– Si det heller som det er: At NHO er en
interesseorganisasjon som skal fremme avkastningen av selskapenes
kapital og redusere offentlig sektor, sier han til ABC-nyheter 5. januar.
NHOs årskonferanse 2011 har fokus på det
de kaller ”velferdsfellen”. I invitasjonen spør
arbeidsgiverorganisasjonen om vi ”slipper unna når
eldrebølgen og trygdebølgen for alvor slår inn
over oss? Lever den norske velferdsmodellen på lånt
tid?”. Videre påstår NHO at
”sjenerøse trygder, gode lønninger og
høy produktivitet” skyver mange ut av arbeidslivet. Og
spør så retorisk: ”Er det realistisk å
minske andelen utenfor arbeidslivet uten å akseptere
større forskjeller?”
De uutalte svarene er åpenbart at NHO mener at
velferdsordningene er for gode og at minstelønningene for
høye. Dette har NHO alltid ment. Det nye i år er at
arbeidsgiverne inntar posisjonen som talsmann for dem som
”faller utenfor”. De hevder indirekte at dette
”utenforskapet” blir mindre hvis vi svekker
trygdeordningene og reduserer minstelønningene.
For velferdsstaten har bedt De-Facto,
Kompetansesenter for fagorganiserte, om samle noen av de data som
sjeldent kommer fram når mytene om velferds-Norge bygges. De
viser at når vi sjekker dataene som finnes på dette
feltet, ser vi at i realiteten er det omvendt. (Se For
velferdsstatens notat
NHO på ville veier)
For velferdsstaten utfordrer i denne
Dagbladetkronikken NHO til innsats for å skape plass
for de som er klar til innsats:
- – 20.000 funksjonshemmede roper etter å komme ut i
arbeidslivet, men får ikke jobb. - – Titusener av særlig kvinner arbeider ufrivillig
deltid. - – Svært mange føler seg presset ut av arbeidslivet
før de egentlig ønsker det
Heller enn å fremme økende forskjeller
og mer fattigdom, som vil bli resultatet av NHOs politikk, er det
all grunn til å slå ring om gode velferdsordninger. Det
er med andre ord ingen grunn til å gå i NHOs
velferdsfelle.
Det kan stilles spørsmål ved om NHO
ønsker å bli oppfattet som en seriøs
organisasjon. I NHOs kampanjer mot våre velferdsordninger er
den useriøse omgangen med fakta som de har lagt seg til det
mest overraskende. Høsten 2010 var det NHO Service
sine ressurs- og effektiviseringsnotater som skulle
”dokumentere” hvordan kommunene kunne spare millioner
av kroner gjennom konkurranseutsetting av sine tjenester.
Etter at så vel kommunaldirektøren for
finansforvaltning i Trondheim, KS, byrådet i Bergen og
Fagforbundet hadde påpekt/erkjent/dokumentert at NHO Service
sine tall ikke holdt vann . Da det hele ble en mediesak,
måtte de trekke til seg klørne og erkjenne svakhetene.
(Les mer om NHO Service sin konkurranseutsettingskampanje her.)
Les mer i For
velferdsstatens ekstrautgave av nyhetsbrevet (05.01.2011) som
oppsummerer debatten og nyhetsbildet.
