Demokratiet kan ikke fungere uten byråkratiet. Likevel er det under angrep fra alle kanter.
Forrige uke avholdt LOs byråkratforbund sitt landsmøte. Forbundet som fra etableringen i 1947 til forrige uke het Norsk Tjenestemannslag (NTL), heter nå Forent. I åpningstalen fremhevet forbundsleder Kjersti Barsok at demokrati, folkerett og faglige rettigheter er under sterkere press enn på lenge både internasjonalt og i Norge. «Vi kan ikke la nyfascister vinne terreng ved å peke på kvinner, minoriteter og klimapolitikk som årsaken til arbeidsfolks problemer», sa hun, til applaus fra salen. Hun kunne godt inkludert «byråkrater» i oppramsingen.
For helt sentralt i det Barsok omtalte som milliardærkupp mot demokratiet, er angrepene på de byråkratiske strukturene som opprettholder og iverksetter demokratiet. Hilsningstaleren fra Public Services International (PSI) var tydeligere på at ytre høyre og autoritære bevegelser alltid angriper offentlige tjenester og byråkratiske institusjoner fordi disse er konstruert nettopp for å hindre at enkeltpersoner ukontrollert kan øke egen formue og makt på fellesskapets bekostning. Byråkratiet skal sikre likebehandling, hindre korrupsjon og iverksette demokratiske vedtak.
PSI-representanten viste til at Trump på første dag tilbake i det ovale kontor ga en ordre som omklassifiserte titusenvis fra statsansatte byråkrater til politiske stillinger, slik at de kunne sies opp hvis de motsatte seg hans politiske agenda. Trump utnevnte også verdens rikeste mann, Elon Musk, til å lede det nye «Department of government efficiency (DOGE)» som uten prosess nedla statlige myndigheter, kutta finansieringsprogrammer og tilbød to millioner statlige ansatte sluttpakker.
De demokratiske institusjonene som mange mente motvirket Trumps maktkonsentrasjon i første presidentperiode, sto øverst på agendaen for ødeleggelse da han vant makta tilbake.
Forvaltning er et mindre belastet ord for offentlig byråkrati, og landets forvaltningsminister hilste også landsmøtet. Riktignok er han digitaliserings- og forvaltningsminister, men det er symptomatisk for situasjonen at talen nesten utelukkende dreide seg om digitalisering. Forvaltningens samfunnsfunksjon var redusert til et sluttpoeng om at det er vår jobb å hindre at forvaltningsverdiene demokrati, rettssikkerhet, effektivitet og faglig integritet ikke blir satt under press. En forsiktig påstand er at dersom disse verdiene skal forsvares, må det gjøres en grundigere jobb enn dette.
Et av problemene for Barsok og hennes byråkratmedlemmer er at de siste årenes radikalisering og vekst på ytre høyre bygger videre på det nyliberale tankegodset som helt siden brytningstiden på slutten av 1970-tallet har hamret løs på alt av offentlig organisering.
Delegitimeringen av offentlig ansatte smittet langt inn på venstresiden med latterliggjøring av stat og kommune i kulturen, og politiske reformer for oppsplitting, markedsretting, privatisering og ledelsesdyrking innenfor offentlig sektor.
NTL/Forent har vært av de tydeligste stemmene i kritikken av den nyliberale omdanningen av staten, og står nå i en smertefull skvis mellom å forsvare prinsippet om at demokratiet avhenger av et velfungerende byråkrati og erkjenne utfordringene ved dagens eksisterende byråkrati. For resultatet av nyliberalismens herjinger med staten er et offentlig byråkrati som selv ikke byråkratenes fagforening kan forsvare helhjertet. Det vil alltid være et sprik mellom det ideelle og det virkelige byråkratiet, men dagens spagat stiller byråkratiet svært åpent for kritikk. Sløseridebatten illustrerer dette svært godt.
Den norske høyresiden har også klart å splitte fagbevegelsen innenfor staten. Erna Solbergs første regjering med Høyre og Frp åpnet for ulike tariffavtaler i staten. Siden da har mye av energien i fagforbundene vært rettet mot hverandre.
De harde tariffkampene har undergravd tillit og forpestet potensielle politiske samarbeid for en bedre forvaltning. Dette kan være en medvirkende årsak til den manglende interessen for forvaltningspolitikk hos de rødgrønne partiene.
En ny borgerlig regjering vil neppe gå mindre systematisk til verks i nedmonteringen av offentlige sektor enn den forrige. Frp er sterkere, og Høyre har kasta seg inn i kampen om å være tøffest mot alt offentlig. Den utenomparlamentariske høyresiden er også betydelig styrket, ikke bare med podkastere og influensere, men ved at de norske milliardærene har økt sitt politiske engasjement med både intensitet og penger. Også i Norge øker rikfolks innflytelse over politikken.
Den nye forbundsledelsen i Forent står ovenfor store utfordringer. Men det kan ikke være deres ansvar alene å forsvare byråkratiets rolle i demokratiet. Flere må gå inn i den krevende politiske balansegangen det er å forsvare forvaltningen uten å gå god for dagens organisering og praksis. Det er mulig å være tilhenger av byråkrati og fremdeles kritisere overbyråkratisering, feilbyråkratisering og byråkratisk toppstyring. Folkestyret fungerer ikke uten forvaltning.
(Illustrasjon: Knut Løvås)
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen, 9.11.2026
