I For velferdsstatens nyhetsbrev 7/2012 kan du lese om skatteteorien som fremmer privatisering, de skjulte samfunnsstrategene, nonprofitt i velferden, kommunekampanje mot skatteflukt, Globaliseringskonferansen 2012 og årets Kvinner på tvers-konferanse.
INNHOLD:
- Skatteteori fremmer privatisering
- De skjulte samfunnsstrategene
- Nonprofitt i velferden
- Kommunekampanje mot skatteflukt
- Globaliseringskonferansen 2012
- Kvinner på tvers-konferansen
1. SKATTETEORI FREMMER PRIVATISERING
Finansdepartementet legger 20 prosent i såkalte skattekostnader til alle beregnede kostnader ved offentlige investeringer. I klartekst betyr det at alle kostnader ved å investere i framtidens infrastruktur og velferd antas å bli 20 prosent dyrere enn den reelle kostnaden. Da er det lett å forstå hvorfor det ikke blir bygget flere sykkelstier og dobbeltspor på jernbanen.
Grepet er en konsekvens av teorien om den dynamiske skattepolitikken. Den antar at folk vil arbeide mer hvis skatten blir redusert, og at folk vil arbeide mindre hvis skatten går opp. Denne antakelsen kan selvfølgelig ikke gjøres i et land med regulert arbeidstid og andre tiltak for å sikre stabilitet i arbeidsmarkedet.
Hvis dette var sant, ville det for eksempel ha betydd at samfunnet ville spare 20 prosent ved å privatisere alt helsevesen, vel å merke uten at de private aktørene behøvde å drive helsevesenet mer rasjonelt. Hallvard Bakke forklarer i denne artikkelen hvorfor praksisen må slutte.
2. DE SKJULTE SAMFUNNSSTATEGENE
Hvem utformer egentlig ”moderniserings”reformene i offentlig sektor? I kronikken Helsefeltets strateger beskriver professor Rune Slagstad hvordan store samfunnsreformer, som helsereformen, er blitt utformet i lysskye møter mellom konsulentbransje og byråkrater, med politikere som villig stiller seg på sidelinja. Sentralt i prosessen med sammenslåing av hovedstatssykehusene var det forespeilede økonomiske innsparingspotensialet på 600-900 millioner årlig. Dette tallet er det konsulentfirmaet McKinsey som har regnet ut ved hjelp av ”tidligere erfaringer” og en svært enkel ”beste praksis”-metode. McKinsey var også, i følge Slagstad, med på de fleste sider av bordet gjennom hele prosessen.
Slagstad påpeker selv at konsulentbransjens rolle i samfunnsutviklingen ikke er et nytt fenomen, men dessverre er utviklingen dårlig dokumentert. Konsulentfirmaenes rolle i omorganiseringen av jernbanen, telesektoren og den statlige delen av elektrisitetsbransjen på 1980-tallet, finnes dokumentert i masteroppgaven og kronikken ”Fra etat til konsern” av Linn Herning.
Det sentrale i Slagstads kronikk er ikke bare McKinseys rolle, men hvordan skillene mellom byråkratiet og konsulentfirmaene viskes ut. Eksempelet til Slagstad underbygges av arbeidet til organisasjonsforsker Kjell Arne Røvik om idéstrømningene innen styring og ledelse de siste tiårene. Han poengterte i 2009, gjennom en kronikk i Morgenbladet, at mens eksterne konsulenter var sentrale for markedsreformene i offentlig sektor på 1980- og 90-tallet, så har forestillingen om den private bedrift som ideal for offentlig virksomhet gjennom 00-tallet flyttet inn i selve byråkratiet i form av nye ledere og ansatte. Noe som, i følge Rørvik, ”fører til en gradvis og langt mer fundamental omdannelse av forvaltningen etter forbildene fra forretningen, en stille revolusjon som knapt registreres i offentligheten.”
For velferdsstaten har gjennom heftet Når tall blir politikk og særtrykket av Klassekampens artikler Utsalg av det offentlige til laveste bud… blant annet kritisert den rollen som Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har fått i den gradvise innføringen av lønnsomhetsregnskaper i staten. Dette senteret er nå etablert som Direktorat for økonomistyring (DFØ), med vide fullmakter innen feltet ”god styring i statlige virksomheter”.
Les om flere slike saker på For velferdsstatens temasider om offentlig styring.
3. NONPROFITT I VELFERDEN
I Sverige raser det for tida en debatt om «vinst i välfärden», det vil si om profittsøkende, kommersielle selskaper skal tillates innen velferdstjenestene. Her i landet prøvde SVs leder, Audun Lysbakken, nylig å få i gang en debatt om samme tema. Særlig gjelder det spørsmålet om de kommersielles rolle i kjernen av våre velferdstjenester – helse, omsorg og utdanning.
Gitt de nedslående erfaringene med kommersielle aktører i velferden i mange land, er nonprofitt et viktig og nødvendig politisk prinsipp å kjempe gjennom. Lysbakkens utspill ble imidlertid sterkt svekket av at han prøvde å inkludere den nåværende, kommersielle barnehagemodellen som en måte et slikt nonprofittprinsipp kunne innføres på. Det er mulig dette avspeiler politiske problemer i egen bakgård, men en slik utvanning av begrepet nonprofitt bidrar dessverre bare til å tilsløre virkeligheten.
Vår oppfordring til regjeringspartiene er derfor: Erkjenn problemene med økende kommersialisering innen barnehagesektoren. Gjør det klart at målet er å redusere og på sikt avvikle de kommersielle innslagene. Lukk samtidig døra for kommersielle aktører innen det kommende omsorgsløftet, før de får etablert seg som en maktfaktor også innen denne sektoren. Det vil ikke minst være i tråd med regjeringas egne Soria Moria-erklæring: «Regjeringa er imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg.» Nonprofitt med andre ord!
Les en mer utfyllende artikkel om den svenske og norske debatten rundt kommersielle selskaper her.
4. KOMMUNEKAMPANJE MOT SKATTEFLUKT
Skatteparadis kalles land som tilbyr selskaper registrering, der den eneste betingelsen er at selskapene ikke driver noen form for aktivitet i landet. Det er ingen regnskapsplikt eller skatteplikt og det er fullt hemmelighold om eiere og de transaksjoner selskapet gjennomfører. Så mye som 130 000 milliarder kroner er gjemt bort i skatteparadis ifølge en ny rapport, oftest for å lure seg unna skattlegging.
Kampen mot skatteparadis og unnaluring av skatt kan også føres lokalt. Attac Norge har laget en lettlest veileder om hva en kan gjøre i kommuner og fylker, og viser til eksempler fra Sverige, Finland og Frankrike. For velferdsstaten har lenge jobbet med å dokumentere at flere av de kommersielle aktørene som selger velferdstjenester til stat og kommune, har eiere i skatteparadis. Les mer her om hva du kan gjøre lokalt, som politiker, fagforening og lokalaktivist.
5. GLOBALISERINGSKONFERANSEN 2012
Eurokrise, klimakrise og matkrise – verden trenger andre løsninger enn dagens økonomiske markedsstyring. Globaliseringskonferansen er det største møtestedet i Norge for alle som ønsker endring og løsninger basert på demokrati og solidaritet. Konferansen arrangeres av Norges Sosiale Forum, som har over 55 organisasjoner i ryggen.
Årets konferanse holdes 1.-4. november på Folkets Hus i Oslo, og byr på et bredt og spennende program med debatter, seminarer, foredrag, workshops, teater, film, konserter og mye mer! På www.globalisering.no kan du se hele programmet og melde deg på. Rabatterte priser ved påmelding før 1. oktober.
6. KVINNER PÅ TVERS-KONFERANSEN
Kvinner på tvers er et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Samarbeidet organiseres først og fremst rundt en årlig landsomfattende konferanse. I år holder Kvinner på tvers sin konferanse 22.-23. september på Folkets hus i Oslo. Tema er: Rett til arbeid – lønn å leve av – arbeidstid til å leve med. Les mer om Kvinner på tvers og årets konferanse her.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Helene Bank
E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no
Mobil: 92667518
Linn Herning
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714