Mindre, lokale eierskap og ideelle eierskap presses ut når velferden kommersialiseres og finansaktører inntar markedene. For velferdsstatens systemkritikk retter seg mot privatisering av offentlig finansierte velferdstjenester, som tilrettelegger for dette. Likevel er det aktørene som over tid viser seg å tape i konkurransen, eiere av enkeltstående eller små lokalt baserte barnehager, som hevder seg truffet (DN 16. juni).

Finansialiseringens ansikter i norsk velferd derimot, har til nå vært tause.

Finansialisering er uttrykk for at finansielle investorer, som PE-fond (oppkjøpsfond), hedgefond, pensjonsfond, eiendomsselskaper og banker, vokser i velferdstjenestene. Det skjer internasjonalt i større omfang enn i Norge, men Velferdstjenesteutredningen viste at Norge omfattes av samme tendens. Innenfor den privat drevne velferden fant de en forskyvning fra mindre norske foretak til større norskeide konsern og noen helt eller delvis utenlandsk eide konsern.

Av 17 utenlandske aktører var fem PE-fond, hvorav flere er registrert i lavskattland.

De er tungt inne i barnevernet og også i helse- og omsorgssektoren. Velferdstjenesteutvalget fant at de ideelle leverandørene har fått en mindre andel av velferdstjenestene som drives av private. På alle tjenesteområdene, unntatt friskolene, har konsernorganiserte, kommersielle aktører økt sin andel av de totale tjenesteleveransene.

Verdens største infrastrukturfond, kanadiske Brookfield, kjøpte i 2022 barnehageeiendommer fra noen av de største kommersielle barnehagekjedene. Eiendommer kjedene har ervervet på svært gunstige vilkår fra det offentlige.

I pressemeldingen skrev Brookfield at investeringen ga: «Sterk og forutsigbar, lav-risiko, inflasjonssikrede pengestrømmer støttet av AAA-offentlig finansiering». AAA betyr «ekstrem sterk evne til å møte sine finansielle forpliktelser». «Sale and leaseback»- avtalene eierne har inngått forutsetter at det offentlige fortsetter å bevilge penger til høye husleier. Skal det ikke gå ut over barnehagedriften, må det offentlige dekke kostnaden. Det er elendig bruk av offentlige penger og dårlig samfunnsøkonomi.

I klartekst betyr nemlig Brookfield sin beskrivelse at det ikke finnes noen sikrere betaler for internasjonale finansinvestorer, enn det norske folk sin betaling av skatt og vår felles nasjonalformue, organisert i en velferdsstat.

At barnehageeiere har flyttet til Sveits etter eiendomssalgene, burde også provosere norske næringslivsaktører som tar reell risiko i reelle markeder.

Barnehagekjedenes forretningsmodell er utbredt blant annet i europeisk sykehjemsindustri og eksisterer i alle land i alle velferdssektorer politikere åpner opp. Det er dette vi advarer imot i rapporten «Den internasjonale velferdsprofitten og bendelormsøkonomien». Over tid mister myndighetene kontroll over bevilgningene.

Å bevilge mer penger til bedre tjenester kan like gjerne forsvinne i komplekse konsernstrukturer og forretningsmodeller. Både befolkningen og små barnehageeiere taper på det.

…

Skrevet av Cathrine Strindin Amundsen, nestleder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 19.6.2023