Helse- og omsorgssektoren er et avgjørende gode for folkehelse og sosial og økonomisk rettferdighet. En offentlig finansiert legeordning og offentlige sykehus gir oss en effektiv og solidarisk helsetjeneste, barnevernet beskytter de mest sårbare blant oss, og eldreomsorgen tar vare på oss når vi blir gamle.
I hele helse- og omsorgssektoren har det siden 80-tallet kommet inn større innslag av markedskrefter og -tankegang. Sykehusreformen fra 2002 omorganiserte sykehusene til statlig eide foretak som drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper – helsepersonell produserer helsetjenester, pasienter er kunder. Barnevernet er oppsplittet, og flere store kommersielle aktører har ansvar for barnevernsbarn. Innen eldreomsorgen ivrer stadig markedsliberale politikere etter å la kommersielle aktører å overta driften av sykehjem.
Disse utviklingstrekkene fører til sentralisering, at fagfolk blir overhørt, og til en oppsplittet omsorgssektor hvor lommebok og geografi er med på å avgjøre hvilket tilbud innbyggerne får. For velferdsstaten kjemper for en helse- og omsorgssektor hvor verken fagfolk eller pasienter er underlagt markedsmekanismer.
