Fokus: Barnehage og eiendomsinvesteringer i velferden

Rapport: Kindergarten landlord

Rapporten Kindergarten landlord: Should Norwegian taxpayers finance profits for one of the world’s largest asset managers?, er skrevet av Centre for International Corporate Tax and Research (CICTAR) i samarbeid med For velferdsstaten. Rapporten går gjennom eiendomssalgene til Norges to største kommersielle barnehagekjeder, Læringsverkstedet og Trygge Barnehager. Kjedene solgte henholdvis 138 og 142 eiendommer i 2020 og 2021 til det kriserammede svenske selskapet SBB. SBB har deretter solgt eiendommene videre til et av verdens største eiendoms- og investorselskap – kanadiske Brookfield.

CICTAR har gransket  Brookfields investeringer i andre land og har inngående kunnskap om deres skattetilpasninger. Konklusjonen er at det er høy sannsynlighet for at offentlige bevilgninger til barnehagene via husleie til Brookfield vil havne i skatteparadiser. Det er en lekkasje som kommer i tillegg til at barnehagene nå har mye høyere husleier enn de hadde før salgene og sammenligna med andre private barnehager. I forbindelse med at CICTAR kommer til Norge i begynnelsen av april, vil vi arrangere et åpent møte på Kulturhuset i Oslo. Se mer informasjon om arrangementet i egen sak.

Kronikk: Å selge skatt

Norske barnehager er blitt del av en internasjonal trend der finansialisering av velferdseiendommer med sikre leieinntekter tapper driften for midler, skriver Cathrine S. Amundsen i denne kronikken. Barnehageeierne har blitt milliardærer, ved å selge befolkningens framtidige betaling av skatt til utenlandske selskaper. Når tjenestene er skattefinansiert blir opplegget tragikomisk. Forutsetningen for profitten er at det finnes en skattefinansiert velferd, likevel forsøker eierne å minimere egen skatteinnbetaling. De skal bare cashe inn. Det er vi andre som må punge ut. Når man tillater kommersiell drift av velferdstjenester, oppstår et uløselig misforhold mellom profittjag og sikker offentlig finansiering. Profitten hentes ut på de måter som er tilgjengelig, nå i tiltagende grad via eiendom. Den norske barnehageloven er under revidering. Stortinget må innse alvoret og stoppe lekkasjene.

Oppslag: Salg av barnehageeiendom

Fagbladet har den siste tiden sett på husleienivået til de store kommersielle barnehagekjedene. Det viser seg at barnehager som betaler husleie til utenlandske eiendomsselskap, blant annet Brookfield omtalt i dette nyhetsbrevet, betaler langt høyere husleie enn barnehager som leier av norske selskaper. Økonomiprofessor Trond Bjørnenak uttaler til Fagbladet at slike dyre leiekontrakter vil føre til dårligere økonomi hos barnehagene, men er samtidig klokkeklar: – Eg kan ikkje understreke dette nok: Staten må IKKJE gje dei som slit grunna dårlege og dyre leigekontraktar meir pengar. Det er ikkje foreldra og skattebetalarane som skal betale for dette.

Arrangement: CICTAR kommer til Kulturhuset

I april kommer Mike Lewis og Patrick Orr fra CICTAR til Norge for å snakke om den nye rapporten CICTAR har skrevet i samarbeid med For velferdsstaten. Tirsdag 9. april kl 18 blir det et åpent møte på Kulturhuset i Oslo. Lewis vil innlede om rapporten og dens funn, samt sette det hele i en internasjonal kontekst. Deretter vil norske eksperter fra både finans og barnehage snakke om hva salg av barnehageeiendom og dyre tilbakeleieavtaler betyr i praksis. Arrangementet vil også streames og kunne følges på nett. Mer informasjon og fullstendig program kommer, men hold av datoen.

Kommentar: En nyliberal seier

Skal man forstå nyliberalismen i Norge, bør man studere barnehagepolitikken, skriver Linn Herning i sin faste spalte i Klassekampen. Etter en kampanje fra eierinteressene er det sendt inn rekordmange høringssvar til regjeringens forslag om å endre barnehageloven. Det er ikke første gang et forsøk på å stramme inn barnehageeiernes profitt får foreldre (og delvis ansatte) til å rette sin vrede mot politikken og dermed demokratiet – i stedet for mot eierne som har flyttet milliarder fra skattefinansierte barnehager til egne bankkontoer. Dette er den nyliberale seieren: Med eiernes argumenter går foreldrene til forsvar for markedssystemet i den tro at de forsvarer sine kortsiktige kunde­interesser mot politisk overstyring, selv om denne søker å ivareta langsiktige borger- og skattebetalerinteresser.