Av Annika Sander
Publisert i Adressavisen 3.11.2017.
En svensk kjede vil ta over tre trønderske barnehager skriver Adresseavisen (09.10.2017). Saken handler om det kommersielle barnehagekonsernet Espira, som tar over driften av fem barnehager som eies av den trondheimsbaserte Alba Gruppen. Politikerne er bekymret for at pengene fra kommunen skal ende opp i skatteparadis. Og det har de all grunn til å være.
Espira eies 100 prosent av det svenske konsernet Academedia, som i sin tur er deleid av oppkjøpsfondet EQT V. Fondet forvaltes fra skatteparadiset Guernsey, en øy i den Engelske kanal, langt vekk fra både norske myndigheter og norske barnehagebarn.
I Adresseavisen blir kommunikasjonsdirektør i Espira, Jens Schei Hansen, intervjuet. Han sier at «Et solid norsk lovverk sørger for at penger som bevilges til Espira blir i Norge» og at «barnehageloven og forskriften om finansiering av ikkekommunale barnehager sørger for at pengene ikke skal gå til noe annet en barnehagedrift.»
Dette «solide» norske lovverk som Schei Hansen snakker om er en setning i barnehageloven som sier at «offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode», men denne blir raskt moderert av formuleringen om at det er lov med et «rimelig årsresultat.» At pengene, som Schei Hansen sier, ikke får lov å gå til «noe annet en barnehagedrift» stemmer altså ikke.
Det er dessuten ingen som vet hva «rimelig» betyr i denne sammenhengen. Ikke kommunikasjonsdirektøren, ikke politikerne og ikke den norske befolkning. Lovverket er derfor blitt kritisert for å være uklart og dermed ubrukelig. De motsetningsfulle formuleringene i barnehageloven må avklares. Men uansett hvor tydelig loven blir vil det alltid være en betydelig risiko å la kommersielle konsern knyttet til skatteparadis slippe til i barnehagesektoren.
På samme tid som Schei Hansen anklager politikerne for å «spre frykt» blant skattebetalerne så foregår en lignende debatt om norsk matproduksjon. Scandza-konsernet er eier til flere norske matprodusenter og i likhet med Espira eies Scandza av et fond som opererer fra skatteparadis.
I en lederartikkel i Dagens Perspektiv (28.10.2017) skriver Magne Lerø at «Det er sunt med konkurranse, men det er kapitalisme på villspor når overskuddet på matproduksjon i Norge sluses ut av landet gjennom kompliserte globale eierstrukturer.» Dette sier Lerø til tross for at han er en trygg forsvarer av frihandel og global kapitalisme. Han fortsetter med å si at «Problemet er at vi ikke har lover som er finmasket nok til å hindre at de sleipeste skattetilpasserne kommer seg gjennom.»
Produktet som Lerø snakker om er mat, men det kan enkelt overføres til barnehager, hvor barna våre blir til produkter i en stadig mer kommersialisert sektor. Ingen norske barnehagebarn blir plassert på en øy i den engelske kanal, det blir kun pengene som skal sikre dem en god start i livet.
I DN Debatt (31.08.2017) beskriver Tax Justice Network-Norge hvordan «koblingene til skatteparadiser, er såpass vanskelig at det kreves et «gravearbeid» for å få opplysningene om hvordan konsernet er strukturert frem i dagen.» For å skjule hvor pengene ender opp, er nemlig selskapsstrukturen i disse konsernene med vilje laget så komplisert som overhodet mulig. Dette er et generelt problem for skattemyndighetene, men i barnehagesektoren ligger dette tunge arbeidet på den enkelte kommune.
Som nevnt i starten kontrolleres Espira av det svenske konsernet Academedia. Adresseavisen har også tatt en prat med kommunikasjonsdirektøren i dette selskapet, Paula Hammerskog, som sier at «Overskuddet brukes utelukkende til å utvikle virksomheten, og til å betale renter.» Ikke heller dette bør betrygge politikerne i Trondheim.
I 2014 avdekket den svenske avisen Aftonbladet hvordan nettopp Academedia betalte av renter til et uoversiktlig edderkoppnett av holdingselskaper for å unngå å betale skatt. At også dette er en måte å skape mest mulig profitt til eierne, skriver Tax Justice Network-Norge om i enda en debattartikkel i DN (06.10.2017) hvor de forklarer hvordan «Rentebetaling er en normal måte å flytte overskudd fra virksomheten til skatteparadis. Da blir den reduserte skattekostnaden en konkurransefordel.»
Som om utfordringen med skattesniking ikke var mer enn nok, er det ikke det eneste problemet ved at barnehager i Norge eies av oppkjøpsfond i skatteparadiser. Barnehagene finansieres i all hovedsak av offentlige midler og foreldrebetalinger, men den lange avstanden til eierne gjør det vanskelig for kommunepolitikerne, foreldrene og de ansatte å få en oversikt over hva pengene brukes på. Denne avstanden har gitt oss mange eksempler på hvor pengene ikke har gått til å berike barnas hverdag, men eiernes formue.
——————————
Espira og skattepardis
Av Annika Sander
Publisert i Adressavisen 17.11.2017
Jens Schei Hansen, kommunikasjonsdirektør i Espira, skriver at «norske skattepenger ikke havner i skatteparadis» i sin kronikk i Adresseavisen 9.11.2017.
Saken handler om barnehagekonsernet Espira som er i ferd med å overta driften av Alba-gruppens barnehager i Trondheim.
Espira eies av det svenske konsernet AcadeMedia AB som til den 27. oktober i år, kun to uker før Schei Hansen sin kronikk ble publisert, var deleid av oppkjøpsfondet EQT. Et fond som kontrolleres av den svenske Wallenberg-familien og som opererer fra skatteparadiset Guernsey. Dette nevner ikke kommunikasjonsdirektøren med et eneste ord.
Som Schei Hansen selv påpeker så finansieres Espira til over 80 prosent av skattepenger, 15 prosent kommer fra foreldrebetalinger. Disse pengene er med på å bygge opp verdien i Espira. Selv om skattepenger ikke flyttes fra selskapet i Norge til oppkjøpsfondet på Guernsey nå, så er Espira en del av verdien som ble flyttet da EQT solgte seg ut av AcadeMedia den 27. oktober.
Ifølge pressemeldingen, som ble publisert på EQTs hjemmeside på salgsdagen, så ble de 11.511.385 andelene som fondet eide i AcadeMedia solgt for 63 svenske kroner per stykk. Kan Schei Hansen garantere at ikke noen av disse drøyt 725 millioner kronene har gått til skatteparadis?
Uavhengig av det til enhver tid gjeldende eierskapet i Espira, så er debatten om kommersialisering av velferden, med tilhørende konsekvenser som velferdsprofitt og skatteparadiseierskap, en viktig samfunnsdebatt som norske politikere, også i Trondheim, må ta stilling til.