Nyhetsbrevet inneholder saker om arbeidslivets oppløsning i Europa, mulighetene for å stanse konkurranseutsetting av jernbanen, forslag om mer butikk-tenkning i energisektoren, fryktkultur i helsevesene med mer.
- Arbeidsliv i oppløsning
- Gi beskjed: Vi tar toget tilbake!
- Mer butikk-tenking i energisektoren
- Det syke huset? Fryktkultur og pasientsikkerhet i helseforetak
- Nytt kystopprør: Hvem skal eie fisken?
- Kommentar: Når frivillighet møter kommersielle aktører
- Videoforedrag om velferdsprofitørene
- Dokumentar om ulikhet
- Kommentar: Nyliberalismen virker ikke lenger
- Manifest Årskonferanse – velferdsprofitørene
1. ARBEIDSLIV I OPPLØSNING
Arbeidslivet i Europa er inne i en dramatisk utvikling. Stadig flere jobber under forhold som for bare et par tiår siden ville blitt sett på som uhørt. Disse oppløsningstendensene innen arbeidslivet utgjør for tida den største trusselen mot arbeid og velferd. Det er maktforholdene i arbeidslivet som er i endring. Arbeidsgiverne styrker sin posisjon på bekostning av arbeidstakerne. Får denne utviklingen fortsette, står også den nordiske modellen for fall.
Oppløsningstendensene utvikler seg høyst ulikt i ulike bransjer og områder. De er særlig sterke på områder hvor fagbevegelsen står svakt. Mest utsatt er bransjer som transport, bygning, hotell- og restaurant og renhold. Situasjonen roper etter nye kamp- og arbeidsmetoder. I europeisk fagbevegelse dominerer imidlertid illusjonen om et eksisterende klassekompromiss, der den såkalte sosiale dialogen i all fredsommelighet skal gi resultater. Også her i landet sitter erkjennelsen av at fagbevegelsen er svekket og på defensiven åpenbart langt inne. Det tar tid før den nye og brutale virkeligheten siger inn.
I denne sammenhengen har fagbevegelsen mye lærdom å hente fra sin historie – særlig den før klassekompromissets fase, da man kjempet fram de styrkeposisjonene som tvang arbeidsgiverne til forhandlingsbordet og dermed la grunnlaget for at det såkalte to- og trepartssamarbeidet kunne gi resultater. Les Asbjørn Wahls analyse.
2. GI BESKJED: VI TAR TOGET TILBAKE!
Tross alle advarsler fra fagfolk og andre, den blåblå regjeringen har nå lagt flere togstrekninger ut på anbud. Planen er å undertegne kontrakter i august 2017 – rett før neste Stortingsvalg. Slik forsøker regjeringen å hindre et nytt stortingsflertall fra å stoppe konkurranseutsettingen på jernbanen. Strategien er klar, og tydeligst formulert av tidligere leder for samferdselskomiteen, nåværende kulturminister Linda H. Helleland fra Høyre: «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Arbeiderpartiet ikke får puttet det tilbake» (VG 4.9.14). Å satse på å undertegne kontrakter rett før Stortingsvalget viser at Høyre mener det Helleland sa. Men hun tar feil. Det er fortsatt flere muligheter til å stoppe konkurranseutsettingen – hvis opposisjonen virkelig vil.
I denne artikkelen viser Helene Bank hvilke muligheter som finnes for å snu konkurranseutsettingen av jernbanen. Ved å vise til konkrete eksempler på politiske snuoperasjoner og juridiske vurderinger flytter hun diskusjonen til hvordan vi kan sikre at jernbanen fortsatt skal være folkets jernbane.
3. MER BUTIKK-TENKING I ENERGISEKTOREN
Stortingets energi- og miljøkomite behandler i disse dager et lovforslag fra regjeringen om endringer i energiloven. Kjernen i denne saken er at regjeringen går til angrep på det lokale offentlige eierskapet til kraften, og kanskje aller viktigst; den helhetlige styringen av offentlig kraftforsyning. I tillegg tilrettelegger forslaget for ytterligere kommersialisering av energibransjen, og et ensidig fokus på «kostnadseffektivitet».
Det mest sentrale i forslaget er at det skal innføres et skille mellom den delen av energiselskapet som driver med levering av strøm, dvs. distribusjonsnettet, og resten av virksomheten. Et slikt selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet for alle energiselskap/e-verk, rammer først og fremst små og mellomstore virksomheter som enten er lokalt eller kommunalt eid. Det er i dag om lag 150 energiselskap i Norge. Mange av disse er små selskaper med om lag 30 ansatte, ofte eid og drevet av en eller flere kommuner sammen. En slik oppsplitting innebærer at utskilte selskaper som eier nettet ikke skal kunne utøve innflytelse på resten av energiselskapet og visa versa. En fersk rapport fra Varde Hartmark viser at det vil koste nesten fem milliarder kroner å gjennomføre dette organisatoriske skillet.
Regjeringens forslag er basert på en ekspertgruppe, blant annet bestående av tidligere konsernsjef i Norsk Hydro og privat energiaktør Eivind Reiten. Reiten blir særlig knyttet til energiloven av 1990, som liberaliserte det norske kraftmarkedet. Ekspertgruppens hovedargumentasjon for oppsplitting og utskilling er påstanden om at små selskaper ikke er effektive nok og en antagelse om at disse selskapene velter kostnadene over på nettkundene. Av hensyn til konkurransevridning og mistanke om kryssubsidiering, foreslås derfor et selskapsmessig skille. Dette til tross for at det ikke finnes dokumenterte tilfeller på at nettkundene har subsidiert annen aktivitet i energiselskapet. Les mer om dette og mer i høringssvaret fra El&IT-forbundet her. Flere av høringsinnspillene er kritiske til regjeringens ensidige fokus på «kostnadseffektivitet», og understreker at hensynet til forsyningssikkerhet og beredskap i energisektoren må vektlegges mer enn det regjeringens forslag legger opp til. Se liste over høringsinnspill her. Se videoklipp fra høringen på Stortinget 4. februar her.
4. DET SYKE HUSET? FRYKTKULTUR OG PASIENTSIKKERHET I HELSEFORETAK
Ansatte på norske sykehus er bekymret for en utbredt fryktkultur som går utover pasientsikkerheten. Dagens Næringsliv hadde nylig en sak om seksjonsoverlege Torgeir Engstad, som varslet fylkeslegen om medikamentsvinn. Et halvår etterpå ble han presset til å slutte som leder. Torsdag 25. februar fulgte NRK opp tematikken, da fryktkultur i helsevesenet var tema for Debatten. Se opptak her.
Helsedirektoratet la i midten av februar fram to nye undersøkelser om pasientskader og pasientsikkerhetskultur ved norske helseforetak og sykehus. Helsepersonellet har svart på spørsmål om både sikkerhets- og teamarbeidsklimaet på arbeidsplassen. Sikkerhetsklima handler om hvor lett medarbeiderne synes det er å snakke om risiko og uønskede hendelser ved sitt arbeidssted, mens teamarbeidsklima dreier seg om medarbeideres opplevelse av støtte fra sitt team for å prioritere trygg pasientbehandling. Dagens Medisin har omtalt saken her.
Flere peker nå på sammenhengen mellom fryktkultur og pasientsikkerhet og knytter dette til sykehusreformen fra 2002 som omgjorde sykehusene til helseforetak. Reformen endret hverdagen til helsepersonell, og rettet oppmerksomheten mot økonomi, lønnsomhet, resultatstyring og rapportering. Dette har i neste omgang gitt grobunn for konflikter mellom fag og styring.
5. NYTT KYSTOPPRØR: HVEM SKAL EIE FISKEN
Det blåser opp til ny politisk storm langt kysten. Våren 2014 var det fakkeltog og protestaksjoner i utsatte kystsamfunn som Mehamn, Hammerfest, Havøysund og Melbu. Protestene mot Høyre/Frp-regjeringens fiskeripolitikk og Kjell Inge Røkke-systemets varsel om nedleggelser og salg av fiskeindustri endte i en storsamling foran Stortinget i februar 2014, og stiftelse av Kystaksjonen.
Nå er et nytt opprør i emning, og ifølge leder av Kystopprøret – Gjenreis kystnorge er opprøret enda sterkere og bedre organisert i denne runden. I en artikkel i Aftenposten vises det blant annet til den nyetablerte Kystens tankesmie som har levert en drepende kritikk av Elisabeth Aspakers (H) siste bidrag som fiskeriminister: Sjømatindustrimeldingen. I sitt høringssvar har de vedlagt et notat, eller en motmelding, der de blant annet skriver at Nærings- og fiskeridepartementet «villeder Stortinget med usanne juridiske påstander», at stortingsmeldingen «svikter totalt når det gjelder analyse av sjømatindustriens bidrag til marin verdiskaping av fersk kvalitetsfisk i markedene», og at meldingen «gir også til dels meget feilaktige og tendensiøse situasjonsbeskrivelser av fiskeindustrien, av mulighetene for verdiskaping og myndighetenes muligheter for regulering».
Responsen fra nåværende fiskeriminister, Per Sandberg (FrP), har ikke latt vente på seg. Han har varslet kamp mot «mørke motkrefter» innen fiskeripolitikken. Det fikk Havboka-forfatter og journalist Morten Strøksnes til å kaste seg inn i debatten. Han påpeker at det som Sandberg betegner som «mørke motkrefter» egentlig er landets fremste fagmiljø på fisk. At det er store krefter og motkrefter i gang, er det liten tvil om, fordi dette er en viktig sak for Norge: Hvem skal eie og forvalte våre fiskeressurser?
6. KOMMENTAR: NÅR FRIVILLIGHET MØTER KOMMERSIELLE AKTØRER
Hvor mange vil stille opp på dugnad for flyktninger eller i barnehagen hvis det bare gir mer penger til eierne og ikke et bedre tilbud? Det spørsmålet stiller Linn Herning i en kommentar i Morgenbladet. Hun skriver videre at frivilligheten nå står overfor en stor utfordring i møtet med kommersielle aktører på stadig flere arenaer i samfunnet. Les kommentaren her.
7. VIDEOFOREDRAG OM VELFERDSPROFITØRENE
Et av de beste og tydeligste foredragene om hvorfor skattefinansierte velferdstjenester ikke bør drives av kommersielle selskaper, holdes av svenske Anne Marie Pålsson. Hun er økonom og tidligere riksdagspolitiker i Moderaterna (Høyre) med lang fartstid i næringslivet. I foredraget, som kan sees via youtube her, forklarer hun at de kommersielle aksjeselskapene har en innebygd forretningslogikk som står i grunnleggende motsetning til drift av velferdstjenester. Pålsson mener derfor at velferdstjenester ikke bør drives av aksjeselskap.
Nå er det også mulig å se en variant av Linn Hernings foredrag om velferdsprofitørene på nett. Opptaket ble gjort under Samtidsdagene ved Høyskolen i Stord/Haugesund. Foredraget finnes her. Hvis du vil hoppe over introduksjonen som ble gjort uten lyd, spol frem til 8 minutter og 43 sekunder, der foredraget starter.
8. DOKUMENTAR OM ULIKHET
NRK har tilgjengeliggjort den amerikanske dokumentaren «Inequality for all» der økonomiprofessor og arbeidsminister under Bill Clinton, Robert Reich, tar et oppgjør med nyliberale myter om vekst og ulikhet. Han mener at det voksende gapet mellom fattig og rik i USA på sikt truer begge gruppene – i tillegg til å undergrave demokratiet. Reich formidler sine økonomiske innsikter i et språk også ikke-økonomer forstår.
9. KOMMENTAR: NYLIBERALISMEN VIRKER IKKE LENGER
«Jeg har en bønn til norske politikere. Å kontrollere hverandre i hjel fra vugge til grav er ikke liberalisme, det er ufrihet satt i system. Vi trenger ikke ha det slik. Det er for tafatt å tro at markedet alltid rydder opp. I mange situasjoner gjør det det, men i andre ikke. Å låse seg til en ideologi der markedets usynlige hånd alltid skal redde oss, fungerer ikke. Jeg er ikke engang sikker på at det er god høyrepolitikk.» Slik avslutter professor i matematikk ved NHH, Jan Ubøe, sin kommentar Nyliberalismen virker ikke lenger.
10. MANIFEST ÅRSKONFERANSE – VELFERDSPROFITØRENE
Tirsdag neste uke, 1.mars, er det tid for Manifest Årskonferanse. 800 er allerede påmeldt, men det er fortsatt mulig å møte opp for å delta. Årets konferanse heter Framtidas Norge. Under de tre hovedtemaene frihet, likhet og fellesskap drar konferansen opp viktige debatter rundt nordiske fellesløsninger, arbeidstid, innvandring, pensjon og privatisering. Den voksende motstanden mot velferdsprofitørene vil også komme sterkt til uttrykk på denne konferansen. Se hele programmet her.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Kolstadgata 1
0652 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Linn Herning, rådgiver og nestleder
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714
Helene Bank, spesialrådgiver
E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no
Mobil: 92667518
Svenn Arne Lie, rådgiver
E-post: svenn.arne.lie(at)velferdsstaten.no
Mobil: 97794112