Nyhetsbrev 2/2022

av | apr 7, 2022 | Nyhetsbrev

Innholdsfortegnelse

  1. NRK Debatten
  2. Nytt FV-notat om barnehageregulering
  3. V-krim
  4. Hvem er (ikke) velferdsprofitører?
  5. Nytt FV-notat: NHOs distriktsfrieri
  6. Nyliberal faneflukt
  7. Kommersielle gjøkunger i redet
1. NRK Debatten
Torsdag 24.03 deltok Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten i NRKs «Debatten». Programmets tittel var: «Vurderer nullprofitt i velferden. Hva slags Norge får vi uten de kommersielle i velferden?» Herning deltok i «Debattens» andre panel, der hun møtte SVs Kirsti Berstø, Aps Cecilie Myrseth, NHOs direktør Ole Erik Almlid, Aleris-direktør Anita Tunold og daglig leder i Legevakt Vest AS, Kari Lise Eidjar.Hernings budskap var blant annet at det er forskjell på finansfolk og Frelsesarmeen (kommersielle og ideelle aktører). Kommersialisering truer den norske velferdsmodellen med demokratisk styring og likt tilbud til alle. Oppkjøpsfond er i velferden for å tjene penger, helprivate tilbud er ikke solidariske og fagbevegelsen kjemper kontinuerlig mot kommersielle velferdsbedrifters svekkelse av lønns- og arbeidsvilkår.

NHO og private helseselskap ønsker ikke at privatisering og kommersialisering av velferden skal stoppes, eller at det skal lages nullprofittmodeller der kun ideelle aktører kan delta. Debatten viste at det er vanskelig å diskutere når man ikke engang er enige om grunnleggende fakta. Norges største kommersielle helsekonsern, Aleris, som eies av det finansielle oppkjøpsfondet Triton, fremstiller det som om eierne ikke er interessert i å ta ut penger, bare bedre helsetilbudet i Norge. Legevakt Vest, som er en helprivat helsetjeneste på Oslo vest hevder vi alle er solidariske sosialdemokrater og NHO-direktøren nekter for at priskonkurranse gir press på de ansattes vilkår.

Debatten kan ses på NRKs nettsider.

 

 

2. Nytt FV-notat om barnehageregulering
Dokumentasjonen på at dagens regulering av de private barnehagene ikke fungerer, er massiv. I 2019 sendte Solberg-regjeringen forslag til endringer i barnehageloven på offentlig høring. For å øke den offentlige kontrollen med barnehagemidlene mente regjeringen at det burde innføres et krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Forslaget fikk stor støtte fra en rekke viktige høringsinstanser, men regjeringen endte likevel opp med å forkaste forslaget.Retretten kom etter en intens lobbykampanje fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Nå er det ny regjering og på nytt står spørsmålet på dagsorden. Vil regjeringen denne gangen avvise PBLs mektige markedsaktører og innføre et krav om selvstendig rettssubjekt? Et slikt krav er et fundament myndighetene kan bygge videre regulering på, for å sikre offentlig innsyn og kontroll.

I For velferdsstatens nye notat, forklares det hvorfor et krav om at alle barnehager skal være eget rettssubjekt er nødvendig og hvorfor politikerne ikke må la seg stoppe av PBLs lobbykampanjer en gang til.

 

3. V-krim 
Blir 30.000 barnehagebarn ofre for velferdskriminalitet? Dette spørsmålet stilte For velferdsstatens Linn Herning i kronikken «V- krim» i Klassekampen 22.03.Bakgrunnen for spørsmålet er en påstand om svindel ved salg av barnehagebyggene i Læringsverkstedet og FUS/Trygge barnehager. Disse kjedene driver nesten 30.000 barnehageplasser, og bygningene barna leker i, ble solgt for henholdsvis 4,25 og 4,58 milliarder kroner til det svenske Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB).

Svindelpåstanden er framsatt av det internasjonale finansselskapet Viceroy, et såkalt shorting-selskap som investerer i finansielle instrumenter som gir gevinst ved fallende aksjekurser. Viceroy har nå kastet seg over SBB, som de siste årene har kjøpt opp eiendommer med drift av offentlig tjenester i Norge.

SBB er nå blant de største eiendomsbesitterne i landet og eier politistasjoner, domstoler, tinghus, trafikkstasjoner, offentlige kontorbygg, barnevernsboliger – og barnehagebygg. Beskyldningene mot SBB går på innsidehandel og finansiell svindel, og særlig er Viceroy kritisk til avtalene om salg og tilbakeleie av norske barnehageeiendommer. Saken er også grundig forklart av Ida Wangberg i Fagbladet i artikkelen «Norske barnehager involvert i finansangrep».

 

4. Hvem er (ikke) velferdsprofitører? 
Nidaros 6. mars uttrykker Paal Christian Bjønnes, daglig leder i den ideelle barnehagestiftelsen Trondhjems Asylselskap, sin frustrasjon over utviklingen i barnehagesektoren og debatten rundt ny regulering av private barnehager, og hevder hele bransjen blir karakterisert som velferdsprofitører.I et svarinnlegg skriver For velferdsstatens Elin Skrede at begrepet velferdsprofitør retter kritikk mot eiere av kommersielle selskap som henter ut privat profitt fra driften av skattefinansierte velferdstjenester. Kritikken har altså aldri omfattet ideelle aktører som Trondhjems Asylselskap, og det er ingen som har kalt ideelle for velferdsprofitører.

En del kommersielle aktører og deres støttespillere har alt å tjene på å forvirre i debatten og tilsløre den grunnleggende forskjellen på ideelle og kommersielle barnehager. Ideelle barnehager må gjennomskue tåkeleggingen og innse at de har andre interesser enn de kommersielle, dersom de skal ha en fremtid i sektoren.

 

 

5. Nytt FV-notat: NHOs distriktsfrieri
I møte med stortingsflertallets nye politikk for avkommersialisering av velferden har NHO tatt nye argumenter i bruk. NHOs budskap er nå at utfasing av kommersielle aktører fra velferden først og fremst vil ramme folk i distriktene, og at de ideelle aktørene ikke kan bidra mer.NHO baserer uttalelsene på en rapport NHO har bestilt av konsulentselskapet Menon Economics. For velferdsstaten har i notatet «NHOs distriktsfrieri for kommersiell velferd» gjort en gjennomgang av Menons rapport. Rapporten beviser verken at distriktene er avhengige av kommersielle velferdsbedrifter eller at de ideelle ikke kan bidra mer i velferden. I innlegget «Kampen om nullprofitten» som stod i Klassekampen 30.03, og i innlegget «Velferdspolitikken kan ikke være halvveis» som stod i Vårt Land samme dag, forklarer For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen hvorfor.

Regjeringen må ikke la seg avlede av høyresidens skremsler, og de ideelle organisasjonene må rope høyere om hva de kan bidra med.

 

 

6. Nyliberal faneflukt
Vi forstår verken nyliberalismen eller vår samtid om vi lar oss begrense av nyliberalistenes egne analyser. I deres fortelling står motsetningen mellom autoritær stat og fritt marked, og mellom nyliberalt demokrati og illiberalt autokrati. Slik unngår de diskusjon om hva demokratiet skal innebære. Men det finnes også alternativer som er bedre. Alternativet til markedstvang (og autokrati) er demokrati. Alternativet til konkurranse (og hierarki) er solidaritet, skrev For Velferdsstatens Linn Herning i kronikken «Nyliberal faneflukt» i Klassekampen 22.02.

 

 

7. Kommersielle gjøkunger i redet 
Lærer i Oslo by steinerskole, Steingrimur Njálsson, har i Klassekampen (22. mars og 28. mars) skrevet om det han mener er venstresidas sviktende ideologiske grunnlag i møte med friskolene. I et tilsvar (02. april) påpeker For velferdsstatens Helene Bank at Njálsson i sin kritikk selv gjør et ideologisk valg. Ved ikke å skille ideelle skoler og skoler med kommersielle eiere og i stedet kalle alle for friskoler, går han de kommersielle skoleeieres ærend, mener Bank.Njálsson fortviler over økonomiske kutt og strenge tilsynsordninger, men kampen for bedre betingelser og mindre byråkrati for reelt ideelle skoler begynner med å stoppe den kommersielle veksten. Det Bjørneboe kalte «Handelsskoler», altså med kommersielt formål, er gjøkunger i redet til ny styring av skoler med eleven i sentrum.

Les hele Banks innlegg her.

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.