Vi lever i spesielle tider. Samtidig som verdens rikeste mann er tettere koblet på den politiske utviklingen i USA og i flere europeiske land enn vi har opplevd i moderne tid, så er det oppstått noe nytt i Norge: politiske super-pacs etter amerikansk modell samler inn penger for å påvirke både den politiske debatten og utfallet av valget vårt. Alle som har hjerte for vår samfunnsmodell med små forskjeller og høy tillit mellom mennesker bør følge med.
Siden sommeren 2021 er det etablert tre lobbyorganisasjoner som til sammen vil legge titalls millioner i reklamekampanjer for, og partitilskudd til, høyresiden foran høstens valg. Finansiert av kapitalsterke investorer driver (ja, hold deg fast, for her kommer mange ord) Aksjon for Borgerlig Valgseier, Aksjon for Norsk Eierskap og Fellesaksjonen for Verdiskaping og Privat Norsk Eierskap målrettede PR-kampanjer for å påvirke opinionen. Samtidig kanaliserer de store summer til politiske partier som jobber for å redusere skattenivået for sine støttespillere.
Den siste av disse aksjonsgruppene, med Frp-topp Ketil Solvik-Olsen og tidligere Høyre-ordfører Marvin Wiseth i spissen, har lagt merke til at For velferdsstaten, Manifest Analyse og Tankesmien Agenda skal arrangere en rekke åpne debatter sammen. Det er visst skumle saker, kan vi lese i Klassekampen 5. februar!
Aksjon for Norsk Eierskap har brukt over 40 millioner kroner på PR-kampanjer mot formuesskatten og sikret omfattende mediedekning, blant annet gjennom betalt annonsørinnhold i Aftenposten. Samtidig har Aksjon for borgerlig valgseier gitt 12 millioner kroner til Frp fra ukjente donorer – et beløp partiet kan motta takket være et juridisk smutthull som gjør det mulig å skjule giverne. I desember i fjor overførte Fellesaksjonen ytterligere 19 millioner kroner til høyresidens partier. Av de tre initiativene er Fellesaksjonen den eneste som er åpne om hvor pengene kommer fra. Blant de største bidragsyterne finner vi en tydelig overvekt av aktører innen oppdretts- og havbruksnæringen. Kvarv AS, investeringsselskapet til laksemilliardærene i Witzøe-familien, har bidratt med hele 8.750.000 kroner.
Noen burde virkelig se på hvor penger som egentlig går inn i dette systemet, for det er vanskelig å finne via åpne kilder. Målet er uansett kraftig reduksjon i formuesskatten – en massiv gavepakke til landets en prosent mest formuende. Når de samme kapitaleierne som finansierer Fellesaksjonen, også ønsker seg større spillerom for private aktører, er det ikke vanskelig å se hvem som faktisk tjener på dette systemet. Resultatet kan bli en todeling av helsevesenet – én for dem som har råd til å betale for rask hjelp, og én for resten, som må vente. Dette er realiteten i de «amerikanske tilstandene» Wiseth fnyser av. Vi anbefaler å se opptak av vårt siste samarbeidsmøte som nettopp handler om de konkrete konsekvensene av å privatisere velferden.
For riktignok er det også nytt i norsk politikk at Agenda, Manifest og For velferdsstaten samarbeider, men innholdet i dette samarbeidet kan følges for alle som ønsker. Våre møter er åpne for alle, de strømmes direkte, det lages opptak både av video og lyd og alt publiseres på rødgrønndebatt.no. Det koster heller ikke mer å samarbeide enn å jobbe hver for oss.
De rød-grønne partiene som våre tankesmier er tett knyttet til, har noe som Marvin ikke har. Folk. Arbeiderbevegelsen, bondebevegelsen, miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, kvinnebevegelsen. Ikke enig om alt. Ikke velfinansiert. Men folkelig og flere.
At deler av ressursene i de folkelige bevegelsene brukes på politiske møter er alt annet enn nytt. Så, selv om vi har langt mindre penger, har vi en bedre sak, og flere folk med på laget. Så kanskje vi skal være rause tilbake, og si: Lykke til Marvin! Vi møter gjerne til åpen debatt.
Innlegget sto på trykk i Klassekampen 21. februar (+), og er skrevet av Linn Herning (For velferdsstaten), Elise Tunstrøm (Manifest Analyse) og Trygve Svensson (Tankesmien Agenda).
Teksten er et tilsvar til innlegget til Marvin Wiseth, leder for Fellesaksjonen for Verdiskaping og Privat Norsk Eierskap, som sto på trykk i Klassekampen 5. februar (+).
