Kommentar: Barnehage på 1-2-3

Det er minst tre ting du må vite for å forstå barnehagestreiken.

Helt fra den spede begynnelsen har streiker hatt en tendens til å peke ut over de konkrete kravene som har blitt reist», skiver Jonas Bals i storverket «Streik» (2021). Beskrivelsen treffer svært godt for streiken i private barnehager. Kravet er anstendig pensjon på linje med andre barnehager. Bakteppet er hvordan fellesskapet skal finansiere og regulere de private barnehagene. For å henge med i den debatten er det tre fakta man bør kjenne til.

1. Det er stor forskjell på private barnehager. Barnehageforliket i 2003 førte til storstilt utbygging, men også fremvekst av store barnehagekonsern og tilhørende barnehagemilliardærer. De kommersielle konsernene blir stadig mer dominerende. Samtidig finnes det fortsatt små, enkeltstående og ideelt drevne barnehager. Det er altså enorme forskjeller i kategorien «private barnehager».

En av de største forskjellene er pensjonskostnadene. Barnehager uten tariffavtale kan ha så lite som to prosent av lønn i pensjonsutgifter. I 2019 hadde konsernene i snitt 6,9-8,4 prosent, mens de ideelle i snitt hadde over ti prosent. Slike gjennomsnitt kan skjule store forskjeller. Det finnes barnehager med over 16 prosent i pensjonsutgifter. Sammen med andre ulikheter som størrelse, beliggenhet og sammensetning av ansatt- og barnegrupper gir dette store forskjeller i driftsvilkårene. I tillegg skal noen eiere ha fortjeneste, mens andre barnehager ikke har en slik ekstrautgift.

2. Finansieringssystemet tar ikke høyde for ulikhetene. Alle private barnehager finansieres etter en kommunal stykkpris. Kommunene skal gi like mye penger per barn til de private som de bruker på de kommunale. Tilskuddene beregnes altså ut fra kommunens utgifter, ikke de privates kostnader. De private barnehagene fikk lenge 13 prosent av de kommunale lønnskostnadene i pensjonstilskudd. Dette var en grov overfinansiering for noen, men underfinansiering for andre.

På grunn av overfinansieringen, estimert av Telemarksforsking til å utgjøre over fem milliarder siden 2016, ble pensjonstilskuddet av Solberg-regjeringen foreslått kuttet til 11 prosent. Støre-regjeringen falt ned på ti prosent. Det er også laget en kompensasjonsordning for de med høyere pensjonsutgifter, selv om denne kanskje ikke fungerer tilfredsstillende. Likevel gjenstår problemet med at finansieringssystemet behandler svært forskjellige barnehager likt og premierer dem med dårligst pensjonsavtaler.

3. PBL vil ikke endre finansieringssystemet. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for private barnehager og motpart for fagforeningene i streik. PBL har også vært den mest sentrale forkjemperen for finansiering etter stykkpris, sammen med Frp. Da utvalget som utredet finansieringssystemet for private barnehager leverte sin rapport «Du er henta» i 2021, sto PBL alene mot et nytt system. Virke, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og utvalgsleder Knut Storberget foreslo en modell der kommunene kan tilpasse finansiering etter lokale behov. Flertallet anbefalte også bedre kontroll med pengene, samt at pensjon skulle dekkes etter regning. Med en slik kostnadsdekning vil alle private barnehager få sine pensjonsutgifter dekket, samtidig som ingen får mer enn de trenger.

PBL motsatte seg dette sterkt. De foreslå heller å innføre en nasjonal stykkpris med eventuelle lokale tillegg.

PBLs løsning vil styrke kjedene, øke overfinansieringen, gi flere barnehagekroner til kommersielle eiere, men gir ingen garanti for at små, enkeltstående eller ideelle barnehager vil overleve. PBLs politikk må sees i lys av den makten som de kommersielle kjedene har internt i PBL. Det er fortsatt små og ideelle barnehager i PBL, men det er vanskelig å se hvordan de er tjent med denne politikken. Det er derfor smertelig å se hvordan disse til stadighet skyves frem i debatten.

Private barnehager er finansiert av fellesskapet og dermed underlagt politisk styring. Løsningen på streikens bakteppe ligger dermed i politikken. Regjeringen må endre finansieringssystemet. Når det gjelder det konkrete kravet, bør PBL som har kjempet frem dagens system, uansett innfri streikekravet. Det er på høy tid at PBLs medlemmer tar ansvar for, og konsekvensene av, sin egen politikk. Sammen har de fått mer enn nok penger til å dekke kravet – og vel så det.

Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 08.11.2022

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.