn på 70. plass på Kapitals liste over Norges rikeste. Aberia ble imidlertid i høst omdannet til en ideell stiftelse, slik Aftenposten opplyste om 14.10.

I en opplisting gitt Stortinget figurerer også tre mindre selskap som Bufdir har gitt nye kontrakter som ideelle aktører våren 2022. Disse er nå ideelle, men var inntil nylig kommersielle. En av disse har oppgitt at omdanningen har skjedd i forbindelse med inngåelse av den nye driftsavtalen med Bufdir. I dokumentene vi har fått innsyn i skriver også Bufdir:

«Bufdir ser i pågående prosess knyttet til nye avtaler at enkelte små kommersielle leverandører har valgt å endre selskapsform fra kommersiell til ideell leverandør. Dersom enkelte av de store kommersielle leverandørene velger å endre selskapsform vil dette kunne redusere risikoen for mangelfull tilgang til nødvendige tjenester, samt øke andelen ideelle leverandører. Det kan være viktig med en aktiv oppfordring og veiledning til markedet når det gjelder endring av selskapsform og mulighetene dette kan gi. Denne endringen er imidlertid avhengig av at den enkelte kommersielle leverandør ønsker å endre selskapsform til ideell, og interessen for dette kan være avhengig av Bufetats mulighet til å gi forpliktende signaler. Det er usikkerhet knyttet til dette.»

Er det slik byråkratiet følger opp Stortingets vedtak om at aktører som driver barnevern uten profittmotiv skal prioriteres og at andelen ideelle skal opp til 40%? Mener Bufdir at regjeringens politikk med å fase ut de store kommersielle selskapene kan oppnås med et trylleslag, ved av forretningsvirksomhet over natta frasier seg sitt mål om fortjeneste? Det virker som om Bufdir her har funnet sin egen løsning på hvordan de kan fortsette som før, og samtidig gi inntrykk av at de ivaretar Regjeringen og Stortingets politiske vedtak.

Må en kraftig opprydding til
Når barnevernsbyråkratiet leverer et så svakt kunnskapsgrunnlag og samtidig motarbeider vedtatt politikk utgjør det et demokratisk problem. Det er dessverre grunn til å stille spørsmål om hvorvidt Bufdir er mer opptatt av å videreføre markedssystemet enn å gjøre nødvendige endringer i et system som ikke fungerer for barna som trenger samfunnets hjelp. Det er umulig for Regjeringen og Stortinget å gjennomføre politikk som har folkeflertallet bak seg, dersom byråkratiet aktivt motarbeider denne politikken. Det må en kraftig opprydding til i Bufdir. Barnevernet skal styres av et folkevalgt flertall, ikke byråkratiets egenvilje eller inkompetanse.

Innlegg av Linn Herning og Cathrine S. Amundsen, daglig leder og nestleder, For velferdsstaten
En versjon av innlegget stod på trykk i Aftenposten 24.10.2022

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.