Civita-leder Kristin Clemet anklager meg for juks i Klassekampen 28. februar. Leser man teksten, viser det seg at det heller dreier seg om uenighet om hvordan Clemets politiske ytringer skal tolkes. Her er det visst kun Clemets egentolkning som gjelder. Alt annet er juks.
Det er krevende å diskutere når motstanderne går for skittkasting fremfor argumenter. Samtidig er det et tegn på at man selv står støtt. For det er åpenbart få argumenter igjen når Clemet istedenfor å ta debatten om kommersialisering og markedsmodeller i velferden, forsøker å undergrave politiske meningsmotstandere.
Jeg er ikke enig med Clemets gjentakende fremstilling av en omforent og faglig forankret norsk pragmatisme som tilfeldigvis er identisk med Civitas markedsliberalisme. Fremstillingen av markedsmodellen med velferdsmiks som et nøytralt nullpunkt er et historietriks. Tvert imot er det stor politisk uenighet om kommersialisering og markedstenkning har vært en positiv eller negativ utvikling for velferdstjenestene.
Hvorfor kan ikke bare Clemet diskutere sak fremfor å angripe person? At personangrep som avledningsmanøver er gjentakende fra Civita-lederen gjør det ikke mer redelig, men desto viktigere å gjennomskue og påpeke Clemets metode.
…
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 3.3.2023
…
Hele debatten i Klassekampen:
Linn Herning: Nøytral faglighet, 28.2.23.
Kristin Clemet, Juks igjen, Herning, 1.3.23
Linn Herning: Clemets metode, 3.3.23
Kristin Clemet, Fremtidens velferdssystem, 6.3.23
Linn Herning: Clemets metode, del to, 9.3.23
