Barnehageprofitt behandles i Regjeringen og i Stortinget høsten 2018

av | okt 26, 2018 | Privatisering

Slik kan barnehagene avkommersialiseres

Funnene er nå så entydige at også regjeringen sier den vil gjøre noe. Aftenposten skrev for eksempel 22.05.2018 at private barnehageeieres oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016.

Spørsmålet er bare hvilke nye tiltak regjeringen ser for seg. Kommersialisering av velferdstjenester er en viktig målsetting i regjeringens Jeløya- erklæring.  Med regjeringens markedsliberalistiske utgangspunkt, blir det særlig viktig at Stortinget følger opp med gode vedtak som kan stoppe den svært lukrative profittvirksomheten i barnehagesektoren.

13.02.2018 gjorde Stortinget disse vedtakene i forbindelse med representantforslag om profittfri barnehage:

Vedtak 460 Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer som kan gi kommunene mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager, samt om det ved et slikt skille kan være formålstjenlig med alternative organisasjonsformer for å drive ideelle barnehager.

Vedtak 461 Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår minst på linje med ansatte i offentlige barnehager, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forslagene og vedtakene i Stortinget er en god start på det som må bli en hel verktøykasse for å sikre at alle offentlige penger som bevilges til barnehagedrift faktisk går til dette formålet. All erfaring viser at når kommersielle konsern slippes inn i velferden, så opptrer de nettopp som kommersielle konsern, med profittmotiv og mål om størst mulig avkastning for eierne.

Stortingets Utdanningskomite har i oktober 2018 til behandling representantforslag om en mangfoldig barnehagesektor der pengene går til barnas beste . Forslagene som fremmes av SV og Rødt er at Stortinget skal be regjeringen:

  1. legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift, for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.
  2. innføre meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager, og fremme forslag til eventuelle nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.
  3. innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges, så må ny eier søke om tilskudd på nytt.

 En gjennomgang av funnene til revisjonsfirmaet BDO og Telemarksforskning viser at vedtakene Stortinget har gjort og forslagene som ligger til behandling er viktige. Det er i skrivende stund uklart om forslagene får flertall. Det er også viktig å minne om at tiltakene som til nå er fremmet kun er en start, på vei til målet om en profittfri barnehage.

 

Rapporter som dokumenterer velferdsprofitt i barnehagesektoren

BDOs rapport Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren fra 7.05.18 viser at:

  1. Det pågår en konsolidering. Større aktører øker sine markedsandeler betydelig. I 2016 hadde seks av de største private barnehageaktørene en markedsandel på til sammen over 30%.
  2. Egenkapitalavkastningen er stabilt høy, og høyere enn Oslo Børs, til tross for at bransjen kjennetegnes av lav finansiell risiko.
  3. Det har vært en betydelig oppbygging av verdier i form av urealiserte eiendomsverdier og egenkapital blant de største aktørene.

Hovedfunnene i Telemarksforsknings rapport Økonomiske resultater i private barnehager 24.04.2018:

  • Høyt kommunalt tilskuddsnivå gir høyere overskudd på kort sikt. For kjedebarnehager gjelder dette også på lengre sikt.
  • Barnehager eid av kjeder har høyere overskudd enn andre barnehager. Det er ingen systematisk forskjell i overskudd mellom foreldreeide barnehager og enkeltstående barnehager eid som aksjeselskap. Det samme mønsteret finner vi for bemanningsgraden, hvor kjedebarnehagene skiller seg ut med flere barn pr. voksen.
  • Nyere barnehager har høyere overskudd enn gamle barnehager. Effekten er tydeligst for de aller nyeste barnehagene.
  • Store kjedebarnehager har bedre økonomiske resultater enn små og mellomstore barnehager. De minste enkeltstående barnehagene har svakere økonomiske resultater enn mellomstore og store barnehager.
  • Høyere andel barn i alderen 0–2 år gir i gjennomsnitt høyere overskudd, men en gjennomsnittlig andel små barn ser også ut til å være kostnadseffektivt.
  • Kommunalt tilskudd er høyere i kommuner med høye inntekter, høy andel kommunale barnehager, små kommunale barnehager og høy bemanning i kommunale barnehager.
  • Store deler av variasjonen i økonomiske resultater er likevel ikke forklart av våre analyser.

 

Sentrale utviklingstrekk i barnehagesektoren:

KONSOLIDERING –  DE STORE HAR BLITT STØRRE
Konsolideringen viser at de kommersielle barnehagekonsernene har kjøpt opp flere mindre barnehager, både ASer og ideelle. Gjennom de siste årene har det vært store endringer i sammensetningen. Antall barnehager som er del av en kjede øker. De fleste nye barnehager eies som aksjeselskap, mens antall barnehager som drives som samvirke eller stiftelser er redusert.

Et viktig funn både i BDO- rapporten og andre rapporter er at de store konsernene har utviklet en kjedemakt  direkte som resultat av finansieringsordningen.. Det er 6 store kommersielle aktører som står for hovedandelen av det som beskrives i BDOs pkt 2 og 3. Rapporten dokumenterer en gevinstrealisering gjennom offentlig finansiert barnehagedrift som ikke kan få fortsette.

STØRRE TILSKUDD ØKER DE KOMMERSIELLES OVERSKUDD
«I alle figurene ser vi igjen at kjedebarnehagene har høyere overskudd, mens det ikke er noen klare forskjeller mellom de ulike kategoriene av enkeltstående barnehager. For alle eierskapstypene øker overskuddet på kort sikt når inntektene øker. Over tid blir effekten mindre. Med andre ord tilpasser kostnadene seg over tid til et høyere nivå… På lengre sikt finner vi at det først og fremst er kjedebarnehagene som øker overskuddet, mens de øvrige barnehagetypene ser ut til å øke kostnadsnivået nesten tilsvarende inntektsøkningen.  For kjedebarnehagene finner vi at et høyere kommunalt tilskuddsnivå gir høyere overskudd ….» (Telemarksforskning skriver s. 17).

Dette kan tyde på at de mindre private barnehagene og de kommunale barnehagene bruker noe tid på å tilpasse seg et nytt tilskuddsnivå, for eksempel den tiden det tar å ansette flere. Når tilpassingen er gjort brukes pengene i barnehagen.

STORE OVERSKUDD KAN HINDRE KVALITET I BARNEHAGENE
En kommune som har økonomisk handlingsrom til å satse på kvalitet i barnehagen får det til i de kommunale barnehagene og i de mindre private (forutsatt god drift), men får økt overskudd i kjedebarnehagene med på kjøpet. Kommunene  har langt bedre ting å bruke pengene til, for eksempel skole og eldreomsorg. De store overskuddene i den kommersielle barnehagesektoren kan bli en bremsekloss for kvalitetsarbeid i barnehagene og gjøre at kommunene ikke vil prioritere barnehage. Fra før vet vi at finansieringssystemet fører til sentralisering innad i kommunene til færre enheter. Telemarksforskning viser at kjedebarnehagene tjener mest der kommunen har romslige økonomiske rammer for barnehagedrift. (side 19):

«Analysene viser at forskjeller i kommunalt tilskuddsnivå har betydning for årsresultatet, men da i all hovedsak for kjedebarnehager. Mer presist så finner vi at når tilskuddsnivået er høyt, så tilpasser de enkeltstående barnehagene dette ved å ha høyere kostnader, mens kjedebarnehagene i større grad øker overskuddet. Når inntektene er lave, presses alle barnehagetypene til et lavere kostnadsnivå og forskjellene som følge av eierskap blir mindre i både kostnader og årsresultat.»

Tiltak for å stoppe den store profitten i de kommersielle barnehagene må ikke bli et race mot bunnen i barnehagesektoren. NHO argumenterer bla.  i høring til Stortinget 11.10.18, med at overskudd hos de kommersielle konsernene tilsier at de andre barnehagene ikke drives effektiv nok. Det er mange årsaker til at denne argumentasjonen ikke holder mål:

  • I Telemarksforskningsrapport går det for eksempel klart frem at kjedebarnehagene har flere barn per voksne.

Fra andre arbeider vet vi at:

  • De private barnehagene fortsatt får utbetalt mer i pensjonstilskudd enn det de har i faktiske pensjonskostnader. Det er hos de kommersielle kjedebarnehagene at denen differansen er særlig stor.
  • Lønnen er i gjennomsnitt dårligere i de private barnehagene, når en ser bort fra lederlønninger.

Ingen av de nevnte rapportene gir en gjennomgang av kvaliteten i barnehagetilbudet. Metodene som til nå er brukt til kartlegging av barnehagene er antagelig også lite egnet til å si noe om kvalitet.  Måling og telling er bedre verktøy i forretningslivet enn i velferdstjenestene, det er derfor barnehage aldri burde blitt gjort til butikk i utgangspunktet. I tillegg er det behov for mer arbeid som kan dokumentere lønns, pensjons- og arbeidsvilkår i de private barnehagene generelt, og i de kommersielle kjedebarnehagene spesielt. Agenda Kaupang viste i en rapport gjengitt i Aftenposten 28.04. 2018 at kommunene etter 2013 har hatt tilsyn med bruken av offentlige tilskudd i bare 1 prosent av de private barnehagene og at en av de spørsmålene som ikke er avklart er om barnehagene følger opp bestemmelsene om at «lønnen til de ansatte kan ikke være «vesentlig lavere» enn det som er vanlig i kommunale barnehager».

I Agenda Kaupangs rapport «Kommunene som lokal barnehagemyndighet» fra 2015 er  hovedkonklusjonen at kommunene er gitt få verktøy for å sikre kvalitet i barnehagene:

  • Det mangler håndfaste krav til kvalitet i barnehageloven og forskrifter til loven. Det er verken stilt krav til bemanning, bygninger, arbeidsmetoder eller rutiner for kvalitetskontroll. I den grad kommunene prøver å benytte skjønn, blir de stoppet av jurister.
  • Det mangler realistiske virkemidler for å sikre etterlevelse av barnehagelovens krav til tjenesten. Kommunens eneste virkemiddel er stenging av barnehagen, og det passer bare i de mest alvorlige sakene.

Blant virkemidlene kommunene i studien bak Kaupangs rapport etterlyste var rett til å avkorte tilskudd ved uakseptabel/ulovlig lav kvalitet. Fra august 2018 er det innført en bemanningsnorm i barnehagene. Det gjenstår å se hva konsekvensene av den vil bli. I en rapport konsulentselskapet Rambøll har gjort for Utdanningsforbundet fremgår det at barnehagene i 2017 er langt unna å oppfylle bemanningsnormen, som krever en ansatt per tre småbarn eller seks storbarn. Av 2261 observasjoner var det i 51% mer enn tre barn per ansatt i småbarnsgruppene og det var mer enn seks barn per voksen i 31% av observasjonene i storbarnsgruppene. I en av fem observasjoner var det ikke pedagogisk personale til stede.

I Klassekampen (KK) 22.10.18 intervjues Monica Seland (førsteamanuensis på høgskolen for barnehagelærerutdanning i Trondheim). Seland har forsket på gruppestørrelse og kjenner igjen funnene i Rambølls rapport. I loven i dag er det krav om at barnehagen skal ha minst en pedagogisk leder per 18 storbran og 9 småbarn. Rapporten viser imildertid at gruppene blir større jo større kommunen og barnehagen er. I 29 % av observasjonene er gruppene større enn 9 for de små barna. I 20% av tilfellene større enn 18 for de store, skriver KK. KK siterer Seland: «-Kvalitet i barnehage handler om kvalitet i relasjoner, mellom barn og ansatte, og barn og barn. Skal du få til gode relasjoner er gruppestørrelse og bemanningstetthet helt avgjørende. (   )»

LAV FINANSIELL RISIKO
Når BDO dokumentere at det er lav finansiell risiko i barnehagesektoren så betyr det at barnehage regnes som en sikker investering av kapital. BDO skriver at den private barnehagesektoren var relativt upåvirket av finanskrisa (s16).

Barnehage regnes som en sikker investering, særlig i områder med stabil eller økende befolkning, fordi det alltid vil være behov for barnehageplasser. (I kommuner 5000- 9999 innb. Er det 44,3% private barnehager, i kommuner 10.000-19999 er det 55,1% private barnehager, så øker det oppover, over 100.000 innb. er tallet 59,7% private).Og viktigst; det regnes som en sikker investering fordi det følger en garanti om offentlig finansiering hvert år. Og den offentlige finansieringen regnes som gunstig. Den gir muligheter til å realisere gevinster, konsernmodellen utvider mulighetene for å drive skatteplanlegging og også å føre verdier ubeskattet ut av landet. Alt dette er pr. i dag lovlig, selv om det er i gråsonen for barnehagelovens formulering om «rimelig avkastning». Det underbygger at det er behov for at Stortinget utformer treffsikker politikk.

I mai 2018 kjøpte oppkjøpsfondet Altor en majoritetsandel i Gnist Barnehager. Dagens Næringsliv (DN) skrev: «Altor forvalter en egenkapital på over 55 milliarder kroner og har nå blinket ut barnehagesektoren som sitt neste satsingsområde.  (  )  Gnist Barnehager, (  ) driver 17 barnehager i Møre og Romsdal, Trøndelag og Hordaland.» I samme artikkel skrev DN: «En undersøkelse DN gjennomførte av fem selskaper som i løpet av 2016 solgte barnehager til Læringsverkstedet, viste at de til sammen satt igjen med en gevinst på rundt en halv milliard kroner etter salget

Barnehagesektoren er med andre ord svært attraktive investeringsobjekt, også for rene finansielle oppkjøpsfond som Altor. Oppkjøpsfond har bare har et formål: å hente ut størst mulig profitt til eierne. DN beskriver det slik i nevnte artikkel: «Oppkjøpsfond tar som regel en betydelig eierandel i et selskap for så å gjennom aktiv eierstyring prøve å synliggjøre verdiene i selskapet. Fondet vil ofte presse på for å legge om selskapets strategi for å bedre lønnsomheten og virksomhetens verdi.»  Oppkjøpsfond har vanligvis en tidshorisont på 3-10  år på sine investeringer. De selger seg ut igjen når de ikke ser videre potensial for å øke virksomhetens verdi og de får et tilbud de er fornøyd med.  Det er utrolig,  men dessverre sant at internasjonale oppkjøpsfond, som det svenske Altor, nå eier norske barnehager.

STATEN TAPER SKATTEINNTEKTER
Barnehagen som selges er ofte bygd opp med gunstige vilkår (offentlige investeringstilskudd, billig tomt og eiendom), fordi kommunene har ønsket barnehageetablering velkommen. Markedsverdien på barnehagen ved salg er nært knyttet til fremtidige inntektsmuligheter, dvs. sikker gunstig offentlig finansiering.

I konsernmodellen med holding-selskaper finnes utstrakt mulighet for (lovlig) skatteplanlegging og flytting av penger ut av Norge. BDO- rapporten oppgir 3 måter å tjene penger i konsernmodellen på, 1) inneha mange roller i konsernet og ta ut lønn/styrehonorar for alle, 2) omdisponering av inntekter eller andre ressurser til andre formål, 3) Internhandel. Det er høy gjeldsandel i privat barnehagesektor og selskapene låner også penger internt i konsernet. Dette gir gunstigere rentebetingelser og finansielle kapitalinntekter til eierne. Det tas også opp lån med sikkerhet i barnehagene som kan investeres i andre sektorer. Kjent er det at eierne av Trygge Barnehager AS for eksempel har opprettet en slags internbank for barnehagevirksomheten der de investerer i obligasjoner, fast eiendom og oljevirksomhet som de tapte 241  millioner på i 2017.    

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.