Spørsmål til Helsepartiet

Kronikk: Privatiseringens drivkrefter

Av Asbjørn Wahl
Kronikken stod på trykk i Dagsavisen 19.05.2017. Finnes også på nyemeninger.no

Vi har fått et nytt politisk parti her i landet – Helsepartiet. Med et par viktige unntak har partiet utviklet en aldeles utmerket helsepolitikk. Personlig har jeg stor sympati med den helsepolitiske kampen de nå blåser i kampluren for, og partileder Lise Askvik har gjort og gjør en imponerende innsats i denne kampen. Å danne et nytt politisk parti er imidlertid en krevende oppgave, og partiets første prinsipprogram inneholder både overraskelser, problematiske standpunkter og uklare posisjoner. Noen avklaringer hadde vært på sin plass.

Å danne parti på et sektorpolitisk grunnlag representerer store utfordringer i seg selv. De aller fleste velgerne ønsker et bredere politisk grunnlag for sine valg av stemmeseddel, og det finnes vel knapt eksempler på suksesser på dette området, verken fra inn- eller utland. Ettersom partiet allerede er dannet, er det imidlertid ingen grunn til å forfølge den debatten her. Det er likevel å håpe at Helsepartiet vil bidra til å styrke, og ikke svekke, det brede, tverrpolitiske arbeidet som Helsetjenesteaksjonen, samt brede sykehusaksjoner en rekke steder rundt i landet, driver for en alternativ helsepolitikk. Disse er avgjørende for å mobilisere bredde bak kravene om endring.

Det beste i Helsepartiets prinsipprogram er dets faglige og politisk solide kritikk og avvisning av organisasjons- og ledelsesstrukturen i dagens helsevesen. Det går inn for å avvikle foretaksmodellen til fordel en modell der sykehus blir selvstendige økonomiske enheter underlagt regionale, folkevalgte organer. Kritikken av de New Public Management-inspirerte reformene innen helsesektoren er overbevisende. Partiet avviser dagens destruktive målstyringsmodell med sin detaljkontroll ovenfra – samt innsatsstyrt finansiering, som de ønsker erstattet med rammefinansiering. Det som trengs, både i helsesektoren og i offentlig sektor for øvrig, er tradisjonell skandinavisk, tillitsbasert ledelse, fastslår programmet. Dagens styringsmodell setter pasientens medisinske behov i andre rekke, etter målstyring og økonomi, hevder programmet.

Helsepartiet ønsker ikke å bli sett på bare som et snevert parti for helsesektoren. Derfor har det programfestet standpunkter også på noen få andre områder. Det overrasker imidlertid hvilke øvrige politikkfelter de prioriterer å markere seg på. Eller hva skal vi si, når vi blant disse saksområdene finner støtte til NATO, støtte til EØS-avtalen, støtte til private/kommersielle aktører i helse og velferd, mens partiet avviser økning av skattenivået. Summen av disse standpunktene kan nok for mange også reise spørsmål ved påstanden om at det «et blokkuavhengig parti». At partiet, som en av sine få prioriterte saksområder utenfor helsesektoren, også går inn for å opprette et nasjonalt dyrepoliti, får vi ta som en kuriositet i denne sammenhengen.

Gitt de erfaringer vi har høstet med velferdsprofitører her i landet, for ikke å snakke om i Sverige og Storbritannia, de siste par tiårene, er det ikke mindre enn oppsiktsvekkende at et rendyrket helseparti ikke ser farene med de kommersielles inntog i velferden. Snarere kopierer de tilsynelatende partiet Høyres tilslørende slagord om å ta i bruk «alle gode krefter». Den uttrykte støtten til «fritt behandlingsvalg», som nødvendigvis vil være underlagt EUs markedsrettede regelverk, vil bare tilskynde denne kommersialiseringen av helsevesenet ytterligere. Dette burde vi få en forklaring på fra Helsepartiet.

Mens selve innrettingen av helsepolitikken for øvrig er utmerket, setter partiet seg imidlertid i en usedvanlig vanskelig situasjon også ved å programfeste uendret skattenivå. Spørsmålet blir, hvordan har partiet da tenkt at alle deres gode krav om økt innsats, sterkere satsing og flere ressurser til ulike deler av helsesektoren, skal kunne gjennomføres i praksis? Det programfestes store økonomiske løft og bedre tilbud for eldreomsorgen, for rehabilitering og habilitering, for psykisk syke, rusavhengige, kronikere og udiagnostiserte, for helse-, sosial- og barnevernstjenester for barn, m.m. Etter flere år med massive skattelettelser, særlig til de rikeste, er det vanskelig å skjønne hvorfor uendret skattenivå prioriteres så høyt av et parti som skal slåss for et bedre helsevesen her i landet. Hvis styrkingen skal skje innenfor dagens økonomiske rammer, må nesten partiet fortelle oss hvor pengene til de økte satsingene skal tas fra. Hva er det som skal reduseres? Så pass har velgerne krav på.

Helsepartiets prinsipprogram inneholder som sagt mye bra helsepolitikk. Med full åpning for kommersialisering innen helsesektoren, samt prinsipiell motstand mot å finansiere sine programfestede økte satsinger på helsesektoren gjennom skatteseddelen, så vil nok partiet likevel framstå som lite attraktivt – i alle fall for folk på venstresida. For mange vil nok også den reservasjonsløse tilslutningen til EØS-avtalen, særlig til dens arbeidsmarkeds- og konkurransepolitikk, være viktig. Dersom ikke Helsepartiet har noen bedre avklaringer å komme med på disse områdene, finnes det bedre partipolitiske alternativer – også når det gjelder helsepolitikk. Så får vi bare fortsette å bygge allianser – også med Helsepartiets folk – i kampen for et bedre helsevesen og i kamp mot de New Public Management-inspirerte organisasjons- og ledelsesformene som for tida spiller en så ødeleggende rolle innen hele den offentlige sektoren her i landet.

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.