Det holder ikke med gode intensjoner i beinhard interessekamp.
Oslo kommune har tapt en rettssak mot velferdskonsernene Stendi og Norlandia. Alle som er skeptisk til kommersialisering av velferd, rettsliggjøring av politikken eller markedsbyråkrati, bør ta fram notatbøkene.
Det rødgrønne byrådet hadde som politisk mål å fase ut kommersiell drift av offentlig finansierte sykehjem. De ville prioritere offentlig og ideell drift, og reserverte derfor et anbud for drift av 800 sykehjemsplasser for ideelle aktører. Da gikk de kommersielle sykehjemsselskapene til søksmål. Få utenom den politiske nettavisen Altinget omtalte saken. Dessverre lot Altinget de kommersielle konsernene sette premissene for dekningen. Først fikk Stendi og Norlandias advokat uimotsagt framstille det som at dommen viser at det ikke er mulig å reservere kontrakter for ideelle. Men denne dommen gjelder kun denne anskaffelsen. Anskaffelsesregelverket gir adgang for reservasjon for ideelle på visse vilkår.
I en oppfølgingssak får fagdirektør for helse og velferd i NHO Geneo sette premissene. Ikke overraskende mener NHO at «hvilken eier og organisasjonsform en privat aktør har, er underordnet». NHO sier også at i en rettssak som denne «holder det ikke at det er et politisk ønske om å foretrekke en spesiell eierform». Men det sjokkerende når man leser dommen er at det nettopp ikke er byrådets mål om å prioritere ideelle som felte Oslo, men kommunebyråkratenes manglende evne (eller vilje?) til å forsvare det målet. Dommen er et lærestykke i hvordan et byråkrati opplært i markedstenkning kan undergrave politikk som vil noe annet.
Hovedreglene i anskaffelsesregelverket er fri konkurranse. En reservasjon er derimot en prioritering av ideelle aktører over kommersielle, og et slikt tiltak må derfor begrunnes. I et fatalt internnotat fra Sykehjemsetaten i 2018 feiler de på dette punktet. Det er i hovedsak dette dokumentet kommunen ble dømt på. I strid med det rødgrønne byrådets mål om å fase ut kommersielle aktører, argumenteres det i notatet for «velferdsmiks», altså konkurranse mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører. I dommen står det blant annet:
Snarere tvert imot synes gjennomgangen å vise at også Sykehjemsetaten selv mener at det best tilpassede tjenestetilbudet for alle brukere ytes ved at alle tre leverandørgrupper er representert.
Argumentene for konkurranse underslår altså behovet for unntak fra den samme konkurransen. Byrådet i Oslo, som nå utgår fra høyresiden, vedtok fredag å anke dommen. Men det er ingen grunn til å tvinne tommeltotter fram til neste rettsrunde.
Foreløpig ligger de kommersielle an til å vinne en dobbeltseier. Kort tid etter dommen falt, trakk Helse Sør-Øst tilbake et lenge etterlengtet reservert anbud innen rusbehandling. I forrige uke kom ny utlysning – nå som ordinært anbud som åpner for kommersielle. Det er derfor viktig å ikke la de kommersielle aktørene få overdrive dommens betydning: Denne saken gjelder fortsatt kun dette anbudet. Det er fullt mulig å argumentere bedre for prioritering av ideelle enn det Sykehjemsetaten gjorde i 2018. Men noen må gjøre det, og foreløpig er det foruroligende stille fra de ideelle selv.
Norlandia-konsernet har også, sammen med Espira og FUS, saksøkt flere kommuner og staten for forskjellsbehandling i barnehagefinansiering. Søksmålet kom etter at regjeringen varslet gjennomgang av barnehageloven. Regjeringens forslag som nå er på høring, innebærer viktige skritt bort fra markedsmodeller over til politisk styring og fra barnehageeieres rett til like tilskudd over til barnehagebarns rett til likeverdig tilbud. Barnehagekjedene er i harnisk. Parallelt med det rettslige løpet, kjøres det nå massiv lobbyisme og PR-stunts som underskriftskampanjer og framstilling av gårdsbarnehagene som de store taperne. Forhåpentligvis er Kunnskapsdepartementet godt rustet mot både propaganda og rettssaker.
Velferdskonsernene fører en beinhard interessekamp mot både offentlige myndigheter og ideelle aktører for å sikre seg lukrative velferdsmarkeder. I den kampen er nå rettssaker blitt et sentralt virkemiddel.
Hvis stat og kommune skal prioritere ideelle, må man både ha vilje og evne. Alternativet er seier på walkover for velferdskonsernene.
…
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 23.1.2024
