Av Helene Bank, For velferdsstaten
Da det første snøkaoset kom til Østlandet i vinter ble det for alvor synlig at det var nye leverandører og nytt anbud som gjaldt for pasientreiser til og fra sykehusene. Transporten av syke mennesker kollapset. Pasienter som er for syke til å bruke kollektivtransport etter behandling satt i noen tilfeller i opptil 7 timer i sykehusenes venterom, mens drosjer fra de to nye anbudsleverandørene stod strategisk til ved hoteller og andre steder der de kunne få ordinære turer som ga bedre inntekter. I Osloområdet skjer det også at pasienttransport kanselleres når sjåførene avlyser pasientturer.
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) utfordret regjeringen i denne saken og stilte spørsmålet «Vil statsråden gjere greie for om det er noko til hinder for i lovverk eller anna for at helseføretaka kan drive pasienttransport i eigen regi, og kan statsråden informere om pasienttransport i eigenregi i andre helseføretak utanom OUS?» Helseminister Bent Høie (H) svarte til Stortinget at han oppfatter at disse sakene handler om «manglende oppfølging av inngåtte kontrakter – drosjen kommer for sent eller uteblir. […] Jeg forutsetter at helseforetakene som kontraktspart følger opp overfor den andre part.»
Men er det oppfølging av kontrakter som er problemet, eller er det kontraktene i seg selv?
Sosial dumping i offentlig regi
Verken Oslo Taxi eller Bergen Taxi – Norges eldste og største taxiselskaper – deltok i konkurransen om pasientkjøring til og fra sykehusene i den siste anbudsrunden. De kaller de inngåtte kontraktene for sosial dumping i regi av det offentlige. De to nye selskapene som har levert inn anbud har akseptert en ny og lavere fastpris. I den nye avtalen har de to leverandørene Christiania taxi og Norges Taxi i Oslo inngått en avtale der sjåførene hverken får betalt for ventetid eller for å hente pasienter på avdeling eller inne i bosted. Sjåførene taper dermed på hver pasientkjøring i forhold til ordinære oppdrag. Det er ikke sjåførene som har inngått avtalen, men ledelsen i taxiselskapene og Pasientreiser HF.
På denne måten flyttes konflikten til nivået pasient-sjåfør, mens det er de ansvarlige for kontraktene som burde utfordres. At en pasient ikke hentes og ankommer behandling til oppsatt tid skaper følgeproblemer i systemet, da den oppsatte timen må avlyses eller utsettes. Det blir derfor for snevert å kun se på prisen på transport, når man heller burde se på helheten.
Reisegaranti for pasienten finnes ikke
Den generelle avtalen setter bare frister på forsinkelser til behandling, ikke på henting for hjemtransport etter behandling. Dermed kan pasienter bli ventende på hjemreise i timevis. Pasientene må selv betale dersom de til slutt velger å ringe en drosje for å bli fraktet hjem. Oslo Taxi har fortsatt kontrakt med rullestolbrukere etter tidligere betingelser, og Helse Sør-Øst har etter omfattende klager latt Oslo Taxi kjøre de svakeste pasientene.
Derfor er det bare delvis sant når ministeren skriver til Stortinget at «I kontraktene er det avtalt krav til ventetid mv. Helseforetakene samordner gjennom sitt selskap Pasientreiser HF slike transporter for pasientene til/fra sykehusene. Det er helseforetakene som ut fra den medisinske tilstand hos pasienten bestemmer om transporten skal skje med rutetransport, egne helseekspresser eller drosje»
Ønske om egenregi
Flere helseforetak har ønske om å kunne drive pasienttransport i egen regi, men sykehusdirektør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus (OUS) sier at å avvikle drosjemonopolet må gjøres av Samferdselsdepartementet. Enn så lenge må pasientreiser ut på anbud. Denne tolkningen var grunnlag for spørsmålet fra Kjersti Toppe til helseministeren om hvorvidt det finnes hindre for at helseforetakene kan drive pasientreiser i egen regi.
Enkelte helseforetak har funnet andre løsninger og benytter såkalte hvite biler. Hvite biler er kjøretøy som tidligere har vært brukt som ambulanser. Bilene er fortsatt registrert/godkjent som ambulanser, slik at det ikke er behov for løyve for disse jf. yrkestransportloven § 20, ifølge regjeringen.
- Sørlandet Sykehus HF har løyve for tre minibusser som drives i regi av helseforetaket.
- Vestre Viken HF har nå fått løyve for 4 turvogner (minibusser) som settes i drift i april i år.
- Oslo universitetssykehus HF har hvite biler som frakter liggende pasienter. Dette er hovedsakelig transport som ellers ville blitt utført med vanlig ambulanse.
- St. Olavs hospital HF har hvite syketransportbiler som transporterer liggende pasienter. Dette er hovedsakelig transport som ellers ville blitt utført med ambulanse.
- Helse Bergen HF har en syketransportbil som transporterer liggende pasienter og regnes som ambulanseturer. Pasientreiser Helse Bergen har i tillegg inngått et samarbeid med Hospitaldrift Transport, en avdeling i samme divisjon som har ansvar for all interntransport. Portørene utfører oppdrag for pasientreiser med en bil i noen få timer på hverdagene for å ta unna transport når det er kapasitetsproblemer med drosjer, og sykehuset ønsker å sikre at pasienter rekker hurtigbåt og lignende
- Finnmarkssykehuset HF har tre hvite biler som primært kjører liggende pasienter. Ved ledig kapasitet kan disse benyttes til sittende pasienter. De hvite bilene er et supplement til ambulanse og drosje.
Egenandeler fører til plikt om drosjeløyve?
Transport med ambulanse er løyvefritt, men slik dagens lovverk er utformet og tolkes av regjeringen, virker Pasientreiseforskriften og Yrkestransportlova sammen slik at OUS-direktør Erikstein kanskje har rett i sin tolkning. Helseministeren skriver nemlig at «Så lenge det mottas oppgjør for transport, for eksempel en egenandel, vil utgangspunktet være at transporten er løyvepliktig.» Høie konkluderer med at «Det er ingen mellomformer mellom løyvepliktig transport og transport med ambulanse. Rammene for egentransport av personer etter yrkestransportloven er stramme.» Helseminister Høie skriver videre at «Ingen har løyve for transport med mindre kjøretøy etter yrkestransportloven § 9, ettersom drosjeløyve er behovsprøvd og kravene for drift ved slikt løyve vanskelig kan oppfylles av helseforetakene. […] Uten løyve kan pasienttransport kun gjennomføres som ambulansetransport som er fritatt fra krav om løyve. Helseforetakene har ikke adgang til å kreve egenandel av pasienter ved slike reiser.»
Regjeringen abdiserer i politikken
Helseministeren forsøker å redusere denne saken til manglende oppfølgning av kontrakter, men kontraktene har ikke ivaretatt helsen til pasientene og individualiserer tapet ved anbudsystemet på enkelte arbeidere. Bruk av anbud som prispress er et politisk spørsmål.
Det ser også ut til å være politikk som ligger bak når helseministeren svarer nei på spørsmålet om sykehusene kan kjøre i egenregi. Han begrunner dette med at «Så lenge det mottas oppgjør for transport, for eksempel en egenandel, vil utgangspunktet være at transporten er løyvepliktig.» Dette er en tolkning av loven som ikke holder mål. Vi har egenandeler i den norske velferden uten at det medfører krav om konkurranse eller at det offentlige ikke kan levere i egenregi. Barnehager og helsetjenester er eksempler på det. Og på tross av at flere sykehus har funnet mellomløsninger, konkluderer ministeren med at «Det er ingen mellomformer mellom løyvepliktig transport og transport med ambulanse.»
Ministeren forteller også at «Samferdselsdepartementet kan gjøre unntak fra kravet om løyve for særskilte slag transporter eller motorvogner dersom det ikke er i strid med internasjonal avtale.» Men hverken EØS-avtalen eller Verdens handelsorganisasjon (WTO) har definert at egenandeler på universelle velferdstjenester krever konkurranseutsetting.
Svaret fra regjeringen og avvisning av at helseforetakene kan drive egen pasienttransport for pasienter som er syke nok til å ha den rettigheten er politisk vedtatt i Norge og tolket av en blåblå regjering. Det er en offentlig tjeneste og det offentlige kan velge å drive selv eller hente inn private aktører, eller en blanding av begge, innen rammen av Lov om offentlige anskaffelser.
På grunnlag av regjeringens svar til Stortinget har flertallet og opposisjonen stadfestet at pasientreiser er en del av et utvidet behandlingsansvar. Derfor ber nå Stortinget regjeringen om å «[…]i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»
Å lage løyve for transport av pasienter i sykehusenes egenregi, slik at man velger det som er best for pasientene, bør være et enkelt grep som de folkevalgte på Stortinget kan be regjeringen gjøre umiddelbart. Pasientene skal ikke bli sykere på grunn av regjeringens trang til å tvinge fram konkurranse og prispress på pasientreiser.