Det er barnehagehøring igjen og mens gårdsbarnehager fyller sendeflater og debattspalter med sine bekymringer, går sugerøret global finans nå har i norsk barnehagesektor under radaren.
Det drives en massiv kampanje fra de kommersielle barnehagekjedene, via deres organisasjoner Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og NHO Geneo. Det er bare å ta en titt på de tusenvis av høringssvarene som er sendt. Flertallet av dem gjengir mytene de kommersielle aktørene i årevis har skapt om barnehagesektoren. Motstanden mot regjeringens nye forslag til finansiering av barnehager er dermed ikke i nærheten av å komme til hovedproblemet.
For utfordringen for norsk barnehagesektor er ikke å bevare en påstått valgfrihet for foreldre, men å sikre et system som ikke sluser milliarder ut til barnehagemilliardærer og globale finansaktører. Det er problemet regjeringa må løse og det vil alle private barnehager med sunn drift tjene på. Det er nemlig dagens likebehandling av små lokale barnehager og store kommersielle selskaper, som gjør at de små sakte, men sikkert bukker under.
Det er skapt norske milliardærer av skattefinansierte barnehager med tilhørende tomter, bygg og eiendommer. Da regjeringen varslet innstramminger, solgte alle kjedene bygg inkludert lukrative tilbakeleieavtaler med fremtidige skattemidler ut av landet. Så flyttet flere av eierne til Sveits for å unnslippe skatt, mens eiendommene ble solgt videre til en av verdens største eiendomsinvestorer, kanadiske Brookfield Corporation, kjent for sin utstrakte bruk av skatteparadis.
CICTAR, Centre for International Corporate Tax and Research, har i samarbeid med For velferdsstaten gått gjennom Brookfields avtaler i Norge. Basert på avtalenes innretning og Brookfields forretningsmodell, er sannsynligheten stor for at offentlige barnehagebevilgninger gjennom husleier i årevis framover vil sluses via skatteparadis til globale finansielle investorer. Rapporten, som er sendt inn til regjeringens høring om endringer i Barnehageloven, ser særlig på Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet.
Læringsverkstedet hadde høye gjeldskostnader da det solgte 138 eiendommer for 4,25 milliarder og inngikk leieavtale på 35 år til en årlig leiekostnad på 251,4 millioner. I januar publiserte Utdanningsdirektoratet en foreløpig tilsynsrapport for tre av de solgte Læringsverkstedet barnehagene. Det samlede tilbakebetalingskravet er satt til hele 37 millioner. Direktoratet mener at eierne har satt verdiene på eiendommene lavt før de solgte til seg selv, for deretter å selge eiendommer og tilhørende husleieavtaler dyrt videre.
Husleiene, som i dag kan belastes barnehagenes driftsbudsjett, er langt høyere enn kostnadssnittet for private barnehager, og høyere enn da kjedene selv eide byggene. Avtalene innebærer også at barnehagene må ta kostnadene med vedlikehold og renovering. Barnehagene sitter altså igjen med enorme kostnader, mens eierne i flere omganger har økt sin egen fortjeneste.
Norske barnehager er blitt del av en internasjonal trend der finansialisering av velferdseiendommer med sikre leieinntekter tapper driften for midler. Barnehageierne har blitt milliardærer, ved å selge befolkningens framtidige betaling av skatt til utenlandske selskaper. Når tjenestene er skattefinansiert blir opplegget tragikomisk. Forutsetningen for profitten er at det finnes en skattefinansiert velferd, likevel forsøker eierne å minimere egen skatteinnbetaling. De skal bare casche inn. Det er vi andre som må punge ut. Dette er hvordan det vi har kalt bendelormøkonomi fungerer i praksis.
Når man tillater kommersiell drift av velferdstjenester, oppstår et uløselig misforhold mellom profittjag og sikker offentlig finansiering. Profitten hentes ut på de måter som er tilgjengelig, nå i tiltagende grad via eiendom. Den norske Barnehageloven er under revidering. Stortinget må innse alvoret og stoppe lekkasjene. Ellers står vi igjen med ett av to valg: massiv sløsing med offentlige midler eller sterkt redusert kvalitet på norske barnehager. Ingen av delene er bærekraftig i lengden.
Kronikk av Cathrine S. Amundsen, nestleder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 9.02.24
