For velferdsstatens siste nyhetsbrev for 2013 er nå ute. Les om danske erfaringer med kommunereform og blåblå løfter om det samme, mørkeblå politikk for arbeidslivet, blåblå velferdsbenchmarking, ideologisk retrett på kommersiell velferd i Sverige med mer.
INNHOLD:
- Norsk kommunereform og danske erfaringer
- De mørkeblå premissene for effektivisering
- Kommersiell velferd på retur i Sverige?
- Arbeidslivet og den mørkeblå politikken
- En ærlig nedleggelse av Omsorg Oslo KF
- Togran – nå også i Norge?
1. NORSK KOMMUNEREFORM OG DANSKE ERFARINGER
Regjeringen har varslet en storstilt kommunereform der målet er drastisk å redusere antallet kommuner. Formålet skal være å ”styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene”. Samtidig viser erfaringene fra Danmark, som i 2007 gjennomførte en tvangssammenslåing av kommuner, at lokaldemokratiet er blitt betraktelig svekket som følge av reformen. 66 % av danskene og 60 % av danske lokalpolitikere mener at lokaldemokratiet står svakere i dag enn før reformen.
Den danske statsviteren Karsten Vrangbæk, som gjestet Oslo i oktober, ser mange likhetstrekk mellom Danmark og Norge både i det langsiktige reformløpet og de debattene som var med på å legitimere kommunereformen i Danmark. På våre hjemmesider kan du lese hele analysen.
2. DE MØRKEBLÅ PREMISSENE FOR EFFEKTIVISERING
Den nye regjeringen skal effektivisere offentlig sektor. Hvilke tiltak regjeringen planlegger, er fortsatt i det blå, og ble ikke klarere av effektiviseringsminister, Jan Tore Sanner, sin imponerende innholdsløse tale på LO stat sin kartellkonferanse på Gol nylig. Likevel er det mulig å se konturene av den klassiske høyrepolitikken under alle honnørordene. Våren 2013 ba Sanner Stortingets utredningsseksjon om ”å få en oversikt over rapporter/utredninger publisert etter år 2000 som viser effektivitetspotesialet i offentlig sektor gjennom bruk av best practice, konkurranse eller andre strukturreformer.” (se rapporten her) Premissene som legges i den understrekede delen av setningen, er avgjørende. For det Sanner etterlyster, er rapporter som har samme ideologiske utgangspunkt som han selv, nemlig at det er konkurranse som fremmer effektivitet i offentlig sektor. Enten ved delprivatisering av tjenestetilbudet gjennom konkurranseutsetting eller frie brukervalg, eller gjennom å skape priskonkurranse mellom offentlige aktører gjennom ”best practice”.
”Best practice”, som også går under navnene beste praksis, benchmarking, målestokk-konkurranse og DEA-analyse (Data Envelopment Analysis), er en framgangsmåte alle som vil følge med på debatten om effektivisering av offentlig sektor i tiden framover, bør lære seg litt om. Dette er nemlig favorittmetoden for alle dem som ønsker å finne enorme effektiviseringspotensial i offentlig sektor. For velferdsstaten har tidligere omtalt metodikken i artikkelen ”Det magiske innsparingstallet”.
I Sanners rapport er metoden oppsummert slik: ”først finner en fram til ”beste praksis”, dvs. til den produsenten av en bestemt gruppe produsenter som har lavest kostnad i forhold til størrelsen på produksjonen. Enhetene vurderes opp mot hverandre ved at de mest effektive enhetene utgjør en referansefront som de andre enhetene måles mot.” Oversatt betyr det at man finner billigste barnehage/kommune/sykehus/høyskole i landet, og setter den opp som standard for hvor effektivt en barnehage/kommune/sykehus/høyskole bør drives. Hvorvidt ”enheten” ”produserer” god kvalitet, er ikke en del av regnestykket. For eksempel kan man lese i rapporten at en av studiene ikke har tatt hensyn til ”kvalitative aspekter ved tjenestetilbudet”. Ettersom dette er en metode som kun handler om penger, er egentlig ”billigste praksis” et mer presist navn på slike analyser. Det gjelder også de andre rapportene som Sanner har fått oversikt over. Dette er altså Sanners utgangpunkt. Men for alle som ønsker at offentlig sektor skal ha flere mål enn å være billigst mulig i drift, er det bare å lære seg å gjennomskue dette med en gang.
3. KOMMERSIELL VELFERD PÅ RETUR I SVERIGE?
I Sverige har man gått mye lengre enn hos oss i retning av å markedsrette og å slippe kommersielle virksomheter inn i velferdstjenestene – så vel skole som helse og omsorg. Det har resultert i en rekke skandaler som har skapt omfattende debatter om denne politikken. Den økte kritikken og misnøyen med kommersialiseringen fra store deler av befolkningen har i sin tur ført til et voksende press på de politiske partiene. Bare i løpet av siste måned har dermed tre av de politiske partiene i Riksdagen, Miljöpartiet, Folkpartiet og Socialdemokraterna, bøyd av og varslet en politisk snuoperasjon. Les mer her.
4. ARBEIDSLIVET OG DEN MØRKEBLÅ POLITIKKEN
Arbeidslivet er et av de viktigste områdene hvor den mørkeblå regjeringen har varslet omfattende endringer – særlig når det gjelder arbeidstidsregulering og jobbtrygghet. Vi vil følge regjeringens politikk nøye på dette området. Hittil har den ikke har tid til å konkretisere så mange av sine forslag. Likevel inneholder både regjeringens politiske plattform og tilleggsproposisjonen til Statsbudsjettet 2014 viktige signaler og forslag, som vi gjengir på våre hjemmesider, med korte forklaringer. Les her.
5. EN ÆRLIG NEDLEGGELSE AV OMSORG OSLO KF
I oktober varslet Høyre/Venstre/Krf-byrådet i Oslo nedleggelse av Omsorg Oslo KF som har vært kommunens konkurranseenhet for anbudsutsatte sykehjem. Det kommunale foretaket vant tre anbudsunder på starten av 2000-tallet. Alle disse var førstegangs anbudsrunder med overdragelse fra kommunen (se For velferdsstatens notat om konkurranseutsatte sykehjem). I andregangs anbudskonkurranser har det kommunale foretaket vært sjanseløst ettersom de kommersielle sykehjemmene har langt lavere lønns- og pensjonsutgifter. – Men med sine lønns- og pensjonsutgifter kunne de sette inn seks årsverk mer enn oss. Det er klart det hever kvaliteten, sier Jane Bredby, leder av Omsorg Oslo KF, til Fagbladet.
Nedleggelsen en er en ærlig sak, og en innrømmelse fra byrådets side av at kommunen ikke kan konkurrere i den råe priskonkurransen som råder innen anbudsutsatte sykehjem – og som betales av de ansatte gjennom lavere lønns- og pensjonskostnader. Vurderingene til Arbeiderpartiet i Oslo, som mener at nedleggelsen er uansvarlig, har derfor lite for seg. Kommunal drift i egen regi uten anbudsutsetting er det eneste som kan hindre privatisering og kommersialisering av sykehjem. Den teoretiske muligheten for at sykehjem kan fortsette i offentlig regi etter konkurranseutsetting kan i dagens situasjon kun realiseres dersom kommunen reduserer sin bemanning, slik Os kommune gjorde da de vant anbudet på Luranetunet. Det er en dårlig løsning, som svekker det kommunale sykehjemstilbudet.
6. TOGRAN – NÅ OGSÅ I NORGE?
Regjeringen har varslet at de skal ”gjennomføre en større reform av jernbanesektoren, der Jernbaneverket og NSB omorganiseres for å oppnå en hensiktsmessig styringsstruktur, en forretningsmessig organisasjonsform og tydelige mål”, og de har ambisjon om å ”øke konkurransen på sporet”. I tråd med dette har NSBs ledelse nå lagt fram et forslag til hvordan dette kan realiseres, der hovedpoenget er en ytterligere rendyrking av NSBs kommersielle profil og frihet fra politisk styring. Grethe Thorsen, styremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund, har kommentert forslaget i en artikkel som ble publisert i Klassekampen 30.11.2013. For velferdsstaten skal følge denne saken videre, men oppfordrer i denne omgang også til en historisk refleksjon rundt tidligere omstillinger innen den norske jernbanen. Videre henviser vi til erfaringene fra Sverige og England, der privatiseringen og den økte konkurransen i dag går under betegnelsen ”togran”.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Linn Herning, rådgiver og nestleder
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714
Atle Forfang Rostad, rådgiver
E-post: atle.rostad(at)velferdsstaten.no
Mobil: 90194336