Humana-direktøren skriver at hun styres av velferdsstaten. Sannheten er at velferdsstaten ikke makter å sikre kvaliteten, heller ikke i egne tjenester, når tjenestene er organisert i et marked med kommersielle aktører. Vi trenger en systemendring for barna.
Alle forstår at barn og unge i institusjon ofte har erfaringer i livet som gir smerte. Barnevernet er til for å gi de hjelp. Fellesskapet svikter dem når det som kan være desperate rop om at de ikke holder ut mer, blir til branner og selvmordsforsøk. I trafikken har vi en null- visjon. Vi vet at den antakelig ikke kan oppnås, men den viser retning. Det er uholdbart at samfunnet ikke har samme visjon for utsatte barn og unge, en påsatt brann eller et selvmordsforsøk, er en eller et for mye.
Noen ganger er det mest interessante i en tekst det som ikke står der. I Humana- direktørens svar på mitt forrige innlegg forsvinner systemkritikken og sammenligningen fremheves. Sammenligning tjener kommersielle selskaper i velferden på, men ikke barna. Systemkritikk derimot er en direkte trussel mot konsernenes markedsmakt.
Samarbeid med andre tjenester som helse, skole, frivillighet, familie, venner eller andre barna og ungdommene har viktige relasjoner til, er en del av godt institusjonsarbeid. Kvaliteten på tverrfaglig, relasjonelt og individavhengig arbeid, er svært vanskelig å standardisere, kontraktsfeste, måle og prise. Likevel er det premisset for påstanden om at en kan sammenligne kvalitet i barnevernet og komme fram til et klart svar. Det er også premisset for at direktøren skriver at hun styres av velferdsstaten. Sannheten er at velferdsstaten ikke makter å sikre kvaliteten, heller ikke i egne tjenester, når tjenestene er organisert i et marked med kommersielle aktører. Påstanden om at slik sammenligning kan styrke kvaliteten tjener imidlertid et sentralt mål for profittsøkende aktører, fordi den avleder systemkritikk.
Det er mindre relevant om det brenner oftere hos Humana enn andre steder, derfor står det ikke noe om det i min tekst. Det som er alvorlig er at det brenner i snitt en gang i uka i barnevernsinstitusjoner. Samfunnet skylder barna å finne årsakene til det hver gang det skjer, og om dagens institusjonssystem bidrar til svikten.
At institusjonsbarnevernet er organisert som et marked gjør hele systemet ustabilt. Det er altfor mange flyttinger, for lav offentlig beredskap og for mange enkeltkjøp hos de kommersielle konsernene. Når undersøkelser viser at barn i institusjon har underforbruk av helsetjenester burde alarmbjellene ha ringt for lenge siden. Til sammen blir barn og ansatte i institusjonsbarnevernet daglig utsatt for en offentlig ansvarsfraskrivelse. Uansett hvor en jobber. Kompetansen i barnevernet sitter hos de ansatte, ikke hos eierne. Denne fagkunnskapen må alle ansatte få mulighet til å bruke bedre enn i dag. Barna og ungdommenes rett til medvirkning løftes høyt i lovverk og festtaler, men hvor mye medvirkning kan det egentlig være snakk om når den offentlige beredskapen er lav og akutte behov dekkes i markedet gjennom enkeltkjøp?
Eieren i de fire største kommersielle konsernene tjener penger på systemsvikten. Best betaling får de når situasjonen er akutt og på enkeltkjøpene. Dette er samtidig de situasjonene der det er størst risiko for svikt for barna. Tre av selskapene, Stendi, Humana og Olivia er del av utenlandske konsern. De to førstnevnte er børsnotert i Sverige og de største eierne er ulike investeringsfond, banker og holdingselskap. I Team Olivia Group er hovedeieren det finansielle oppkjøpsfondet Procuritas som opererer via Sveits og Guernsey. Aberia er del av Adolfsen- brødrenes velferdsimperium som har brakt de inn på plass 70 over Norges rikeste. Slike aktører forlater norsk barnevern den dagen de ikke tjener gode penger på å være der.
Det er systemsvikten som gjør at barne- og familieminister Kjersti Toppe sier at vi må bort fra dagens markedsbarnevern. Systemsvikten er bakgrunnen for at regjeringen vil fase ut de store kommersielle aktørene og avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud, og sikre ideelle langsiktige avtaler. Å nå målene er helt nødvendig skal det kunne bygges et bedre barnevern der barns medvirkning, langsiktighet, forutsigbarhet, samarbeid, åpenhet og tverrfaglighet blir førende.
…
Innlegg av Cathrine S. Amundsen, nestleder i For velferdsstaten
Innlegget ble publisert i Fontene 26.10.2022
…
Hele debatten i Fontene:
Cathrine Strindin Amundsen: Hvorfor brenner det i barnevernet?, 17.10.22.
Mona Lien: Private barnevernsinstitusjoner styres av velferdsstaten – ikke av profitt, 24.10.22.
Cathrine Strindin Amundsen: Barn er ikke varer. Det burde være opplagt, men for kommersielle selskaper er det ikke det, 26.10.22.
