Publisert i Dagsavisen oktober 2018
Helene Bank, spesialrådgiver For velferdsstaten
Det finnes et handlingsrom som kan brukes til å innføre andre løsninger enn anbudskonkurranse.
Fredag 12. oktober skriver Dagsavisen om hvordan ansatte i kommersielle sykehjem taper årlig lønn, noen over 84.000 kroner, sammenlignet med ansatte i kommunale sykehjem. Det høye beløpet skyldes lønnsforskjeller mellom kommersielle og kommunale sykehjem. Mange av de ansatte må ta ekstrajobber for å spe på inntekten.
I tillegg fremgår det at de ansatte pålegges ekstraoppgaver innen blant annet renhold. De fleste har ikke fagbrev i renhold og derfor kan redusert kvalitet på renholdet for beboerne, som ofte er skrøpelige og syke, være resultatet. I tillegg stjeler ekstraoppgavene tid fra pleie- og omsorgsoppgavene, noe som selvsagt også går utover kvaliteten.
Helsebyråd Tone Tellevik Dahl sier i samme artikkel at når kontraktene med dagens 14 kommersielle sykehjemsaktører i Oslo går ut, så ønsker ikke kommunen nye anbud med kommersielle aktører. Dette er i tråd med samarbeidsavtalen Byrådet i Oslo styrer på grunnlag av. Det som likevel gir grunn til bekymring for oss som ikke ønsker anbud i sykehjemsektoren, er at Tellevik Dahl også sier: «Vi ønsker kun kontrakter innenfor ideell sektor. Hvis vi får gjenvalg, vil de kommersielle sakte, men sikkert bli erstattet enten med kommunal drift eller lyst ut for private, ideelle aktører.»
Formuleringen «å lyse ut» brukes vanligvis om anbudskonkurranser. Selv om slike anbudskonkurranser skulle forbeholdes kun ideelle organisasjoner så vil raskt konkurransemekanismene slå inn. Da vil fortsatt ansattes arbeids-, lønns- og pensjonsbetingelser presses og de ideelle vil måtte konkurrere om å levere kvalitet til lavest mulig pris. Siden kvalitet er så vanskelig å måle, vinner som kjent ofte pris. Å innføre et marked av ideell som skal konkurrere om avtaler med kommunen, vil som annen konkurranseutsetting virke negativt for samarbeid på tvers. Nye løsninger og godt utviklingsarbeid vil bli «forretningshemmeligheter» som kan utgjøre det fortrinnet som sikrer seier i neste anbudsrunde.
I samarbeidsavtalen står det at «Disse partier er enige om ikke å legge ut driften av sykehjem på nytt anbud for kommersielle aktører når eksisterende kontrakter utløper». Det står ikke at ideelle må konkurrere gjennom anbud. Helsebyråden sier i samme artikkel at byrådet ønsker å «bruke hele handlingsrommet vi har til rådighet».
Både i reglene om offentlige anskaffelser og i EUs anskaffelsesdirektiv ligger det et handlingsrom som kan brukes til å innføre andre løsninger enn anbudskonkurranse.
Det er i hovedsak tre måter ideelle kan få tilstrekkelig forutsigbare rammer til å bidra innen offentlig velferd:
Utvidet egenregi. En juridisk betenkning av professor Christoffer C. Eriksen (2015) «Kommuner og egenregi», konkluderer med at det er et stort handlingsrom for å bruke egenregi både med offentlig eide og ikke-kommersielle aktører. Det finnes enkle krav for at egenregi kan benyttes.
Direkte anskaffelser. Ved offentlig myndighetsutøvelse kan direktekjøp velges. Offentlig myndighetsutøvelse innebærer mulighet for bruk av tvang. Slike direkteanskaffelser kan skje fra både ideelle og kommersielle aktører – men det offentlige kan velge å bruke bare ideelle. Dette er bekreftet ved dom i Oslo byfogdembete (Saksnr. 16-126305TVI-OBYF) når det gjelder barnevern, og i utredning fra Virke Ideell (16.11.2016) «Offentlige innkjøp av helse- og sosialtjenester fra ideell sektor». I mange sykehjem bor det personer med sykdom som kan gjøre at myndighetsutøvelse kan bli nødvendig for å sikre pasienten et forsvarlig tilbud.
Statsstøttereglene. Statsstøttereglene omfatter konkrete, statsfinansierte, varige oppgaver som deles ut ved løyve og etter godkjenning av det offentlige. I forbindelse med lovverk for finansiering av barnehager i 2012 (Prop. 98 L (2011–2012), refererer regjeringen til EØS’ overvåkningsorgan ESA. Betingelsene for at det offentlige kan velge å finansiere varige eller langsiktige kontrakter med private aktører oppgis å være at:
«Regelverket, inklusive bestemmelser som skal sikre at offentlige tilskudd går til barnehageformål som ble foreslått i høringsnotatet, regulerer barnehagedriften på en slik måte at det er lite rom for kommersielle tilpasninger. ESA konkluderer derfor med at barnehagedrift slik den nå vil bli regulert i Norge, i utgangspunktet er av ikke-økonomisk karakter. Det er ingen grunn til at ikke sykehjem kan drives av ideelle på samme vilkår, at det ikke er rom for kommersielle tilpasninger. Videre, som ESA skrev i samme brev til regjeringen i 2012, at det krevde et regelverk som sikrer at institusjonene «…ikke blir økonomisk overkompensert i strid med regelverket om offentlig støtte under EØS-avtalen.»
Oslo kommune har allerede tatt viktige kamper for ideelle aktører, og vunnet. Sist i Borgarting lagmannsrett (2018-06-29, LB-2018-37955). I dommen gir retten en definisjon av hva som kan regnes som en ideell aktør. Saken dreide seg om et kommersielt selskap som klagde på å være utelatt fra en anbudsrunde med ideelle, fordi de hevdet å selv være en ideell organisasjon. I begrunnelsen for hvorfor selskapet ikke fikk medhold oppga retten blant annet:
«På tidspunktet for vurdering av kvalifikasjonssøknaden var PRK 100% eid av Incita Holding AS, og inngikk i et konsern av kommersielle selskaper som leverer helse- og sosialtjenester med profittformål.»
Skal det offentlige klare å ivareta ideelle aktører som et supplement innen velferdsordningene, og på en måte som styrker samarbeid framfor konkurranse, må det skje uten anbud. Helsebyråden må da «bruke hele handlingsrommet vi har til rådighet».