Nyhetsbrev 11/2020

1. For velferdsstaten med ønsker for det nye året
2. Velferdsutvalget og den trange velferdsdebatten
3. Ny database gir innblikk i pengebruken i norske barnehager
4. Heltid gir bedre smittevern
5. Video og podcast – NPM-seminar: Skal vi virkelig gjøre det på denne måten?

2020 ble et helt spesielt år. Fra før har forskjellene i Norge økt drastisk under denne regjeringens skattekutt, innstramninger i offentlige ytelser og svekking av arbeidsmiljøloven. Under Solberg-regjeringen har både markedsretting og privatisering økt, som varslet i Granavolden-plattformen.

Regjeringens krisehåndtering av pandemien var helt fra starten både kamp mot smittespredning og behandling av krisepakker. Opposisjonen i Stortinget tok raskt grep for at regjeringen ikke skulle erklære unntakstilstand og styre eneveldig. Likevel, krisepakkene har systematisk rammet vanlige arbeidsfolk og mange småbedrifter hardt, mens et lite flertall av eiendomsspekulanter og andre har tjent godt. Slik sett har koronadugnaden blitt en klassekamp.

Solberg-regjeringen har samtidig med sin krisehåndtering tatt stormskritt i å føre vårt samfunn i retning av enda mer privatisering, markedsstyring og sentralisering. Inkludert å legge stadig mer ansvar på kommunene uten medfølgende bevilgninger. Mens Norsk Industri fikk egne ordninger for arbeidsimport med begrenset karantene, stenges småbedrifter og arbeidsledige permitterte rammes.

Det blir mye å rydde opp i etter valget 2021. For velferdsstaten har søkt å bruke dette året til å sette fokus både på krisetiltakenes og regjeringens markedsretting og skjeve fordeling. Vi har også søkt å legge grunnlag for ny politikk for et samfunnsbarnevern og mot konkurransetvang i barnevernet. Vi har gitt innspill til og problematisert endring av finansieringsmodell, bemanningsnorm og tilsyn i barnehagesektoren. Vi har arbeidet med utfordringene for norsk og svensk eldreomsorg. Regjeringen ser til Sverige når den vil privatisere eldreomsorgen, blant annet gjennom brukervalg. Det advarer For velferdsstaten mot. I tillegg har vi belyst konsekvensene av regjeringens gjentatte forsøk på å innføre EUs jernbanepakke 4 i norsk rett, samt hvordan jernbanereformen vil påvirke de ansatte og passasjerene.

Samtidig virker det som om dagens opposisjon er klar for å bryte med den eksisterende markedsliberalismen. Det kan danne grunnlaget for ny politikk etter valget 2021. Slik ser vi lyst på året som kommer. Vi ser fram til tett samarbeid med gode krefter om alternativer til markedstenkning, med tillitsreform som kan gi ansatte i førstelinjene og innbyggerne makt i utvikling av vår felles velferd, og hvordan vi kan få til langsiktig samarbeid med rammer for ideelle aktører, uten ideologisk konkurransetvang.

Fra 1. januar 2021 er Linn Herning tilbake som daglig leder i For velferdsstaten.
Vi ønsker alle en riktig god jul og alt godt for det nye året som kommer.

Linn Herning, Cathrine Strindin Amundsen, Julie-Isabell Løvdal, Elin Skrede og Helene Bank

Velferdstjenesteutvalget la frem sin NOU 2020:13 1. desember, med høringsfrist 15. mars 2021. Ekspertutvalget ble nedsatt etter at Stortinget ba om en utredning av pengestrømmene i velferdstjenestene. I utredningens innledning blir det klart at det har stått strid om mandatet. Regjeringen avklarte striden ved å slå fast at «Spørsmålet om hvorvidt tjenesteproduksjon i offentlig regi bør utvides eller reduseres i forhold til dagens situasjon, er ansatt å ligge utenfor utvalgets mandat.» Regjeringens premiss er altså at kommersielle aktører fortsatt skal drive offentlig finansierte velferdstjenester.

Etter ekspertutvalgets utredning går derfor debattene om superprofitt, markedssvikt og hvordan måle avkastning hos kommersielle aktører. Både utvalgsleder Kåre Hagen, NHO og Civita var raskt ute. NHO skrev i DN før framleggelsen at det er «på tide å legge vekk usaklig stråmannsretorikk om private aktører i velferden. Utvalgsmedlem Gøril Bjerkan rettet dagen etter krass kritikk mot både framleggelsen og at utvalget ikke var orientert om den i samme avis. «Vi gir ingen avklaring «en gang for alle» om superprofitt for private velferdsleverandører», skrev hun. NHO fikk også svar på tiltale av For velferdsstatens Linn Herning, som påpekte at hele deres innlegg er basert på en stråmann.

For velferdsstaten skriver i kronikken «Den trange velferdsdebatten» at dette er diskusjoner egnet for økonomer og ekspertutvalg. Politikerne, derimot, må ikke miste innbyggernes velferd av syne. Privatisering, kommersialisering og markedsretting fører til en rekke problemer. Utvalget svarer ikke på om det er mulig, formålstjenlig eller samfunnsøkonomisk fornuftig å løse problemene med mer kontroll. Velger man kontroll- og reguleringsstrategien, må man også forholde seg til styringskostnadene og konsekvensene for tjenestene. Alt annet er uredelig.

Ved hjelp av statlig registrerte tall har Fagbladet siden mai i år gransket pengebruken til hundrevis av barnehager, og opprettet en åpen database, kalt «Barnehagesjekken», der man enkelt kan søke opp og få oversikt over økonomien i «sin» barnehage. Databasen ble lansert med tall fra 2018, men oppdateres med tall fra flere år.

Fagbladet har allerede publisert flere saker om problematisk pengebruk i private barnehager siden de lanserte sjekken i begynnelsen av desember. Interesseorganisasjonen for private barnehager, PBL, hevder tallene i Fagbladets database er «utdaterte» og det feilaktig gis et inntrykk av at private barnehager ikke bruker tilskudd i tråd med formålet.

Det er vanskelig å forstå hvorfor PBL mener tall fra 2018 er utdaterte. At offentlig finansierte Norlandia-barnehager har betalt skyhøy husleie til seg selv, blir ikke mindre problematisk bare fordi det skjedde i 2018. At Gnist- og ULNA-kjedene valgte å prioritere egen fortjeneste i 2018 framfor å innfri bemanningsnormen, er ikke utdatert informasjon, men gir tvert imot viktige innblikk i konsernenes prioriteringer. Bemanningsnormen ble innført fra 1. august 2018, men barnehagene ble gitt ett års frist med å innfri den. En rapport fra Telemarksforskning har vist at de store kjedene tradisjonelt har hatt lavere bemanning og høyere fortjeneste enn andre typer barnehager. Hvorvidt kjedenes praksiser er i tråd med loven, vil eventuelt slås fast gjennom økonomisk tilsyn. Tallene i «Barnehagesjekken» er uansett verdifull informasjon for både samfunn og familier og bidrar til en åpenhet også PBL sier de ønsker.

To nesten likelydende lederartikler i Haugesunds Avis og Harstad Tidende 1. desember ga feil opplysninger om hva For velferdsstaten har skrevet om smittevern i eldreomsorgen. For velferdsstaten har aldri skrevet at «det er påvist større smitterisiko på privateide enn kommunale sykehjem».

I svarinnlegget «Heltid gir bedre smittevern» forklarer Cathrine S. Amundsen at det For velferdsstaten har gjort er å påpeke at organiseringen og ledelsen av eldreomsorgen påvirker kvalitet og smittevern. Mer heltid og en styrking av den offentlige eldreomsorgen, er helt nødvendig. Erfaringen fra land som har gjort eldreomsorg til marked i et konkurransesystem, er at dette ikke gir mer heltid, snarere tvert imot.

En temadag om konsekvenser av økonomiske styringsprinsipper og New Public Management i våre offentlige tjenester.

Seminaret ble gjennomført 11. november 2020. Flere av arrangørene, deriblant For velferdsstatens Helene Bank, skrev i forkant av seminaret dette innlegget (Forskersonen 2.11.20), der de påpeker at det har sin pris å styre offentlige tjenester etter markedsprinsipper.

Konferansens program finnes her, med lenker til podcast og videoer til sesjonene og enkeltinnledninger fra forskere, praktikere i førstelinja, brukerorganisasjoner, fagbevegelse og stortingspolitikere under fire temapaneler.

For velferdsstatens personvernspolicy for nyhetsbrev og annen informasjon kan leses på våre hjemmesider.