Norsk Helse- og Sosialforbund –
- et forbund med flere enn 52.000 hjelpepleiere og
omsorgsarbeidere - hjelpepleierne er overlegent de mest tallrike yrkesgruppen
innenfor kommunehelsetjenesten og særlig eldreomsorgen - statistikk fra 1999 viser at 28 prosent av pleierne i
pleie- og omsorgssektoren var hjelpepleiere, 20 prosent var
sykepleiere og 16 prosent var ufaglærte - 10.000 medlemmer i sykehusene
Hovedutfordringen i helsesektoren nå:
- rekruttere mellom 10.000 og 12.000 nye hjelpepleiere og
omsorgsarbeidere innen 2010 (SSB) - SSBs prognoser viser at det er hjelpepleiere og
omsorgsarbeidere som blir den store flaskehalsen fremover - Om noen år vil behov og etterspørsel i forhold til
leger og sykepleiere møte hverandre - Behovet SSB påpeker vil bli vanskelig å
fylle - fra kraftig oversøking til kraftig undersøking
til helse- og sosialfag i videregående skole i løpet
av få år - 1994: 14.500 søkere til 8.300 grunnkursplasser
- 2001: 6.242 søkere til det samme grunnkurset
- På VK1-nivået: Søkningen til både
omsorgsarbeiderfag og hjelpepleierfaget er halvert: 1995: 2.064
søkere til VK1 Omsorgsarbeiderfag. 2001: 877 søkere
til det samme kurset. - Til VK 1 Hjelpepleier var det i 1995 3.057 søkere. I
2001 var søkertallet 1.435.
Stortingsflertallet
- har pekt på den svake rekrutteringen til hjelpepleier- og
omsorgsfagene som en «særlig bekymring» (budsjettbehandlingen
høsten 2001) - har bedt om en ny handlingsplan for rekruttering av
helsepersonell 2002-2005 der det legges vekt på konkrete
rekrutteringstiltak også for hjelpepleiere og
omsorgsarbeidere - komiteen har også pekt på at «avlønningen er
et viktig element for rekrutteringen» - konkret har komiteen sagt at både sykepleierne og
hjelpepleierne/omsorgsarbeiderne henger etter i
lønnsutviklingen i samfunnet
Våre medlemmer
- lever ikke av stortingskomiteenes gode ønsker og
velmente formuleringen - lever av lønna de får utbetalt hver
måned - og den er knapt til å leve av – for å
låne LO-lederens ord
Gode arbeidsvilkår
- Det tredje forholdet våre medlemmer legger stor
vekt på
Helseproblemer
- I dag ser vi at våre medlemmer dessverre er blant dem som
topper en del negative statistikker: Sykefravær og
uførestatistikk. - Forskerne Willy Eriksen og Dag Bruusgaard har
gjennomført en undersøkelse blant våre
medlemmer som viser at mange hjelpepleiere er plaget av
helseproblemer. - Smerter i nakken og nedre del av ryggen er vanligst.
- «Negative følelser», som følelse av
håpløshet med tanke på fremtiden, bekymring og
uro er også vanlig. - Mange pleiere går på jobb selv om de er mye plaget,
men helseproblemene fører selvsagt også til
sykefravær. - Eriksen og Bruusgaard startet i 1999 undersøkelsen
«Helse, arbeid og fritid blant hjelpepleiere» - 12.000 medlemmer fikk tilsendt spørreskjema, og i
underkant av 7.500 svarte. - Undersøkelsen avdekket blant annet følgende:
- De siste 14 dagene før undersøkelsen hadde 89
prosent av pleierne vært plaget av muske- og
skjelettsmerter - 56 prosent hadde smerter i nedre del av ryggen, 54 prosent i
nakken, 47 prosent i skuldrene, for å nevne noen
eksempler. - En betydelig andel av pleierne var mye plaget. For eksempel
hadde 25 prosent vært mye plaget av smerter i nedre del av
ryggen de siste 14 dagene, 24 prosent hadde vært mye plaget
av nakkesmerter og 23 prosent hadde vært mye plaget av
smerter i skuldrene.
Negative følelser
- 35 prosent hadde de siste 14 dagene vært plaget av
håpløshet med tanke på fremtiden. - 33 prosent sa at de var nedtrykte og tungsindige
- 33 prosent hadde vært plaget av bekymring og uro
- 12 prosent hadde vært redde og engstelige
Søvnproblemer
- 32 prosent svarte at de ikke hadde sovet godt de siste 3
månedene - 11 prosent svarte at de hadde sovet direkte dårlig
Slitenhet
- 17 prosent svarte at de oftest eller alltid hadde følt
seg slitne om dagen
Langvarige helseproblemer
- 29 prosent var plaget av langvarige eller kroniske
helseproblemer
Sykefravær og sykenærvær
- 31 prosent av de spurte hadde vært sykemeldt en eller
flere ganger - 16 prosent på grunn av muske- og skjelettsmerter
- Men, som nevnt sykdom fører ikke alltid til sykemelding
og sykefravær - Hele 58 prosent av hjelpepleierne i undersøkelsen hadde
gått på jobb en eller flere ganger selv om de etter
egen oppfatning hadde vært for syke til å arbeid - Av de som hadde vært mye plaget av smerter i nedre del av
ryggen i tre måneder, var det kun 42 prosent som ble
sykemeldt i samme tidsrom og bare 23 prosent ble sykemeldt
på grunn av smerter i nedre del av ryggen.
Forskerens konklusjoner
- Konkluderer blant annet med at både muskel- og
skjelettsmerter, og søvnforstyrrelser, synes å
være vanligere blant hjelpepleiere enn blant andre grupper
helsearbeidere. - Eriksen og Bruusgaard har nå avsluttet arbeidet, og
vi venter på å få vite mer om årsakene til
helseproblemene blant hjelpepleiere. - De har sett på både psykologiske og organisatoriske
arbeidsfaktorer, arbeidsbelastninger i fritiden, herunder
omsorgsansvar, livsstil etc.
Materialet som er sitert viser at
- hjelpepleierne dessverre er blant arbeidslivets slitere.
Andre arbeidslivsutfordringer
- småprosentstillingene som fører til mye
ekstravakter og uoversiktlig arbeidstid og fritid, tap av
pensjonsrettigheter
En av de største utfordringene for å redusere
belastningen
- øke grunnbemanningen
- Etter flere år med rekrutteringssvikt, må det
settes makt bak kravet om økt grunnbemanning - NHS vil ha innført nasjonale krav til minimumsbemanning
ved norske sykehjem, og har utarbeidet forslag til pleiebemanning
både på ordinære sykehjemsposter og skjermede
enheter - Om lag halvparten av norske sykehjem har i dag en bemanning som
er så lav at det ikke er mulig å sikre forsvarlige
tjenester til beboere - Samtidig er de ansatte, gjennom helsepersonelloven,
pålagt å yte faglig forsvarlig virksomhet - NHS foreslår minimum 1 pleier pr. 4 beboere på
ordinære sykehjemsavdelinger på dagtid, minimum 1
pleier pr. 5 beboere på kvelden og minimum 2 pleiere til
stede om natten, i helgene krever vi minimum 1 pleier pr. 5 beboere
og minimum 2 pleiere om natten. - I mange tilfeller vil det være helt påkrevd å
ha mer personell til stede enn disse bemanningsnormene sier noe.
Det kan være særskilte behov og situasjoner som slike
normer ikke fanger opp. Arbeidets organisering, for eksempel hvor
mange tilleggsfunksjoner pleiere blir pålagt, kan
gjøre at normene vi har foreslått ikke strekker
til. - Bemanningsnormer foreslår vi likevel som et utgangspunkt
for å sette søkelyset på at bemanningen mange
steder er uforsvarlig. - Uforsvarlig bemanning rammer pasientene og sliter ut
hjelpepleierne og annet helsepersonell. - Gledelig at sosialministeren i intervju med NRK Dagsnytt ikke
avviste tanken, verken om bemanningsnormer eller økonomisk
straff til de sykehjemmene som ikke har forsvarlig bemanning. - Vi mener at nasjonale krav til minimumsbemanning vil minske
kvalitetsforskjellene i landet, og garantere en viss standard
på tjenestene - Oppfordrer til at det nyopprettede Sosial- og Helsedirektoratet
(SHD) får en kontrollfunksjon i forhold til forsvarlig
bemanning på sykehjemsavdelinger, slik det gamle
Helsetilsynet i sin tid hadde - Økt grunnbemanning og bedre arbeidsvilkår vil
virke rekrutterende - Ønsker støtte til kravet om bemanningsnormer og
økonomiske straffetiltak til sykehjem som ikke har
forsvarlig bemanning.
Andre løsninger
- Sekstimersdag med full lønnskompensasjon
- Forsøk har vist at sekstimersdag reduserer
sykefravær og utstøtingen av arbeidslivet - Skritt på veien kan være full likestilling av
arbeidstiden til turnusarbeidere i helsesektoren med arbeidstiden
som industriarbeiderne i skiftarbeid har - NSF og NHS er begge opptatt av at denne saken nå blir
løst, og har merket oss at Stortinget har bedt departementet
om å vurdere igangsetting av arbeid med denne saken.
Gode etter- og videreutdanningsmuligheter
- Våre medlemsundersøkelser viser: Nest etter
lønn prioriterer våre medlemmer bedre etter- og
videreutdanningsmuligheter - Mange av våre medlemmer ønsker mer kompetanse
- Ønsker å utvikle seg videre i jobben som
hjelpepleier eller omsorgsarbeider - Bare 3 prosent ønsker å utdanne seg til
sykepleier - Forutsetning for gode videreutdanninger er formaliserte
videreutdanninger - Kjempet for i flere år
- Stortinget har vedtatt å etablere en egen fagskole for
korte, yrkesrettede utdanninger - Vil bidra til å synliggjøre at hjelpepleier- og
omsorgsarbeideryrkene ikke er stoppyrker - At de er yrker med utviklingsmuligheter
- Videreutdanning innen blant annet eldreomsorg, psykiatri,
vernepleie, habilitering og rehabilitering, barsel- og
barnesykepleie – for å nevne noe - Gode videreutdanninger virker rekrutterende
- Gode videreutdanninger fyller opp et faglig behov som
både våre medlemmer og pasienter/brukere
etterspør.
Krav til ledere
- Tverrfaglig ledelse et gode
- I motsetning til en ledelse som er tverr og faglig
- Gode fagfolk er ikke bestandig gode leder
- Krav til lederkompetanse og til å se på et
helhetlig behov når det gjelder å sette sammen et
arbeidsteam - Se til at personalet får utnyttet kompetansen det
har - At personalet får nødvendig påfyll av
kompetanse for å holde tritt med utviklingen
Her gjenstår mye arbeid som kan resultere i en bedre
hverdag for hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne.
