Drep meg, konge, men ikke med propagandagrøt.
Det skal ha vært en majestetsfornærmelse som fikk Harald Hardråde til å nesten kvele skalden Snegle-Halle med stadige mengder grøt. Dette fikk skalden til å utbryte: «Drep meg herre konge, men ikke med grøt!»
I lokalvalget fortsetter høyresiden forsøket på å kvele debatten om privatisering av velferd med uendelige mengder propagandagrøt bestående av språklig skjønnmaling, historieomskriving, faktafornektelse og konsulentrapporter. Da jeg nylig leste om Høyres storbypolitikk på nett var artikkelen avbrutt av hele åtte reklamer for NHO Geneos propagandasentral velferdsmiks.no. Høyre har privatisering av velferd som to av sine fem viktigste saker i kommunevalget, eller «valgfrihet» og «slippe alle gode krefter til» som de kaller det. Om ikke noen klarer bryte igjennom, vil høyresidens kvelningsforsøk lykkes.
Derfor roper de opp som fornærma majesteter hver gang noe prøver. Ingen må få påpeke at keiseren er naken! Siste runde kom da vi i For velferdsstaten lanserte rapporten «Den internasjonale velferdsprofitten og bendelormøkonomien» der min kollega, Cathrine Strindin Amundsen, har samlet internasjonale erfaringer med privatisering av velferd til kommersielle aktører. Bendelormøkonomi-begrepet er inspirert av en rapport utgitt av den globale fagforeningsføderasjonen Public Service International (PSI) som viser konsekvensene av finansbransjens inntog i velferden. Der advares det mot at de finansielle forretningsmodellene som finnes i europeisk sykehjemsindustri (og norske barnehager!) er så intrikate at offentlig kontroll med pengebruk så å si er umulig.
At det offentlige mister kontroll over velferdskronene, men også over kvaliteten og arbeidsvilkårene, går igjen. I rapporten skriver vi også om den svenske boka «Hemtjänstmaffian» som kom ut i 2021. Aftonbladet skrev da at heller enn valgfrihet og et selvregulerende marked så har «hjemmetjenesten blitt en tumleplass for kriminelle, slavelignende arbeidsvilkår og menneskehandel». (red. overs.) Da Solberg-regjeringen foreslo ny godkjenningsmodell for fritt brukervalg, blant annet for hjemmetjenestene, var det etter modell fra Sverige.
Som keisergarden er norske Aftenposten og DN mest opptatt av å skyte budbringerne, og mener at vi forsøpler, polariserer og vulgariserer debatten. Men rapporten viser til en reell situasjon der noen aktører faktisk er ute etter å snylte på vårt skattefinansierte og tillitsbaserte velferdssystem. Dette gjelder ikke alle private aktører, men mange nok til at man må se på det som et systemproblem. Bendelormøkonomi er et språklig bilde på et system der man ikke har kontroll på at bevilgningene til velferd vil nå tjenestene.
Noen mener vi ber om bråk og avsporinger når vi tar i bruk slike begreper. Men vi som følger denne debatten tett vet godt at det ikke er språkbruken, men vår godt dokumenterte kritikk som provoserer. Sist vi ble sammenliknet med Trump, var det fordi vi hadde gjort en nitid gjennomgang av høyresidens misbruk av Velferdstjenesteutredningen (NOU 2020:13). Sjekk gjerne vårt notat «Avlyser velferdstjenesteutredningen debatten om velferdsprofitt?» neste gang en høyrepolitiker siterer derifra.
Det er ikke enkelt å fremme systemkritikk i en offentlighet der personlig fornærma er blitt en akseptert debattform i alle sammenhenger. Men kommersielle velferdskonsern og deres våpendragere er verken uskyldige ofre eller eneveldige konger. Det er lov å si imot. Så får man heller tåle litt skittstorm. Det er forsvaret av vår solidariske velferdsmodell verdt.
…
Kommentar av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Klassekampen 20.6.2023
Illustrasjon: Knut Løvås
