Det er viktig at diskusjonen om Nav også tas offentlig.
Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere Nav. Hvem man anerkjenner som ekspert, er ofte pinlig avslørende, og regjeringen fant først verken plass til ansatte eller brukere. Etter press ble utvalget supplert, mandatet satt og breie referansegrupper invitert inn. Fordi verken regjering eller eksperter bør jobbe i fred, er det viktig at diskusjonen om Nav også tas offentlig. Her er derfor en versjon av mitt innspill fra første referansegruppemøte.
1) Hvor raus velferdsstaten skal være er et politisk valg. Utvalgets mandat er sterkt preget av dommedagsfortellingene om velferdsstatens manglende bærekraft. Hvis utvalget godtar premissene om at det må kuttes, er det avgjørende å samtidig redegjøre for samfunnseffektene av dette. Ekspertene bør ikke bidra til å avdemokratisere diskusjonen om velferdsstatens framtid, men legge til rette for politisk debatt der konsekvensene av ulike tiltak tydeliggjøres.
2) Nav er velferdsstatens hjerte, ikke kun arbeidsformidling. Det økonomiske sikkerhetsnettet som forvaltes av dagens Nav er, sammen med tilgang til offentlige velferdstjenester etter behov, velferdsstatens to hjertekamre. Mandatet har – som Nav-reformen hadde – et overfokus på arbeid, som skyver velferdsstatens sikkerhetsnett med sykelønn, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, sosialstønad, foreldrepenger og pensjon med mer i bakgrunnen. Utvalget må se hele samfunnsoppdraget til Nav. Les formålsparagrafen i Folketrygdloven, Arbeidsmarkedsloven og Sosialtjenesteloven til hjertet svulmer av de solidariske og humanistiske grunntankene i velferdsstaten – og glem dem aldri.
3) Færre på stønad er enkelt. Flere i arbeid er vanskelig.«Flere i arbeid – færre på stønad» var ett av målene med Nav-reformen. Slagordet brukes fortsatt hyppig, men det hviler på et falskt premiss. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom færre på stønad og flere i jobb. Mens det er svært vanskelig å hjelpe folk ut i dagens krevende arbeidsmarked, er det egentlig enkelt å få færre på stønad. Det gjøres ved å frata folk rett til stønad, Enten ved å endre lovverk og forskrifter, eller endre forvaltningspraksis slik at tilgangen reelt sett strammes inn. Færre på stønad uten inntekt betyr økt fattigdom og ufrihet.
4) Arbeidsmarkedstiltak på anbud skaper flere problemer enn det løser. Arbeidsinkluderingsbedriftene var tidligere lokalt forankrede samarbeid mellom kommuner, lokalt næringsliv og andre eller ideelle aktører med sosialt formål. Mens lovnadene ved bruk av åpne anbudskonkurranser var bedre kvalitet, lavere pris og økt mangfold, har effektene vært kommersialisering, sentralisering, byråkratisering, rigide kontrakter, uryddige arbeidsforhold og en vanskelig kontrollerbar fare for at kommersielle aktører prioriterer profitt fremfor kvalitet i tjenestene. Heller enn å videreføre et anskaffelsesregime dårlig egnet for velferdstjenester, bør utvalget se på hvilke tjenester Nav bør drive i egenregi og hvordan det kan skapes egnede samarbeidsformer med de ikke-kommersielle aktørene som deler målet om arbeidsinkludering.
5) Forenkling i forvaltningen, kan være forverring for brukerne. Såkalt forenkling kan få alvorlige konsekvenser om man ikke vurderer effekten av tiltakene for brukere og helheten i samfunnsoppdraget. Tiltak som én dør inn, felles logo og telefonnummer eller sammenslåing av ytelser kan høres bra ut, men det avgjørende er effekten det faktisk får. Navs brukere trenger ikke bare enkelthet. Vi trenger også tilgjengelighet, hjelp til å hevde vår rett, rettssikkerhet og tiltro til systemet.
6) Ansatte trenger tillit, ikke automatisert samlebåndsstyring.I Ap/Sp-regjeringens tillitsreform for offentlig sektor var Nav et satsingsområde. Dette virker nå erstattet av krav om effektivisering og automatisert saksbehandling. I det parallelt arbeidende Folketrygdlov-utvalget, er første oppdrag å «legge til rette for masseforvaltning, digitalisering og hel-/delautomatisert saksbehandling.» Det er stor fare for at slik digitalisering og automatisering også brukes som produksjonsstyring av ansatte der krav om rask saksbehandling blir overordnet mål ettersom god forvaltningspraksis er vanskelig målbart. Det er fortsatt behov for tillitsreform i Nav.
7) Hvordan man forstår effektivitet, er avgjørende for utfallet.Debatter om effektivisering i offentlig sektor oversvømmes av virkelighetsfjernt pisspreik. Å behandle effektivisering med den respekten som både oppdragsgivere (folket via politikerne), brukere og ansatte fortjener, er stor mangelvare. Offentlig forvaltning skal oppfylle breie samfunnsmål, ikke være billigst mulig. Her er det stort behov for faglige bidrag som er nyttige og ikke, som de fleste effektiviseringstiltak, gjør vondt verre.
8) Å se bort ifra kompleksiteten i Navs samfunnsrolle, er å svikte oppdraget.Det er skremmende vanlig å forenkle rollen som dagens Nav spiller i innbyggernes ulike liv og livsfaser, og dermed også for befolkningens tillit til myndighetene, politikken og demokratiet. Ikke fall for den fristelsen.
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 4.5.2026
