Er det rettferdig at store barnehagekjeder kan tømme kassa for penger, samtidig som de ikke vil gi ansatte en anstendig pensjon?
Ansatte i private barnehager streiker nå for bedre pensjon. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta mener Private Barnehagers Landsforbund (PBL) driver med løftebrudd, mens PBL hevder barnehagene ikke har råd til å dekke pensjonen ansatte ber om. PBLs påstand om dårlig økonomi er i beste fall en sannhet med store modifikasjoner og viktige forbehold.
Flere av barnehagekjedene tømmer nå barnehagene for oppspart egenkapital, altså overskudd fra tidligere år. Et eksempel er Espira-kjeden, som driver flere barnehager i Oslo. Totalt har barnehagene i Espira AS mistet ca 80 prosent av sin egenkapital fra 2020 til 2021.
Ifølge regnskapene ble over 150 millioner kroner hentet ut i form av konsernbidrag og utbytte i 2021. I tillegg ga morselskapet til barnehagene, Espira Gruppen AS, over 470 millioner kroner i konsernbidrag til Espiras svenske eier Academedia. Tilnærmet all egenkapital er borte.
De siste årene har også de store barnehagekjedene solgt mange av sine eiendommer til utenlandske selskaper for milliardsummer. Læringsverkstedet, som er Norges største barnehagekjede og som driver mange barnehager i hovedstaden, solgte i 2020 138 barnehageeiendommer til svenske SBB for 4,25 milliarder kroner.
Overskuddet fra salget var rundt to milliarder kroner. Etter salget har barnehagene til dels fått skyhøye leiekostnader og det tjener trolig eierne av Læringsverkstedet på. Ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby fikk nemlig som del av oppgjøret for eiendommene, eierandeler i SBB gjennom morselskapet til barnehagene, Læringsverkstedet Gruppen AS.
Barnehagenes økte kostnader kan dermed bli klingende mynt i kassa for Læringsverkstedets eiere. I sommer meldte også ekteparet flytting til skatteparadiset Sveits. Ifølge skatteeksperter kan flyttingen føre til at de slipper å betale omtrent 980 millioner kroner i skatt til Norge.
Hans Jacob Sundby sitter i styret til PBL, og har dermed vært med på å ta avgjørelsene som har ført til streiken. Han har uttalt i media at økonomien i Læringsverkstedet er presset. Nøkkeltallene for barnehageselskapet Læringsverkstedet AS er riktig nok svake. Men tallene for holdingselskapet i konsernet, Hjr Holding AS, er gode til meget gode.
For barnehagekjedene ser det ut til å være et mønster at tallene blir bedre jo lenger opp i konsernstrukturen man beveger seg.
De offentlig finansierte private barnehagene får sine pensjonsutgifter dekket av fellesskapet. Mange får betydelig mer enn de har i utgifter. En gjennomgang Telemarksforsking har gjort, viser at private barnehager siden 2016 har fått over 5 milliarder mer i tilskudd til pensjon enn de har hatt i pensjonsutgifter (Fagbladet 26.10). Overfinansieringen er bakgrunnen for at både forrige og sittende regjering foreslo å kutte i overføringene, og satsen ble justert ned fra og med 2022.
Det er viktig at private barnehager får inndekning til ansattes pensjon, men det er urimelig at de skal få mer i tilskudd enn de har i utgifter. Barnehager som i dag har høyere utgifter til pensjon enn påslaget dekker, skal få disse kompensert gjennom en søknadsordning.
Dagens ordning med flatt pensjonspåslag er imidlerid lite treffsikker, den gir insentiver til å spare på de ansattes pensjon og søknadsordningen for barnehager med høyere kostnader er tungrodd.
Løsningen er enkel. Det bør innføres kostnadsdekning, slik at de private barnehagene får dekket de utgiftene de faktisk har til pensjon, verken mer eller mindre.
Men dette er en løsning PBL ikke ønsker. De kjemper iherdig for å beholde systemet med påslag og vil at dette påslaget skal være så høyt som mulig. De kaller det likebehandling. Men private barnehager er ikke like. De har tvert imot forskjellige driftsforutsetninger og ulike barnegrupper.
At alle private barnehager skal få like mye penger uavhengig av kostnader og økonomi – slik situasjonen er i dag – gir lite mening hvis målet er at alle barn og foreldre skal ha et likeverdig tilbud.
Noen private barnehager sliter økonomisk, men det skyldes ikke minst at PBL mener alle skal behandles likt – uavhengig av forutsetninger og økonomi. At PBL nå bruker den økonomiske situasjonen i barnehagene som sliter, som unnskyldning for å gå tilbake på tidligere avtaler, er direkte frekt.
Kravet fra de streikende er altså at PBL holder sine løfter om en bedre pensjonsavtale. Det er et stort paradoks at PBL som alltid hevder de er for likebehandling, ikke vil gi de ansatte like rettigheter til pensjon som offentlige kollegaer. Vi oppfordrer alle til å støtte streiken og håper at ingen kjøper PBLs og de kommersielle barnehagenes fortelling om dårlig økonomi.
…
Innlegg av Linn Herning og Elin Skrede
Innlegget ble først publisert i Dagsavisen 10.11.2022
