Motmakt: Bli kommuneaktivist på 1-2-3

Motmakt: Bli kommuneaktivist på 1-2-3 er hentet fra
For velferdsstatens hefte «Private
sugerør i fellesskapets kasser
» (2010) og er en del av
vår
Verktøykasse for kommuneaktivister
.

En kommuneaktivist har i hovedsak tre sentrale verktøy:
Kunnskap, gode politiske krav og mulighet til å mobilisere
motmakt. VIKTIG: Man trenger ikke sitte i kommunestyre for å
være kommuneaktivist!

1. Samle kunnskap:
Kunnskap er fortsatt makt. Derfor kan
litt gravearbeid være avgjørende for hvordan utfallet
av en sak blir. Er det for eksempel forslag om å privatisere
kommunens barnehager eller konkurranseutsette et sykehjem, kan et
godt kunnskapsgrunnlag være avgjørende.

a) Fakta om den konkrete saken: Hvorfor ønsker
kommunen å privatisere? Finnes det noen ytre drivkrefter
(eks. interesserte selskap eller NHO Service), skylder man på
pengemangel, er det ideologiske drivkrefter eller noen som hevder
at lovverket krever konkurranseutsetting? Hvem har kommet med
forslaget? Hvilke andre løsninger har vært vurdert?
Her kan det være lurt å ta kontakt med
kommuneadministrasjonen eller noen i kommunestyret. Se også

Fagforbundets notat om NHO Service sin
privatiseringspropaganda
.

b) Bakgrunnsinformasjon: Når man har noen fakta
om saken, kan man hente inn ekstra bakgrunnsinformasjon. For
eksempel kan man vise til hvordan alle konkurranseutsatte sykehus i
Oslo er drevet av kommersielle omsorgskonsern, eller hvordan
private barnehager sparer penger på bemanning, lønn og
pensjon til sine ansatte. Har et konsulentfirma eller et
interessert selskap vært involvert i saken, kan man
prøve finne ut noe om deres bakgrunn. Videre, se på
hvordan økonomisk innsparing er begrunnet, og hvor de
påståtte innsparinger er. Se
Verktøykasse for kommuneaktivister
.

c) Veien videre: Hvor står saken, og hva
skal skje fremover? For å kunne planlegge videre arbeid, er
det viktig å kjenne planene for den politiske
prosessen. 


2. Utforme politiske krav:
Det er lov å bare
være for eller imot en sak, men det er en stor fordel om man
kan utforme mer konkrete politiske krav. Ideelt sett bør man
ha både klare mål, konkrete løsninger og gode
begrunnelser.

a) Mål: Målet bør være
så konkret som mulig. Stopp privatiseringen av kommunens
barnehager, ingen barnevernsbarn (evt. bestemødre,
barnehagebarn, renholdere, etc.) på anbud, nei til
konkurranseutsetting, ta tjenestene tilbake i egenregi, er noen
eksempler på tydelige og konkrete politiske
målsetninger.  

b) Løsninger: Det er alltid smart å ha et
forslag til alternativ løsning. Når det gjelder
konkurranseutsetting og privatisering, er alternativet at kommunen
skal fortsette å drive tjenestene i egen regi. Eventuelt kan
man i noen tilfeller kreve å begrense anbudet til
ikke-kommersielle aktører. Se for eksemplen forslag til
konkrete tiltak i
Kommunepolitisk foredrag ”Ta tjenestene
tilbake

c) Begrunnelser: Hvilken begrunnelse man velger, kommer
an på saken. Men i de fleste kommuner, vil økonomi
være en hovedsak. Se Fagforbundets
notat om NHO Service sin privatiseringspropaganda
og For
velferdsstatens heftet
Private sugerør i fellesskapets kasser
for eksempler
på hvordan man får privatisering og
konkurranseutsetting til å se billigere ut, og hva et
eventuelt billigere tilbud går på bekostning
av.  

3) Mobiliser: Sammen er vi sterke. Desto flere
som støtter en sak, jo mer sannsynlig er det at saken
får gjennomslag. Det er ikke alltid det holder å ha de
beste argumentene. Derfor er det avgjørende at man i tillegg
mobiliserer så mange som mulig til å engasjere seg i
saken.

a) Allianser: Brede allianser får lettere
gjennomslag, derfor bør man samle så mange ulike
aktører som mulig. Fagforeninger, brukerforeninger, lokallag
av alle slag, partier osv. Her er det viktig å tenke bredt og
utradisjonelt. Det er også viktig å få med noen
som kan gi kampen økt legitimitet, slik som brukere og slike
som ikke kan hevdes å ha egeninteresse i saken. Som tredje
gruppe er det viktig med noen som kan gi autoritet til kampen, folk
som har tillit i befolkningen, slike som kunstnere, gamle
politikere, akademikere, ledere for trossamfunn osv, i og utenfor
kommunen.

b) Spre budskapet: Hvordan skal vi få ut
budskapet vårt? Folkemøte, en protestsang, Facebook,
klistre plakater, stå på torget, lage nettside, troppe
opp på kommunestyremøtet, lokalavis, regional avis,
nasjonal avis, samle underskrifter… Ikke glem at
Stortingspolitikere er valgt lokalt. Det slår aldri feil at
de bryr seg mer om et avisoppslag i lokal- eller regionalavisa enn
i hovedstadspressa. Test partiene – det er alltid godt mediestoff.
Skoler politikerne, så de aldri kan si at de ikke visste,
ikke skjønte hva de gjorde. Hjelp politikere til å
utforme spørsmål som de kan stille i en interpellasjon
i kommunestyret, fylkes- eller Storting.

c) Ikke glem hvor avgjørelsen tas: Ansvaret for
konkurranseutsetting og privatisering ligger på våre
folkevalgte politikere, og det er i kommunestyret et eventuelt
vedtak må gjøres. Derfor bør man i tillegg til
å spre budskapet, tenke hvordan man skal legge press på
politikerne som til slutt skal ta avgjørelsen. Tenk om
protestsangen, plakatene og Facebook-siden gikk kommunepolitikerne
hus forbi… Send gjerne et brev til kommunestyret og/eller
alle partiene der dere redegjør for saken deres.

Finn flere tips, triks og verktøy i For velferdsstatens

verktøykasse for kommuneaktivister
.

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.