For velferdsstatens tredje nyhetsbrev i år innholder saker om regjeringas forslag om flere private skoler, erfaringer fra den danske produktivitetskommisjonen, EUs evaluering av vikarbyrådirektivet, KS sitt angrep på den norske velferdsmodellen, avvikling av bestiller-utførermodeller med mer.
INNHOLD:
- Vern om fellesskolen, nei til flere kommersielle skoler!
- Produktivitetskommisjonen: Hva kan vi lære av danskene?
- EUs evaluering av vikarbyrådirektivet
- Høyre/Frp i spissen for opprøret mot bestiller-utførermodellene?
- Er KS i ferd med å forlate den norske velferdsmodellen?
- Privatisering av togtrafikken: Tjosfast på jernbanen
- Store sykehus er verken bedre eller billigere
- Helsetjenesteaksjonen blir medlemsorganisasjon
1. VERN OM FELLESSKOLEN, NEI TIL KOMMMERSIELLE SKOLER!
I januar i år sendte Høyre/Frp-regjeringa ut et forslag om en midlertidig ordning der det åpnes for at Kunnskapsdepartementet alene kan godkjenne private skoler på tross av dagens Privatskolelov. Denne midlertidige dispensasjonsordningen skal fungere i påvente av en grundig gjennomgang av Privatskoleloven. Kritikken mot forslaget har vært massiv fordi dispensasjonsordningen åpner for et frislipp for kommersielle skoleselskaper. Likevel resirkulerer Høyres talspersoner, i ren fornektelse av senere tids erfaringer, argumentasjon for det motsatte. Retorikken som bygges opp, er skreddersydd for å tilsløre hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene vil få.
For velferdsstaten har veid loveteksten og regjeringserklæringen opp mot flere av høringssvarene, og avslører retorikken regjeringen benytter seg av. Vår analyse av saken finner dere her.
2. PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN: HVA KAN VI LÆRE AV DANSKENE?
I februar i år nedsatte Høyre/FrP-regjeringa en såkalt produktivitetskommisjon. Den fikk i oppgave både å kartlegge produktivitetsutviklingen i Norge og foreslå tiltak for å styrke produktiviteten og vekstevnen i norsk økonomi. Professor Jørn Rattsø ved NTNU ble oppnevnt som leder. Allerede fra starten har kommisjonen utløst debatt, om så vel virkelighetsoppfatningen som sammensetningen av kommisjonen og dens mandat.
– Vi har latt oss inspirere av den danske produktivitetskommisjonen, uttalte finansminister Siv Jensen da den norske kommisjonen ble lansert (pressemelding fra Finansdepartementet, 7.2.2014). I disse dager legger den danske fram sin siste rapport, og deres kommisjonsleder, professor Peter Birch Sørensen deltar også i den norske. Kritikken mot den danske kommisjonen har vært massiv. Her er noen av karakteristikkene – levert av andre økonomer: ”Sjelden har en kommisjon handlet så ustrukturert i forhold til de oppgaver som er stilt. Og sjelden er så bastante anbefalinger basert på så uholdbare analyser fra en kommisjon.” ”Historien om Produktivitetskommisjonen vil bli historien om en feiltagelse, ettersom arbeidet […] stort sett er gammel vin på nye flasker garnert med litteraturhenvisninger og alminnelig samfunnsbeskrivelse fylt med spekulasjoner og selvfølgeligheter.” I denne artikkelen oppsummerer Asbjørn Wahl en del av den danske debatten.
3. EUS EVALUERING AV VIKARBYRÅDIREKTIVET
EU-kommisjonen har undersøkt implementeringen av vikarbyrådirektivet i samtlige av EUs medlemsland. Resultatene er gjengitt i en nylig utgitt rapport. Vikarbyrådirektivet har to hovedmålsetninger. Den ene er å sikre likebehandling på grunnleggende arbeidsbetingelser (ikke pensjon) mellom utleide arbeidstakere og fast ansatte i innleieforetaket. Den andre er å bygge ned eller fjerne lov- og tariffavtalefestede hindringer for bruk av innleie fra bemanningsforetak som et ledd i strategien for å ”utvikle fleksible former for arbeid”.
Direktivet åpner likevel for en rekke unntak fra likebehandlingsprinsippet, og flere slike unntak er nå innført i mange av EU-landene. Rapporten gjengir to arbeidstakerorganisasjoners kritikk mot slike unntak. Den faglige sammenslutningen UNI Europa mener unntakene undergraver selve prinsippet om likebehandling, og krever derfor flere av dem fjernet fra direktivet. Også Den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC finner unntaksbestemmelsene ”svært problematiske”. Rapporten fra Kommisjonen konkluderer likevel med at denne delen av direktivet er implementert på en tilfredsstillende måte, på tross av erkjennelsen av at unntakene i noen tilfeller medfører at ”direktivet ikke har klart å styrke vernet av utleide arbeidstakere”.
Også den delen av direktivet som krever fjerning av begrensninger på innleie, er det mulig å opprettholde enkelte unntak fra, men da må de forankres i noen særskilte kriterier som direktivet selv stiller opp. Her slår rapporten fast, delvis etter påtrykk arbeidsgiverorganisasjoner som BusinessEurope og Eurociett, at for lite er gjort og at implementeringen i de ulike landenes lovverk ikke går fort nok. Derfor varsles det nå tettere oppfølging av den påkrevde avreguleringen, samt en åpning for ”bruk av rettsprosedyrer om nødvendig”. EU krever altså større tempo på veien mot et mer ”fleksibelt” arbeidsmarked, der et av midlene er flere midlertidige ansatte gjennom innleie fremfor faste ansettelser.
4. HØYRE/FRP I SPISSEN FOR OPPRØRET MOT BESTILLER-UTFØRERMODELLENE?
I 2013 oppfordret For velferdsstaten til opprør mot bestiller-utførermodellene, fordi denne måten å organisere offentlige tjenester på hindrer faglig skjønn og nødvendig tilpasning til den aktuelle situasjonen. I tillegg fører bestiller-utførermodeller til unødvendig byråkratisering, og den flytter makt fra dme som står i den daglige førstelinjetjenesten til byråkrater på bestillerkontorene. Det eneste argumentet for å innføre bestiller-utførermodell er at denne organiseringen er nødvendig dersom man i neste omgang ønsker å åpne tjenestene for private aktører.
Flere innser nå problemene med å bruke disse styringssystemene i offentlig virksomhet. Sist ute var Høyre/Frp-byrådet i Bergen, som nå går bort ifra bestiller-utførermodellen for vaktmestertjenestene ved byens skoler og går tilbake til å ha lokale vaktmestere. Dette kan bety, at hvis ikke venstresiden snart kjenner sin besøkelsestid i debatten om styringen av offentlig sektor, kan høyrepartiene bli de som står fram som forsvarere av den sunne fornuft i styringen av offentlige tjenester.
5. ER KS I FERD MED Å FORLATE DEN NORSKE VELFERDSMODELLEN?
Spørsmålet i denne tittelen er stilt av Tore Nyseter, tidligere fagsjef i KS, i en kronikk fremprovosert av KS sitt frokostseminar om konkurranse og friere brukervalg. I kronikken kritiserer Nyseter den rollen KS spiller i å fremme økt konkurranse og markedsretting av kommunale tjenester.
6. PRIVATISERING AV TOGTRAFIKKEN: TJOSFAST PÅ JERNBANEN
Det går mot en storstilt privatisering av norsk jernbane. Til høsten står det første slaget, og KrF og Venstre er, i følge Bergens Tidende, enda mer ivrig enn regjeringen på å komme i gang. Som et motsvar til denne privatiseringsiveren har Manifest har laget pamfletten Avsporing – Hvordan konkurranse svekker jernbanen. Forfatteren Ida Søraunet Wangberg har også skrevet kronikken Tjosfast på jernbanen.
7. STORE SYKEHUS ER VERKEN BILLIGERE ELLER BEDRE
Sykehusfusjonen i Oslo skulle gi billigere drift og bedre pasientbehandling. – Så langt er det få positive gevinster å spore, sier NHH-professor Kurt R. Brekke ved Institutt for samfunnsøkonomi. Han har forsket på myten om stordriftsfordeler ved sykehus og er kritisk til teoriene og retorikken som lover effektivisering og bedre kvalitet ved å slå sammen sykehus. Les saken på forskning.no.
8. HELSETJENESTEAKSJONEN BLIR MEDLEMSORGANISASJON
Helsetjenesteaksjonen ble stiftet for omtrent et år siden. Til nå har aksjonen hatt en flat struktur med en aksjonsgruppe og ingen mulighet for andre til å melde seg inn. Dette er nå endret. Helsetjenesteaksjonen ble 6. mars omgjort til en medlemsorganisasjon, og alle sympatisører inviteres nå til å melde seg inn. Det er i hovedsak tre grunner til denne endringen:
- Det er etterspurt blant aksjonens sympatisører. Det ser ut til at mange ønsker å melde seg inn for å gi sin støtte på den måten.
- Det gir større legitimitet for Helsetjenesteaksjonen som helsepolitisk aktør hvis den kan redegjøre for hvor mange den representerer.
- Kontingentinntekter gjør det mulig å engasjere litt sekretærhjelp, hvilket er nødvendig for å bringe aksjonen videre.
Tre offisielle dokumenter danner grunnlag for Helsetjenesteaksjonens arbeid dette første året: Foreningens vedtekter, prinsipprogrammet og en handlingsplan. Det er valgt et styre som skal fungere i en interimsperiode inntil første ordinære årsmøte, som skal holdes innen 10. mars 2015. Det er nå anledning til å melde seg inn i foreningen, noe vi oppfordrer våre lesere til å gjøre. Årskontingenten er 300 kroner for yrkesaktive og 150 kroner for ikke yrkesaktive. Ytterligere opplysninger om Helsetjenesteaksjonen og hvordan du melder deg inn, finner du på aksjonens hjemmeside.
———————————————————————-
———————————————————————-
Med hilsen
For velferdsstaten
Postboks 7003, St. Olavsplass
0130 Oslo
Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no
Asbjørn Wahl, daglig leder
E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no
Mobil: 91611312
Linn Herning, rådgiver og nestleder
E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no
Mobil: 93082714
Helene Bank, spesialrådgiver
E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no
Mobil: 92667518
Atle Forfang Rostad, rådgiver
E-post: atle.rostad(at)velferdsstaten.no
Mobil: 90194336