Notatserie: Tallgrunnlag og metode

I notatserien om sale-leaseback i barnehagesektoren benyttes noen utvalgte nøkkeltall for å beskrive forskjeller blant de private barnehagene, spesielt knyttet til barnehager fra de fire store kommersielle kjedene med sale-leaseback-avtaler. Under følger en redegjørelse for hva som ligger bak de ulike nøkkeltallene, hvor informasjonen er hentet fra, hvilke utregninger som er gjort, samt eventuelle vurderinger knyttet til tallene.

Dersom ikke annet er spesifisert er alle regnskapstall hentet fra resultatregnskapet for private barnehager, mottatt på anmodning fra Utdanningsdirektoratet. Alle private barnehager skal hvert år innrapportere tall til Utdanningsdirektoratet. Tallene vi har benyttet er fra 2022, som er det siste tilgjengelige tallgrunnlaget. Utregningene er gjort av For velferdsstaten. Både tallgrunnlag og utregninger kan videresendes ved forespørsel. Alle postene som refereres til under, er fra Utdanningsdirektoratets rapporteringsløsning for 2022. Vi ser kun på ordinære private barnehager.

Driftsinntekt

Driftsinntekt er tilsvarende post 9900 Sum driftsinntekt (sum poster 3000 til 3900).

Husleie

Husleienivået har vi regnet i prosent av driftsinntekt. Husleiebeløpet er hentet fra post 6300 Leie barnehagelokaler.

Byggrelaterte kostnader – husleie, avskrivninger og finanskostnader

Private barnehager som eier eget bygg framfor å leie, har nødvendigvis andre kostnader knyttet til bygg enn husleie. For å ta høyde for dette har vi i denne kategorien valgt å inkludere post 6000 Avskrivning og post 8160 Andre finanskostnader, i tillegg til post 6300 Leie barnehagelokaler.

Barnehager som eier eget bygg vil nødvendigvis ha kostnader også knyttet til vedlikehold og reparasjoner, Disse kostnadsgruppene har vi valgt å ikke inkludere, og det er det flere grunner til. For det første vil kostnader til vedlikehold og reparasjoner nødvendigvis kunne svinge ganske mye fra år til år. For et utvalgt år på enhetsnivå vil derfor for eksempel en ideell barnehage som eier sitt eget bygg kunne fremstå med unormalt høye byggrelaterte kostnader, i forhold til reell situasjon over tid og også i forhold til det mønsteret vi ser på sektornivå, der ideelle barnehager som eier eget bygg jevnt over har langt lavere byggrelaterte kostnader enn kommersielle kjedebarnehager som leier av enten et utenlandsk selskap eller et nærstående selskap.

Dessuten er mange av barnehagene med sale-leaseback-avtaler i tillegg bundet til såkalte triple-net-avtaler (hvor mange er ukjent, men det gjelder iallfall barnehager fra Læringsverkstedet og Norlandia), som innebærer at de i tillegg til husleie, må stå for blant annet utgifter til nettopp vedlikehold og reparasjoner.

Av disse årsakene har vi valgt å fokusere på kostnadsgruppene husleie, avskrivninger og andre finanskostnader.

Personalkostnader

Personalkostnader har vi regnet i prosent av driftsinntekt, og denne kostnadsgruppen er summen av følgende poster:

  • 5000 Sum lønn, feriepenger mv.
  • 5300 Annen oppgavepliktig godtgjørelse
  • 5400 Arbeidsgiveravgift
  • 5420 Innberetningspliktig pensjonskostnad
  • 5600 Arbeidsgodtgjørelse til eier
  • 5900 Annen personalkostnad
  • 5945 Pensjonsforsikring for ansatte
  • 5950 Egen pensjonsordning
  • 6710 Sum innleid personell

Post 5800 Offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) er trukket fra.

Når det kommer til personalkostnader som andel av driftsinntekt opererer vi med et knekkpunkt på 80 prosent. Vi har valgt å ta utgangspunkt i gjennomsnittet for kommunale barnehager, som siden 2017 har variert fra 81 til 79 prosent. Dette ifølge en oversikt fra Telemarksforsking[1], som hvert år gjør en analyse av kostnadene i norske barnehager på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Overskudd

Vi har regnet overskudd i prosent av driftsinntekt, og grunnlaget er beløp rapportert til post 9940 Årsresultat.

Bemanning

Tall for bemannings- og pedagogtetthet er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikkportal.[2]

Knekkpunktet for bemanningstetthet er 6.0, som er minstekravet i normen for bemanningstetthet, og måles som antall barn per ansatt. For bemanningstetthet ser vi først og fremst på barnehager som ligger på minstekravet på 6.0, dernest på barnehager som har en bemanning på 5.8 eller bedre, og hvilke barnehager som befinner seg i hvilke av disse kategoriene.

Pedagogtetthet eller barnehagelærertetthet måles i antall barn per barnehagelærer. I notatene sammenliknes de private barnehagene med det kommunale gjennomsnittet. Generelt er det mangel på barnehagelærere. Av den grunn kan det argumenteres at dette nøkkeltallet har begrenset verdi i denne sammenhengen, fordi dårlige tall kan reflektere andre faktorer enn økonomiske prioriteringer. Likevel er mønsteret for kjedene tydelig også her, og vi velger derfor å ta det med.

Kontraintuitivt nok er både bemannings- og pedagogtettheten lavere jo høyere tallet er. Det er også viktig å vite hvor mye som ligger i desimalene: Selv om et par desimaler i forskjell på bemanning kan virke lite på papiret, kan dette i praksis utgjøre en vesentlig forskjell i reell bemanning ute i barnehagene.

_____________________

[1] Kostnader i barnehagene 2022, T.E. Lunder, E.C. Bjøru, Telemarksforsking, Rapport 806, 3.3.2024, Vedleggstabell 1: Oppsummering av sentrale tall, side 106.

[2] https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.