Nyhetsbrev 7/2016

av | aug 30, 2016 | Nyhetsbrev

For velferdsstaten fortsetter i dette nyhetsbrevet presentasjonen av temaer og innledere som er sentrale på Skandinavisk Velferdskonferanse i Oslo 14. og 15. november 2016. I tillegg har vi saker om Orange Helse, forslag til ny Kommunelov, TISA-frie kommuner, privatisering av vann og varme i Danmark og velferdsprofitører

(Vennligst videresend i egen organisasjon og andre aktuelle nettverk!)

INNHOLD:

  1. Skandinavisk Velferdskonferanse 2016 (SVK2016) – meld dere på!
  2. SVK2016: Hvordan vil arbeidsgiverne endre arbeidslivet?
  3. SVK2016: Klimaendringene i samfunnskampen
  4. SVK2016: Målstyring og mangel på kunnskap
  5. Orange helse fortsetter med lovbrudd – kontraktene må avvikles!
  6. Ny kommunelov: Mer kommersialiserte og mindre folkestyrte kommuner?
  7. Mange TISA-frie kommuner og ny verktøykasse for enda flere
  8. McKinsey vil privatisere vann og varme i Danmark
  9. Dybdeintervju om velferdsprofitører: Vi trenger et profittforbud!
  10. Kommentar: Lenge leve Kapital

 

  1. SKANDINAVISK VELFERDSKONFERANSE 2016 (SVK2016) – MELD DERE PÅ!

Årets store velferdsbegivenhet – Skandinavisk Velferdskonferanse 2016 – nærmer seg raskt. 14.-15. november på Radisson Blu Scandinavia i Oslo skal vi gjøre opp status for «den nordiske modellen». Vi skal se på utviklingstrekkene i våre tre skandinaviske land. Hva er likt? Hva er forskjellig? Hva kan vi lære av hverandre? Hva kan vi samarbeide om? Hva er utviklingstrekkene utenfor Skandinavia? Hvilke felles motkrefter er det vi står overfor? Hva er våre alternativer og løsninger, våre strategier og målsettinger? Hvor har vi hatt suksess og hvor er de største utfordringene?

Spørsmålene er mange, og vi har sikret oss en rekke fremstående innledere (se programmet her). Både i dette og de to foregående nyhetsbrevene våre, presenterer vi smakebiter på våre innlederes innspill. Disse smakebitene borger for at vi kommer til å få to dager spekket med politiske analyser, gode debatter, ideer og alternativer. Nå gjelder det å gjøre konferansen kjent, å mobilisere i våre egne organisasjoner, blant venner og bekjente, til deltakelse på konferansen. La oss samle de krefter i våre skandinaviske land som i fellesskap ønsker å forsvare velferdsstatens landevinninger. Meld dere på nå!

 

  1. SVK2016: HVORDAN VIL ARBEIDSGIVERNE ENDRE ARBEIDSLIVET?

Den politiske debatten omkring arbeidslivet har tiltatt i styrke de siste årene. Regjering og arbeidsgivere krever og innfører mer fleksibilitet når det gjelder arbeidstider og jobbsikkerhet. Arbeidsløsheten er økende. Arbeidsgiverne krever mer styringsrett, mens arbeidstakerne slåss for sine tilkjempede rettigheter. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet øker. På Skandinavisk Velferdskonferanse 2016 bringer vi partene sammen.

Fra arbeidsgiversiden møter blant andre Vibeke Hammer Madsen. Hun har vært administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke (tidligere HSH) siden september 2002. Madsen kom fra PA Consulting Group, som partner og ansvarlig for området «People, Organisation & Change», som inkluderte strategiutvikling, omstilling, synergi- og kostnadseffektivisering av virksomheter i Norden og utenfor. Før dette var Madsen direktør i Statoil Retail med ansvar for Business Support for Europa, samt ansvarlig for en rekke omstillingsprosjekter. På velferdskonferansen vil Madsen tegne Virke sitt syn på spørsmål om fleksibilisering, styringsrett, sosial dumping, hvilke behov er det for endringer i forhold til dagens lov- og avtaleverk og så videre. Her og her finner dere et par smakebiter fra intervjuer Madsen har gitt om noen av disse temaene i ulike medier.

 

  1. SVK2016: KLIMAENDRINGENE I SAMFUNNSKAMPEN

Klimakampen er for viktig til å overlates til miljøbevegelsen. Skal vi unngå klimakatastrofer, kreves det omfattende endringer av den måten vi produserer, transporterer og konsumerer på i våre samfunn. Store samfunnsendringer må skje, og de må skje ganske raskt, dersom vi skal unngå klimakriser med enorme konsekvenser for klodens liv. På Skandinavisk Velferdskonferanse 2016 får vi besøk av både lokale og globale klimahelter.

En av dem som aktivt har arbeidet for å bygge en ny global bevegelse som klarer å kople økologiske og sosiale utfordringer i et felles prosjekt er Sean Sweeney. Han er sosiolog og direktør for Internasjonalt program for arbeid, klima & miljø ved Murphy-instituttet ved City-universitetet i New York. Han koordinerer Trade Unions for Energy Democracy (TUED) – et globalt nettverk som til nå har samlet 51 fagorganisasjoner fra 17 land (blant dem Fagforbundet og El og IT Forbundet i Norge). TUED kjemper for offentlig eierskap og demokratisk kontroll over energiressurser og viktig infrastruktur. Som en forsmak til konferansen har Sweeney skrevet denne artikkelen for vårt nyhetsbrev.

Fra Samsø i Danmark kommer Søren Hermansen som i 2008 ble kåret til årets klimahelt av Time Magazine, og som ifølge danske Informasjon bør vurderes for tittelen som klimaets Che Guevara. På 10 år ble øykommunen Samsø mer enn 100 prosent selvforsynt med ny fornybar energi. Hermansen er direktør ved Samsø Energiakademi, som har vært sentral i hele denne omstillingsprosessen og som hvert år besøkes av mer enn 5000 politikere, ambassadører, forskere og privatpersoner fra hele verden. Les mer om Søren Hermansen her.

 

  1. SVK2016: MÅLSTYRING OG MANGEL PÅ KUNNSKAP

Målstyring og markedsgjøring har blitt dominerende styringsideologi i offentlig sektor. Et hovedproblem ved målstyring er at systemet kan fungere godt til å styre enkeltindivider, men er dårlig til å stimulere kollektiv samhandling. Utfordringen er å finne systemer som skaper en bedre balanse mellom de to komponentene, for samfunnet trenger begge. Målstyring setter et sett med premisser hvor vi antar at uten kontroll og oppfølging vil individene ta seg til rette. Det er å sette mistillit i system. Et fullstendig frislipp av kontroll er imidlertid like naivt, så kunsten er å finne en riktig balanse mellom kontroll og selvstyre.

Jan Ubøe er professor i matematikk ved Norges Handelshøyskole hvor han underviser i statistikk og stokastisk analyse (et begrep innen sannsynlighetsteorien). Han kommer til Skandinavisk Velferdskonferanse for å delta på seminaret «Fra velferdsstat til konkurransestat – Hvor står vi etter tiår med New Public Management?» I denne teksten skriver Ubøe om hvordan målstyring hemmer vekst og utvikling, og hvorfor internasjonale tester er et blindspor i skolepolitikken.

 

  1. ORANGE HELSE FORTSETTER MED LOVBRUDD – KONTRAKTENE MÅ AVVIKLES!

Orange Helse AS er et bemanningsselskap som i flere år har levert vikarer innen helse og omsorg til norske kommuner og sykehus. Selskapet har også avtaler med flere kommuner om private hjemmetjenester. Mange av de ansatte i selskapet hentes inn fra de baltiske land, via Orange Helses filial i Litauen, Orange Baltic Group. Orange Helse har tidligere vært i konflikt både med norske kommuner, sykehus og arbeidstakerorganisasjoner. Det har også vært stor kontrovers rundt selskapets tilbud innen private hjemmetjenester og deres svenske virksomhet.

I april 2016 fikk Orange Helse AS sin virksomhet i Bærum og Oslo besøk av Arbeidstilsynet. Tilsynets rapport gir nok en runde med sviende kritikk av alt fra smittevern til arbeidstidsforhold, arbeidsgiveransvar og organisasjonsfrihet. Saken er nå i dialog mellom Arbeidstilsynet og selskapet, og endelig avgjørelse om eventuelle pålegg ventes 29.9. Arbeidstilsynets rapport er uansett et viktig dokument som synliggjør problemene med ansvarsfragmentering, manglende styring og kontroll når kommunale oppgaver overtas av kommersielle aktører, da i særdeleshet bemanningsbyråer som formidler utenlandsk arbeidskraft. Det er oppdragsgivers oppgave å tilse at deres underleverandører driver lovlig. Kommunene må kjenne sitt ansvar!

Kunnskapssenteret De Facto dokumenterte i fjor hvordan Bergen kommune har sløst bort titalls millioner kroner på innleie av helsepersonell fra bemanningsselskaper som Orange Helse, i stedet for å satse på egne ansatte. Norske kommuner har mer enn nok grunnlag for å avvikle kontraktene med Orange Helse AS, slik kommunene i Gjøvik-regionen, Odda kommune, Bergen kommune, Oslo kommune og Helseforetakenes innkjøpsservice allerede har gjort. Lokalpolitikere og tillitsvalgte, over alt hvor Orange Helse opererer, har med andre ord solid grunnlag for å ta opp saken i sine kommuner.

 

  1. NY KOMMUNELOV: MER KOMMERSIALISERTE OG MINDRE FOLKESTYRTE KOMMUNER?

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kalt Kommuneloven) er loven som regulerer det lokale folkestyret. Den ble sist revidert i 1992. Nå har regjeringen lagt fram et høringsforslag til revidert Kommunelov med utgangspunkt i en NOU (norsk offentlig utredning). Høringsfristen er 6. oktober 2016. Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har en gjennomgang av forslagene her.

Fagforbundet, som organiserer majoriteten av de kommunalt ansatte i Norge, har allerede lagt inn en grundig høringsuttalelse (her). Til tross for at Fagforbundet støtter flere av forslagene, pekes det på at overordnete forslag vil kunne endre oppfatningen av hva en kommune er. Blant annet inneholder forslaget ny formålsbestemmelse der «folkestyre» er tatt ut av lovteksten. Effekten av dette gjennomsyrer sentrale deler av det nye lovforslaget.

Fagforbundet peker også på en rekke forslag til endringer som de mener kommersialiserer kommunene. Blant annet skriver de at «det (er) avgjørende at styringen av kommunene ivaretar kommunenes formål og egenart, og ikke baseres på styringsformer som er typiske for næringslivet. Fagforbundet er skeptisk til at forslagene i NOU’en samlet sett trekker i feil retning.» Blant elementene som bekymrer er at administrasjonssjefen skal få større ansvar uten at dette ansvaret er delegert fra det partssammensatte utvalget, og det at politikernes ansvar for den helhetlige økonomien svekkes. Samtidig mener Fagforbundet at forslag til ny Kommunelov ikke ivaretar det behovet som lokale folkevalgte og kontrollutvalget har for å kunne føre kontroll og tilsyn når eksterne utfører oppgavene.

 

  1. MCKINSEY VIL PRIVATISERE VANN OG VARME I DANMARK

En hemmeligstemplet rapport fra konsulentfirmaet McKinsey konkluderer med at danskene bør privatisere drikkevannsforsyning og varmeanlegg. Rapporten er bestilt av den danske regjeringen og ble først gjort kjent i Jyllandsposten i midten av august. Drikkevannsforsyningen i Danmark er hovedsakelig organisert på to måter; enten via kommunalt eie eller via forbrukersamvirker. Danskene eier altså på den ene eller annen måte sin egen vannforsyning, og det er i tillegg lovregulert at det ikke er anledning til å tjene penger på vannforsyning.

Nesten 90 prosent av danskene er imot å selge fellesskapets vann og varmeforsyning, og forslaget har vakt sterke reaksjoner. Direktør i Danske Vandværk, Allan Weirup, argumenterer i denne kronikken for hvorfor danskene har svært gode grunner til å være skeptiske til konklusjonene fra McKinsey. En lang rekke land har gjennom 2000-tallet gått i motsatt retning og ført vannforsyningen tilbake til det offentlige – som følge av svært dårlige erfaringer med privatisering.

Professor i samfunnsøkonomi, Bent Greve, mener at forslaget inngår i et bredt politisk press for å endre drift og eierskap av sentral infrastruktur og uttaler til Information: «Vi har set et ideologisk opgør med den danske infrastruktur de senere år, hvor frasalget af vores fælles arvesølv skal bruges til at finansiere en politik, der ellers ikke ville være økonomisk holdbar. Det er uanset, hvilken farve regeringen har.»

 

  1. MANGE TISA-FRIE KOMMUNER OG NY VERKTØYKASSE FOR ENDA FLERE

For å bevare det kommunale selvstyret gjør nå kommuner over hele landet opprør og erklærer seg TISA-frie. Det vil si at de protesterer mot den den internasjonale avtalen om handel med tjenester, TISA, som nå forhandles fram mellom 50 land. Kommunene vil bevare mulighetene til å reversere eventuell markedsåpning av offentlige tjenester.  En slik rekommunalisering kan en TISA-avtale forhindre, ifølge KS. For kommuner og lokalpolitikere som vil være med på dette opprører, er det utviklet en ny hjemmeside. Den inneholder oppdaterte oversiktskart over kommuner som har gjort vedtak, veiledning om framgangsmåte og forslag til vedtak. Sida har blitt til i et samarbeid mellom flere organisasjoner, koordinert av Handelskampanjen.

For velferdsstatens Helene Bank har tidligere skrevet om det kommunale opprøret i kommentaren Politiske kommuner. At kommunenes bekymring er reell, kan leses ut av Stortingsmeldingen «Globalisering og handel». Her bekrefter regjeringen at det kan bli vanskelig å ta tilbake markedsrettede tjenester fra markedet – også de som kommunene har ansvar for å levere. Selv om regjeringen hevder at offentlige tjenester unntas, skriver den likevel at dersom «et land ønsker å privatisere, og samtidig har åpnet en sektor for tjenesteleverandører fra utlandet, skal disse ikke bli gjenstand for dårligere vilkår enn nasjonale aktører.» Dermed kan kommunenes rett til å ta tilbake tjenester som har vært privatisert, stå for fall. Det er derfor viktig at flest mulig kommuner krever åpenhet og blir «TISA-frie», for å legge press på regjeringa og bevisstgjøre partiene sentralt om hva som holder på å skje.

 

  1. DYBDEINTERVJU OM VELFERDSPROFITØRER: VI TRENGER ET PROFITTFORBUD!

«At noen tjener seg styrtrike på skattepenger, undergraver folks skattevilje. Derfor er kommersielle aktører en grunnleggende utfordring for hele konseptet velferdsstat i Norge, i hvert fall når det gjelder velferdstjenestene». Les hele intervjuet med Linn Herning i tidsskriftet Rødt!

 

  1. KOMMENTAR: LENGE LEVE KAPITAL!

– Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter er en godtepose av informasjon om norsk økonomi. Men bak den tilsynelatende objektive rangeringen ligger det mange valg – både av bedriftene og i redaksjonen. Det meste er nemlig flytende i samtidens økonomi, skriver Linn Herning i kommentaren Lenge leve Kapital, der hun viser til eksempler fra velferdsprofitørselskapene FUS-barnehagene, Norlandia og Aleris.

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.