Hvordan kan helseministeren framheve samarbeidet med ideelle tilbydere, samtidig som 14 ideelle rusinstitusjoner må legges ned?
Regjeringen sier den vil prioritere rusomsorgen og ideelle aktører. Samtidig videreføres en styringsmodell hvor prispress, marked og tidsbegrensede kontrakter fører til det motsatte. Spriket mellom det regjeringen sier den vil gjøre og det som faktisk skjer er nå så stort, at de må ta et oppgjør med anbudsregimet om tilliten skal kunne gjenopprettes.
Regjeringen oppgir i rusreformen som ble lagt fram 21. oktober at den vil «videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet.» Denne politikken har ligget fast siden regjeringserklæringen (Hurdalsplattformen), men beskjeden kan ikke ha nådd helseforetakene. Bare fire dager før Vestre og Mehl slapp rusreformen, kom resultatet av Helse Sør-Øst sin anbudsrunde innen nettopp TSB med ramme på 1,3 milliarder. Fasit er at 11 ideelle institusjoner og 2 kommersielle institusjoner får avtale, mens 14 ideelle institusjoner kan måtte legge ned og 100 behandlingsplasser forsvinner. Kritikerne sier at pris har fått forrang for kvalitet. Et samlet rusfelt kaller det en rasering av rusomsorgen og en mørk dag.
Klassekampen skriver 29.10 om kvinnekollektivet Arken i Oslo. Det eneste tilbudet i Helse Sør-Øst som behandler bare kvinner er blant taperne i anbudskonkurransen og nå nedleggingstruet. I rusreformen sier regjeringen at den vil ha en spesifikk satsning på å bygge opp kompetanse og tjenester til voldsutsatte kvinner med en rusmiddellidelse. Det er med andre ord et stort gap mellom regjeringens uttalte målsettinger og det som faktisk skjer. Helseforetaksmodellen svekker den politiske styringsevnen.
Når helseforetakene ble opprettet i 2001 var kostnadskontroll og effektivitet et sentralt mål. Det innebar å prioritere bedriftsøkonomiske hensyn tungt, på bekostning av faglige vurderinger og helsepolitikk. Gjennom helseforetakenes profesjonelle styrer dominerer administrative og økonomiske vurderinger. Slik overføres makt fra politikerne til styrene i helseforetakene. Helseforetakenes anbudspraksis vil stå i veien for en rekke av tiltakene i rusreformen.
Regjeringens lansering av rusreform og anbudsrunden i Helse Sør-Øst skjer mot et alvorlig bakteppe. Overdosedødsfallene har over tid vært jevnt stigende og antall døgnplasser i rusomsorgen reduseres.
Gjennom anbudssystemet brytes tilliten mellom de ideelle og politikerne ned. Det hjelper ikke å legge frem en reform med fokus på kontinuitet, forutsigbarhet og behov for godt samarbeid, når praksis er det stikk motsatte. Regjeringen må begynne å høre på seg selv og styre helseforetakene deretter.
Det sterke prispresset i anbudssystemet er negativt både for kvalitet og faglighet. I Helse Sør-Østs siste anbudsrunde ble pris vektet 60 prosent og kvalitet 40. Eksempelvis ble fire avdelinger drevet av Tyrili, som oppgir å score høyt på kvalitet, allikevel lagt ned. I samspill med rigide anbudsprosesser gjør det at også mangfoldet i tjenestene svekkes, som rusfeltets samarbeidsorganisasjon Actis understreker. De tidsbegrensede kontraktene truer kontinuiteten i tjenestene. Som Avkommersialiseringsutvalget beskriver kan det føre til ustabilitet i tilbudet, som vi nå ser tydelige utslag av. For mange i rusbehandling er kontinuitet og trygghet essensielt for å oppnå mestring. Denne prosessen trues av et anbudssystem som operer med femårige avtaler.
Åpne anskaffelser innebærer i realiteten en favorisering av kommersielle tilbydere fremfor ideelle. Velferdstjenesteutvalget fastslo i sin NOU at anbudsrunder hvor ideelle konkurrerer med de kommersielle over tid kan «medføre at ideelle aktører forsvinner som leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester». Erfaringer fra for eksempel barnevernet viser at de kommersielles fremvekst gjennom anbudssystemet har fått omfattende ringvirkninger, med press på lønns- og arbeidsvilkår, svekket kvalitet og ensretting av eieforhold hvor stadig færre kommersielle aktører eier stadig større markedsandeler. På kort sikt må anbudsrunder reserveres for ideelle aktører og forslag om tilleggsanskaffelser i denne runden i Helse Sør-Øst følges opp.
Med dagens anbudsregime som bakteppe kan vi se både hvorfor tilliten er tynnslitt, og hvorfor vi må kvitte oss med markedskreftene i velferden for å bygge den opp igjen. Avkommersialiseringsutvalget viser at det er mulig å organisere det offentliges samarbeid med ideelle aktører gjennomvarige tilskuddsmodeller, dersom det er politisk vilje til det. Skal regjeringens politikk kunne bli realitet må den jobbe mot en slik systemomlegging. Det vil kunne bidra til at tilliten i sektoren reetableres, at tiltakene i rusreformen kan gjennomføres og at folk med rusmiddellidelser sin livskvalitet forbedres.
…
Kronikk av Magnus Westbye, rådgiver i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 1.11.2024.
