Det har noe å si hvem som eier bygningene som barnehagen, skolen eller sykehjemmet drives i. Norsk barnehagesektor er nå del av en internasjonal trend der penger hentes ut av velferden gjennom salg av eiendommer og skyhøye husleier. Vi må ta lærdom av dette før denne formen for verditapping sprer seg til hele velferden.
De siste årene har norske barnehageeiere solgt offentlig finansierte barnehageeiendommer til internasjonale aktører for rundt 14 milliarder kroner. Pengene har havnet hos eierne og flere av de har flyttet til Sveits, mens barnehagene sitter igjen med skyhøye husleier som enten må dekkes gjennom kutt i driftsbudsjettet eller enda mer skattemidler.
Barnas barnehager tappes altså for verdier, til glede for norske Sveits-milliardærer og globale finansfond. Dette vil norsk høyreside ha mer av. Alle samarbeidsplattformene i de høyrestyrte storbyene inneholder ulike forslag om å øke privatiseringen av velferdseiendommer. I Oslo vil byrådet oppheve forbudet mot at private kan bygge og eie skolebygg. Norge bør heller stoppe den eksisterende lekkasjen og unngå at verditapet sprer seg til helse, omsorg og skole.
«Vi mener at om disse midlene hadde blitt brukt på godkjent barnehagedrift, hadde det utgjort en betydelig forskjell for barna i barnehagen», konkluderer Utdanningsdirektoratet i tre foreløpige tilsynsrapporter om tre av barnehagekjeden Læringsverkstedets eiendomssalg. Læringsverkstedets eiere mistenkes også for å ha tjent gode penger ved å sette verdien på eiendommene kunstig lavt før de solgte eiendommene til et selskap i eget konsern, for deretter å videreselge til en langt høyere sum til et eksternt selskap. Internasjonalt er lignende eiendomsspekulasjon utbredt i alle typer velferdstjenester, og har ført til både store omsorgsskandaler og massive konkurser.
Demokratiske prosesser og internasjonal storkapital
Politiske varsler om innstramminger i profittmuligheter i barnehagesektoren, har fått alle de store kommersielle barnehagekjedene til å selge barnehagebygninger. Stiftelsen CICTAR, internasjonale eksperter på skatteunndragelse, eiendomsspekulasjon og bruk av skatteparadis i europeisk helse- og omsorgssektor, gransker i en ny rapport en del av disse salgene. Læringsverkstedet og Trygge barnehager solgte i 2020 og 2021 henholdsvis 138 og 142 eiendommer til den svenske eiendomsgiganten SBB. Kort tid etter oppkjøpene falt SBB 80% i verdi og solgte eiendommene videre til en av verdens største eiendomsinvestorer, kanadiske Brookfield Corporation, kjent for sin utstrakte bruk av skatteparadis
Læringsverkstedets eiere skal ha solgt for 4,2 milliarder. Barnehageeierne fikk så god pris fordi de har inngått kostbare tilbakeleieavtaler med de nye utenlandske eierne og fordi den norske velferdsstaten har et godt rykte internasjonalt. «Sterk og forutsigbar, lav-risiko, inflasjonssikrede pengestrømmer støttet av AAA-offentlig finansiering», var omtalen avtalen fikk i pressemeldingen fra SBB og Brookfield. Regninga for barnehageeiernes økende formuer tilfaller altså barnehagene, foreldrene og befolkningen gjennom høye husleier. Sugerør i den norske statskassa, via offentlig finansierte velferdstjenester, er naturlig nok svært interessant for det globale finansmarkedet.
Gjeldstyngede eiere trengte ny kapital
Det var ikke bare SBB som trengte ny kapital, også Læringsverkstedets eiere ville frigjøre midler. Eierne, ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby, har bygget opp et konsern med virksomhet i flere land. Læringsverkstedet AS er eid av Læringsverkstedet Gruppen AS. Læringsverkstedet Gruppen AS eies igjen av Dibber AS. Og hvem eier Dibber? Jo, det er HJR Holding AS. Alle ledd kontrollert av eierekteparet Sundby.
Læringsverkstedet-barnehagene i Norge er altså den norske greinen av ekteparets internasjonale selskap Dibber. Dibber driver om lag 600 skoler og barnehager i 10 land og leverer tjenester til om lag 40.000 barn. Ekspansjonen er betalt fra inntektsstrømmene i de norske barnehagene. I 2019, før salgene og leieavtalene, hadde Læringsverkstedet en årlig inntekt (i hovedsak; offentlig finansiering) på 4,1 milliarder og oppsamlede verdier på 6,1 milliarder.
CICTAR-rapporten presenterer tall som viser at eiernes forretningsstrategi har fulgt utviklingen i barnehagepolitikken, fra utbygging til oppkjøp og ekspansjon. Læringsverkstedet vokste raskt fra 2010-2020, og fikk kontroll over hundrevis av nye og eksisterende barnehager (og skoler) i Norge og Sverige. Fra 2015-2019 økte eierskapet med 248%, mens inntektene økte med 261%.
I utbyggingsfasen fikk barnehageeierne gunstige lån gjennom Husbanken. Etter 2013 var det ikke behov for mange flere barnehager i Norge og de gikk over til oppkjøp. I oppkjøpsperioden ble lån i privatmarkedet viktigere. Fra 2014-2018 steg Læringsverkstedets lånekostnader i takt med verdien på selskapet. Mer av de offentlige tilskuddene gikk nå til å betale gjeld og ga eierne mindre profitt.
Fra 2014-2019 økte de finansielle kostnadene fire ganger mer enn profitten. I 2019 tok finansielle kostnader 2/3 av driftsresultatet. I tillegg innførte Stortinget bemanningsnorm i barnehagesektoren. Det reduserte eiernes profittmulighet enda mer, fordi de nå måtte bruke en større del av midlene på bemanning, den viktigste faktoren for kvalitet for barn og ansatte. Overskuddet var borte etter at driftskostnadene og kreditorene var betalt. De gjeldstyngede eierne av Læringsverkstedet bestemte seg for å frigjøre kapital og solgte altså eiendom.
Skattemidler har skapt formuer som unndras skatt
Forutsetningen for profitten er at det finnes en skattefinansiert velferd, likevel forsøker både barnehageeierne og deres nye huseiere og leieinnkrevere å minimere egen skatteinnbetaling. Barnehageeiere blant annet gjennom å flytte til Sveits, og byggeierne med pengeflytting i en komplisert konsernstruktur der flere kontoer ender i skatteparadiser.
Ser vi ut over landegrensene er de norske barnehagemilliardærenes forretningsmodell tungt inne i alle velferdssektorer. Åpner politikerne for økt privatisering av velferdstjenester og privat eierskap til velferdstjenestenes bygg, vil den norske og internasjonale eiendoms- og finansbransjen sikre seg enda mer av felleskapets penger.
Verditappinga må stoppes
I regjeringas høringsnotat til barnehageloven står det at:
«Departementet ønsker å stanse utviklingen der barnehager pådrar seg stadig høyere husleiekostnader i strid med formålet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode».
I høringen skriver Utdanningsforbundet at de støtter at det nye eiendomstilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i kostnadene til de barnehagene som eier bygget selv. Det offentlige har ikke og bør heller ikke i framtiden ha noen forpliktelse til å finansiere svært dyre husleieavtaler som eier av barnehagen har valgt å inngå, skriver Utdanningsforbundet. LO mener det bør lovreguleres at kommunenes driftstilskudd utelukkende skal benyttes til drift av barnehagen. Når ny barnehagelov skal legges frem for Stortinget må de folkevalgte lytte til de ansattes organisasjoner. Det må lovfestes at driftsmidler ikke kan brukes på husleie og at tilskuddene til bygg ikke skal overstige kostnader barnehager som ikke har solgt bygg har.
Norske politikere må stoppe verditappinga for godt, og få øynene opp for at dette også kan skje i andre deler av offentlig sektor. Barnehagesektoren er den store testen på om vi klarer i Norge klarere å stoppe en internasjonal utvikling, der offentlig eierskap og kontroll over velferdstjenestene svekkes kraftig med redusert kvalitet på tjenestene og stor ulikhet mellom folk som konsekvens.
I «Hjelp de drar til Sveits» skriver forfatterne om hvordan rike nordmenn flykter fra norsk skatt, men fra sitt eksil fortsetter med påvirkningskampanjer mot det norske demokratiet. Barnehagemilliardærene er blant disse, både Læringsverkstedets eiere og en av eierne i Trygge Barnehager har nå bostedsadresse Sveits. Barnehagene kan de likevel ikke flytte og de folkevalgte bestemmer vilkårene for drift av skattefinansierte velferdstjenester. Demokratiet kalles derfor for «politisk risiko» i selskapenes meldinger til børsen. I den ferske barnehagehøringen var avtrykket av eiernes motstand mot alle reguleringer som kan sette deres profitt i fare, godt synlig både i medier og høringssvar. Norske politikere trenger all kraft og hjelp de kan få for å stå imot lobbypresset. Et godt sted å starte for alle som vi bidra er å sette seg inn i hva som faktisk er skjedd i den norske barnehagesektoren.
CICTAR kommer til Oslo i april for å presentere sine funn og advarsler for norske politikere. Den 9. april kl. 18.00 holdes et åpent og strømma møte på Kulturhuset i Oslo der CICTAR deltar sammen med flere eksperter og representanter fra norsk fagbevegelse
…
Kommentar av Cathrine Strindin Amundsen, nestleder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Agenda Magasin 4.4.2024.
