Lik lønn og lik pensjon for likt arbeid

Avkler NHO Service sin privatiseringspropaganda

Konflikten mellom NHO Service og Fagforbundet i de private sykehjemmene handler om flere ting. For det første er det vanlige forhandlingsspørsmål i en tarifforhandling omkring lønn, tillegg for ubekvem arbeidstid, med mer. Men konflikten har også et stort prinsipielt spørsmål i seg, som gjelder pensjon. 

Pensjon kan være vanskelig, men det dreier seg ikke om trolldom. Private innskuddsordninger – som i NHO Service-bedrifter – setter av 2 til 5 prosent av lønna til de ansatte. Det er for de aller fleste dårligere enn offentlige ordninger, som setter av 10 til 15 prosent. Det er ren matematikk. Dessuten; de private pensjonsordningene utbetales bare til du er 77 år, mens de offentlige er livsvarige. 

Offentlige pensjoner, og enkelte private, er ytelsesbaserte. Det vil si at arbeidstakerne er garantert en gitt pensjon i prosent av sin sluttlønn – som oftest 66 prosent – når de går av med pensjon, resten av livet. 

I omsorgssektoren jobber mange deltid, i gjennomsnitt jobber man 27 år, og mange kan ikke stå i jobb til pensjonsalderen på grunn av tunge løft og høyt arbeidstempo. Det er en sektor der mange, ofte kvinner, gir sitt ytterste hver dag, fordi bemanningen som oftest er for lav til å kunne tilfredsstille beboernes behov.

Når kommuner privatiserer eller konkurranseutsetter sykehjem, går det ofte ut over pensjonsordningen til de ansatte. Pensjonseksperter har regnet ut at i verste fall kan en hjelpepleier tape mer enn en million kroner på å bli konkurranseutsatt. 

Pensjonens størrelse er den største enkeltfaktoren som gjør at private ofte leverer billigere anbud enn offentlige og ideelle organisasjoner. Det er med andre ord de ansatte som betaler prisen for de kommersielle pleiebedriftenes konkurransefortrinn. For folk som lever lenger enn 77 år, betyr det i tillegg at de ikke har tjenestepensjonen sin hele livet. Derfor var streiken til Fagforbundet høsten 2012 prinsipiell og viktig. 

Storebrand leverer pensjon til en rekke NHO Service-bedrifter. De sier følgende om tjenestepensjonen: ”I offentlig sektor ender pensjonen (både folketrygd og tjenestepensjon) på 66 prosent av lønnen ved pensjonsalder. Det er en god pensjonsordning. Sjansen for at du får like god pensjon i privat sektor er liten.”

Fagforbundet har støtte fra fagforbund i både privat og offentlig sektor, og LO, når de stiller krav om

1)      Likebehandling av alle ansatte i samme virksomhet.
2)      Likebehandling av alle ansatte i samme bransje.
3)      Modellen kan være tilsvarende den sykepleierne allerede har når det gjelder pensjon, tillegg, særaldersgrenser og at ekstravakter og merarbeid gir oppsparing av pensjon. 

Streiken fikk bred støtte i hele fagbevegelsen. Mange vedtok støtteerklæringer, og enkelte gjennomførte også sympatistreiker. Før en mer omfattende sympatistreik ble iverksatt, gikk imidlertid regjeringa inn med tvungen lønnsnemnd, begrunnet med fare for liv og helse. Det betyr at saken blir lagt fram for og avgjort i Rikslønnsnemnda. 

Spørsmålet er om Rikslønnsnemnda vil gå inn i grunnlaget for konflikten. Det er desverre en lang tradisjon for at den avviser å ta avgjørelser i prinsipielle spørsmål i sine kjennelser – uten at det er noe prinsipielt i veien for at den gjør det. Hvis de 4 prosentene av pleie- og omsorgssektoren NHO Service representerer, skal får konkurrere med dårligere pensjonsvilkår, kan det føre til økt privatisering, og dermed bidra til å legge press på lønns- og pensjonsbestemmelser for hele pleie- og omsorgssektoren.

Det foreligger nå tre mulige veier videre:

1) Fagforbundet får helt eller delvis medhold av Rikslønnsnemnda. Dermed vil avtalefesta pensjonsrettigheter gjelde alle bedriftene som er omfattet av avtalen.

NHO Service påstår seg bundet av at NHO har som policy å avvise å ta tjenestepensjon inn i sine tariffavtaler. Men det er ikke sant. Både bussbransjen og Mediebedriftenes landsforbund har bestemmelser om pensjon i sine tariffavtaler. Så det finnes eksempler å ta fra.  

2) Rikslønnsnemnda innfrir ikke Fagforbundets krav, men regjeringen avklarer saken gjennom lovfesting på ulikt vis.

  • Likebehandling med sykepleiere, som har en egen lovfesta rett til tjenestepensjon uavhengig av hvor de jobber. Det vil innebære en likebehandling mellom yrkesgrupper på samme arbeidsplass.
  • Gjennom en presisering i ”Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter” (2008). Den forskriften gjelder ved alle offentlige innkjøp av varer og tjenester fra private – det vil si for alt som betales med fellesskapets penger. Der står det at ”Oppdragsgiver skal stille krav til leverandør og underleverandører som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale.

Til nå har denne formuleringen eller andre formuleringer i loven ikke blitt tolket slik at pensjon er inkludert. ”Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter” ble innført av regjeringen for å bøte på fagbevegelsens begrunnete frykt for at EUs Tjenestedirektiv skulle føre til sosial dumping. Den ble raskt utfordret av NHO, som klaget loven inn for EØS-avtalens klageinstans, ESA. NHO fikk medhold, så neste fase er en prosess i EU

Regjeringen har ansvaret for at streiken ble avsluttet – til arbeidsgivernes fordel. Regjeringen har imidlertid også myndighet til å sørge for at konflikten får en rettferdig løsning. Dersom Rikslønnsnemnda ikke kommer til en kjennelse som innebærer likebehandling, er neste skritt for regjeringen å bruke lov og forskrift for å sørge for likebehandling, og eksplisitt nevne pensjon som en del av lønns- og arbeidsvilkårene. Dermed kan de hindre at kommersielle aktører med sugerør dypt ned i velferdskassene, skal ha fortrinn i konkurranse med det offentliges egne ansatte, altså på bekostning av de som gir oss velferden.

3) Rikslønnsnemnda innfrir ikke Fagforbundets krav, og regjeringen følger ikke opp med lovgivning som kan løse problemet. I så fall er neppe det siste tariffoppgjøret hvor denne saken kommer opp. Etter signalene som er gitt under denne streiken, vil det mest sannsynligvis skje i en bredere prinsipiell kamp fra hele LO-familien – så vel faglig som politisk.

Det er viktig å se framover. Vi trenger flere folk i pleie- og omsorg – ikke dårligere lønns- og pensjonsvilkår!

Last ned powerpoint presentrasjon her for grundig gjennomgang av forskjellene mellom de innskuddsbaserte pensjonene i kommersielle sykehjem og de ytelsesbaserte pensjonene i kommunale sykehjem.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.