Offentlig sløsing er på alles lepper denne budsjetthøsten, og de skyhøye lederlønningene i helseforetakene har fått stor oppmerksomhet. Debatten er viktig, men skal vi sløsinga til livs trengs en tydeligere systemkritikk.
Å drive velferdstjenester etter markedsprinsipper koster oss dyrt, og helseforetakene står her i front. Det er millionutgiftene til anbudsprosessen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) et begredelig eksempel på.
Da det opprinnelige anbudsresultatet ble presenter i oktober 2024, ble det møtt med protester og fakkeltog fra et rusfelt som ropte varsko om nedbygging. Derfra har det bare gått nedover. Etter klager om brudd på anskaffelsesregelverket kunngjorde Helse Sør-Øst at tildelingen måtte omgjøres og konkurransen gjenåpnes. Det ble startskuddet for en omfattende prosess med søksmål, tre rettssaker og store ekstrautgifter. Ifølge Altinget har anbudskaoset foreløpig resultert i 6,4 millioner kroner i ekstraordinære utgifter, og prosessen er enda ikke ferdig.
I Helse Sør-Østs anbudskonkurranse ble pris vektet over kvalitet og tidspresset stort gjennom femårige kontrakter. Rusfeltets hovedorganisasjon stiller nå spørsmålstegn ved dagens anbudsregime, og peker på behov for dialog, differensiering mellom pasientgrupper, lengre avtaler og en klarere prioritering av kvalitet framfor pris. I påvente av ny anbudsrunde har ikke døgnprisen aktørene mottar holdt tritt med utgiftene som følger av å drive god rusbehandling. «Vi ønsker å levere kvalitet, men økonomien legger ikke til rette for det», sier økonomiansvarlig i Stiftelsen Renåvangen. Anbudssystemet har ikke klart å skape rammevilkårene som trengs, men gitt oss et soleklart eksempel på hvordan markedsretting av offentlig sektor gir høye utgifter og sløsing med felleskapets penger.
Både Avkommersialiseringsutvalget og Solberg-regjeringens Velferdstjenesteutvalg viste nemlig at privatisering og markedsretting skaper store transaksjonskostnader. Dette er utgifter som påløper i forsøket på å skape og regulere markeder. Utgiftene kommer blant annet av gjennomføring av anbudsrunder, utforming av kontrakter og rammebetingelser, kontroll og sanksjonering ved kontraktsbrudd, og utgifter til rettslige tvister. Markeder i offentlig finansierte velferdstjenester skaper ikke seg selv – de må bygges, reguleres og kontrolleres. Det er en kilde til omfattende offentlig sløsing.
Men det er håp. Avkommersialiseringsutvalget viste at det er mulig å organisere det offentliges samarbeid med ideelle aktører gjennom varige tilskuddsmodeller, dersom det er politisk vilje til det.
En alternativ samarbeidsform som ikke baserer seg på anbudssystemet vil kunne bidra til å redusere transaksjonskostnadene og skape tryggere rammevilkår for ideelle aktører. Med andre ord: mindre sløsing, bedre offentlig styring og mer stabilitet for fagfolk og pasienter.
Helse Sør-Østs foretaksleder fikk nylig oppjustert lønna til 2,9 millioner kroner. Lønnsnivået må ned, men det vil verken bremse transaksjonskostnadene eller sikre bedre styring av velferdstjenestene. Anbudskaos, omfattende transaksjonskostnader og en rusomsorg i krise viser oss hvorfor kritikken må utvides. Skal vi sløsinga til livs må vi kvitte oss med markedskreftene i velferden og jobbe for systemomlegging.
Skrevet av Magnus Westbye, rådgiver i For velferdsstaten
Innlegget ble publisert i Klassekampen, 24.11.25
