I hele helse- og omsorgssektoren har det siden 80-tallet kommet inn større innslag av markedskrefter og -tankegang. Sykehusreformen fra 2002 omorganiserte sykehusene til statlig eide foretak som drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper – helsepersonell produserer helsetjenester, pasienter er kunder. Barnevernet er oppsplittet, og flere store kommersielle aktører har ansvar for barnevernsbarn. Innen eldreomsorgen ivrer stadig markedsliberale politikere etter å la kommersielle aktører å overta driften av sykehjem.
Disse utviklingstrekkene fører til sentralisering, at fagfolk blir overhørt, og til en oppsplittet omsorgssektor hvor lommebok og geografi er med på å avgjøre hvilket tilbud innbyggerne får. For velferdsstaten kjemper for en helse- og omsorgssektor hvor verken fagfolk eller pasienter er underlagt markedsmekanismer.
