Innlegg: For velferdsstaten

Civitas Jan Erik Grindheims advarsel 27.10 om polarisering i norsk politikk, halter så kraftig at han må karikere sine motstandere for å få fortellingen til å gå opp. Det hele blir absurd når han skriver at stortingsflertallet og de som støtter det, vil dagens velferdsstat til livs.

Vi mener det er behov for å rydde og forklare. I velferdstjenestenes barndom sikret ideelle organisasjoner uten fortjenestemotiv, tjenester som det offentlige ikke betalte for. Da velferdsstaten ble bygget ut, tok fellesskapet over finansieringen og det offentlige drev tjenestene selv eller i samarbeid med de ideelle. Ideelle organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening, Kirkens Sosialtjeneste (CRUX), Blå Kors, Røde Kors m.fl, er altså del av hele velferdsstatens historie.

I dag er situasjonen drastisk endret. Det offentlige finansierer velferdstjenestene, men siden 1990-tallet har politikerne gradvis organisert mer i et marked. De ideelle konkurrer nå med kommersielle bedrifter. De ideelle taper på dette og mange har blitt kjøpt opp av større kommersielle konsern, for eksempel innenfor barnehage og barnevern. Større aktører uten lokal og historisk forankring tar over, og oppnår fortjeneste på offentlig finansierte velferdstjenester.

I innlegget vi skrev i Aftenposten (27.10) og som Grindheim siterer på en misvisende måte, redegjorde vi for eierskapet i de fire største kommersielle konsernene i barnevernet som i dag har tilnærmet monopol på tjenestene til de mest sårbare barna. Stendi og Humana inngår i konserner som er børsnotert i Sverige. De største eierne er holdingselskap, investeringsfond og banker. I det svenske storkonsernet Team Olivia Group er hovedeieren det finansielle oppkjøpsfondet Procuritas som opererer via Sveits og Guernsey. Det største norskeide barnevernsselskapet Aberia er eid av Adolfsen- brødrene, som har bygd et velferdsimperium på skattefinansierte velferdstjenester, og står på 70. plass over Norges rikeste.

Denne utviklingen i velferden har en rekke uheldige utslag. I barnevernet gir markedsorganiseringen dårligere samhandling, tjenestene stykkes opp, og barna kategoriseres og prises fordi tjenestene kjøpes inn via anbud. Fagmiljøene er enige om at stabilitet og minst mulig flyttinger er best for barna. De trenger langsiktighet, tverrfaglighet og samarbeid. Likevel ble 261 barn i institusjonsbarnevernet i 2020 og 2021 flyttet til sammen 2000 ganger (Aftenposten 07.06.22). Sviket mot barn i barnevernet er dokumentert av Barneombudet, Riksrevisjonen og Helsetilsynet.

Grindheim snur verden på hodet når han mener det er nedverdigende overfor de ansatte å arbeide for en avkommersialisering. Det er dårligere lønns-, pensjons-, og arbeidsbetingelser i det kommersielle barnevernet enn i det offentlige og ideelle. Det er ikke rettferdig at kolleger som gjør en like god jobb ikke får samme vilkår, kun fordi den ene jobber hos aktører med eiere som vil ha fortjeneste på driften. Barnevern er hundre prosent finansiert av fellesskapet og et offentlig ansvar.

Vi er nok uenige om våre fellesfinansierte velferdstjenester skal drives i en forvaltningsmodell eller en forretningsmodell. Alliansen For velferdsstaten arbeider for at velferdstjenestene skal drives av det offentlige i langsiktige samarbeid med ideelle aktører, ikke i et konkurransebasert markedssystem. Det diskuterer vi gjerne med Grindheim, men hans kommentar i Fædrelandsvennen var bare et forsøk på avsporing.