Når NHO og Høyre angriper språket, er det politikken de vil til livs.
Den har spiret en stund, men på NHOs årskonferanse 5. januar slo høyresidens strategi ut i full blomst. Med temaet «Uro» fikk NHO banket inn sin fortelling om hvem som kan lose landet trygt i tøffe tider, og hvem som skaper splittelse og økt uro. Næringslivets Hovedorganisasjon, med direktør Ole Erik Almlid fra trivelige Trøndelag, og Høyre, med sin statsminister i permisjon Erna Solberg, skal fremstå som de ansvarsfulle og samlende – ja, rent ut vår nye landsfader og landsmoder.
Almlid var syk konferansedagen, men viseadministrerende direktør og tidligere arbeidsminister fra Høyre, Anniken Hauglie, steppa inn. På NRKs direktesending (!) trakk hun fram to ting som skaper uro: Regjeringens politikk skaper uforutsigbare rammevilkår, og hard språkbruk bidrar til polarisering: «Vi har i flere år nå opplevd en ganske hard polarisering i det offentlige ordskiftet der de som skaper verdier, kalles for baroner, profitører og andre skjellsord. Vi må bort fra begreper som storrengjøring når vi har verdens reneste arbeidsliv.»
Høyresiden, som i åtte år har deregulert arbeidslivet, privatisert velferden og kuttet skatt og sosiale ordninger, forsøker altså nå å legge skylden for polarisering på dem som snakker om konsekvensene av deres politikk – og som vil snu utviklingen. Det er høyresidens politikk som skaper polarisering med økt ulikhet og svakere fellesskap, ikke venstresidens språk om dette. Begreper som «velferdsprofitør», «laksebaron» eller «storrengjøring» i arbeidslivet ville aldri fungert hvis det ikke var for at de viser til en virkelighet folk kjenner igjen. Ved å gå til angrep på språket går høyresiden til angrep på våre verktøy for å forstå, analysere og endre politikken.
Strategien er godt koordinert. Erna Solberg tok ballen videre fem minutter senere: «Den ytre venstresidens retorikk er nå adoptert av deler av regjeringspartiene. Dette gjør at samholdet mellom verdiskaperne, de som jobber i arbeidsplassene og det politiske livet har blitt tøffere. Det begynte med velferdsprofitører, som ytre venstresiden brukte, og nå bruker hele regjeringsapparatet og alle andre det også.» Men er det noen som har hørt en eneste fra regjeringsapparatet ta ordet «velferdsprofitør» i sin munn? Ikke jeg.
Derimot har Hurdals-erklæringen en politikk for sterkere regulering av private barnehager, reversering av privatiseringsreformer i sykehus og eldreomsorg, og avkommersialisering av barnevernet, samt politikk for et strengere regulert arbeidsliv og noe høyere skattenivå for enkelte bransjer og dem med høyest inntekt. Altså en litt mer rødgrønn politikk enn Erna-regjeringenes. For et uhåndterbart sjokk!
NRKs økonomikommentator og Civita-favoritt Cecilie Langum Bekker underbygde NHOs urofortelling fra start til slutt, men også Nationens sjefredaktør, Irene Halvorsen, ser ut til å underkaste seg NHOs fortelling. På Dagsnytt 18 samme dag fremhevet Halvorsen kunnskapsminister Tonje Brenna som en som bør dempe retorikken. Eller var det politikken?
Retorikkekspert, PR-mann og selverklært lillavelger, Kjell Terje Ringdal, som er bekymret for Aps «anstrengte venstreside-populisme», har i et intervju i DN (12. januar) også gått etter Brenna, med sitater fra hennes kronikk i VG 9. november:
Høyre satt med regjeringsmakten i åtte år. De fikk et drøss av rapporter som viste det samme, nemlig at private barnehager var mer lønnsomme enn andre private velferdstjenester. (…) De politiske handlingene uteble. Med åpne øyne lot de barnehagemilliardærene fortsette å bygge sine formuer med fellesskapets penger. (…) Regjeringen er for private barnehager, og i det videre arbeidet vil vi ta hensyn til at små og enkeltstående barnehager oftere sliter økonomisk. Samtidig må vi sikre at de nesten 30 milliarder kronene som foreldre og fellesskapet betaler til barnehagene, går til barnas beste – ikke til profitt for eierne. (…) Penger bevilget til barnehage, skal ikke gå fra barn til børs.
Hvilken språkbruk er egentlig innafor, hvis dette er for drøyt?
NHO har kritisert ordet «velferdsprofitør» helt fra starten, men har også advart mot ordet «kommersielle». Uten ord som velferdsprofitør, kommersielle aktører, profitt, børs og barnehagemilliardærer kan vi ikke beskrive kommersialisering av velferden. Høyresiden vil at vi skal holde kjeft om ulikhet, skatt, velferd eller arbeidsliv, altså legge ned venstresiden.
…
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 31.1.2023
