Torsdag 27. september behandles det en sak i Verdal kommunestyre som er av nasjonal betydning: et kommersielt storkonsern forsøker nemlig å lure Verdal kommune til å bryte kommuneloven. Får de gjennomslag vil eksempelet fra Verdal trolig brukes i resten av landet. Vil Verdal kommune virkelig være brekkstang for internasjonale konsern som ønsker å omgå kommuneloven for å få tilgang til felleskapets midler?
Den konkrete saken handler om hvorvidt kommunen skal gi lånegaranti til det kommersielle barnehageselskapet Læringsverksteder som drifter 250 barnehager i Norge. Selskapet har også drift i Sverige, Finland, Tyskland, Latvia, Polen, Sør-Afrika, India og Forente arabiske emirater gjennom morselskapet Dibber. I 2022 flyttet de norske eierne, Hans Jacob og Randi Sundby, til Sveits.
Som det står i sakspapirene til kommunestyrets møte så er det er et absolutt forbud mot lånegarantier til næringsformål i kommuneloven. Hvordan kan kommunen da lovlig gi den kommersielle barnehagekjeden en slik garanti? I saksfremlegget foreslås en del vilkår som kan settes opp for at barnehagen ikke skal bli ansett som næringsformål. Her er mye bra, men det mangler to avgjørende detaljer.
Det holder nemlig ikke at barnehagen eies og drives som en ikke-kommersiell virksomhet. Eierskapet må også være helt adskilt fra Læringsverkstedet, eierne av Læringsverkstedet og nærstående parter. Selv om selve barnehagen driftes gjennom et ideelt selskap, vil selskapet være å anse som kommersielt så lenge det har kommersielle eiere. Dette er fastslått blant annet av Borgarting lagmannsretts i dom av 29. juni 2018 der Oslo kommune fikk medhold mot velferdskonsernet PRK Helse AS/Incita Holding AS. Retten slo da fast at et aksjeselskap med kommersielle eiere ikke regnes som ideelt, da det åpner for overføring av midler til eierne.
Et en annen detalj er at det ikke holder å regulere barnehagene mens den er i drift. Man må i tillegg ha like strenge krav til mot overføring av verdier ved salg eller nedleggelse av virksomheten (opphør). Læringsverkstedet solgte i 2020 rundt to tredjedeler av barnehagebyggene sine til en svensk eiendomsaktør for 4250 millioner kroner.
Erfaringsmessig er det svært krevende å ramme inn næringsvirksomhet slik at den reelt sett blir ikke-kommersiell. Dette var bakgrunnen for at regjeringen utnevnte et ekspertutvalg, der jeg deltok, som blant annet resulterte i NOU 2024:1 om definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører. Mens vi venter på at Regjeringen skal legge fram et juridisk rammeverk og en registreringsordning for ideelle velferdsaktører, som er varslet i løpet av året, vil jeg på det sterkeste advare Verdal kommune mot å gi en slik lånegaranti.
I sakspapirene vises det til at en liknende avtale er laget i Kristiansand, en dette gjelder to ideelle og lokale aktører, og ikke et kommersielt, internasjonalt konsern. Læringsverksetet har i flere omganger har forsøkt å få med seg andre kommuner på et liknende opplegg, blant annet Øvre Eiker. Så langt har ingen kommuner gått på limpinnen. Verdal kommune er ikke tjent med å være brekkstang for internasjonale konsern som ønsker å omgå kommuneloven for å få tilgang til felleskapets midler.
Skrevet av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Kronikken ble publisert i Innherred, 25.8.2026
